Den amerikanske psykologen Edward Lee Thorndike (1874‒1949) var opptatt av hvordan dyr lærer å løse problemer. I doktoravhandlingen fra 1898 beskriver han et nå klassisk eksperiment.
Dyrene han studerte – i de fleste tilfeller katter – ble plassert i et spesiallagd «problembur». Det var designet slik at kattene kunne åpne døren til buret om de dro i en snor eller tråkket på en bryter. For å friste og motivere den sultne katten til å forsøke å komme seg ut, plasserte Thorndike mat utenfor inngangen.
Effektloven
Den første gangen en katt ble plassert i buret, gjorde den mye forskjellig og klarte til slutt å åpne buret ved en tilfeldighet. Når katten ble satt i samme situasjon igjen og igjen, klarte den stadig raskere å komme seg ut. Til slutt forstod katten hva som førte til at buret åpnet seg, og utviste den riktige atferden med en gang.
Thorndikes funn viser at et dyrs atferd formes av følgene atferden får. Atferd styrkes eller svekkes avhengig av konsekvensene. Når katten fikk mat utenfor buret, fungerte dette som en positiv forsterkning som økte sjansen for at katten senere gjentok atferden. Thorndike omtalte dette som effektloven.
En forsterket forbindelse
Et vellykket resultat styrker ifølge Thorndike den opplevde forbindelsen mellom en handling og en konsekvens. Hvis en handling i stedet fikk negative konsekvenser, som for eksempel at katten hadde blitt skremt når den kom ut av buret, ville dette svekket sannsynligheten for at katten gjorde det samme igjen.
Thorndike regnes sammen med Ivan Pavlov som grunnleggeren av moderne atferdspsykologi, og har betydd mye for forståelsen av hvordan dyr og mennesker lærer.
Her følger en videosnutt om Thorndikes klassiske katteeksperiment:
Kilder
McLeod, S. (2007). Edward Thorndike. Hentet fra Simplypsychology.org.
Teigen, K. H. (2004). En psykologihistorie. Bergen: Fagbokforlaget.
Thorndike, E. L. (1898). Animal intelligence: an experimental study of the associative processes in animals (Psychological Review Monograph Supplements, No. 8). New York: Macmillan.
