I år kommer vi trolig til å bruke fem prosent mer på julegaver enn fjor. Julehandelen koster oss omlag 53 milliarder kroner, ifølge hovedorganisasjonen Virke. Til sammenlikning består det totale norske bistandsbudsjettet for 2015 av rundt 32,5 milliarder. Vi bruker altså nesten dobbelt så mye på iPad til minstemann som på å bekjempe hungersnød og hjelpe krigsofre.
Hvor mye julekos får vi egentlig for disse pengene? En amerikansk studie fra 2002 gir oss en pekepinn. Psykologene Tim Kasser og Kennon Sheldon stilte et utvalg amerikanere i alderen 18 til 80 år spørsmål om julevaner, pengebruk og hva de syntes var viktigst for en god jul. Av resultatene fremgikk det at deltakerne generelt sett hadde en god jul:
- Folk var lykkeligere i jula enn resten av året.
- Inntekt og utdanning hadde ingenting å si for julegleden.
- Kvinner meldte om mer stress i jula enn menn gjorde.
- Men et betydelig mindretall – nær en av ti deltakere – mistrivdes i jula.
Spørreundersøkelsen tok så for seg de mer materialistiske sidene. Er det pengebruk som gir en god jul? Nei, tvert imot:
- Personer som anså det å gi og få gaver som særs viktig, uttrykte mindre juleglede og mer negative følelser.
- Kvalitetstid med familien hadde sterkest sammenheng med følelsen av en god jul.
De som brukte ekstra stor andel av pengene sine på jul, eller satt igjen med kredittgjeld etter jula, hadde ikke noen bedre jul en de som ikke brukte slike summer. De som mottok julegaver av svært høy verdi i forhold til eget inntektsnivå, ble mer negativt innstilt til julefeiringen. Et siste interessant funn var at de som var opptatt av miljøvennlig forbruk, hadde en særlig god jul.
Hva kan vi lære av en slik studie? Den føyer seg inn i forskning som tyder på at det lønner seg å senke skuldrene og finne julefreden. Ikke stress unødig med julegavene, ikke bekymre deg over om du gir nok, eller gir mindre enn du får. Ro ned pengebruken, den gode jula kan ikke kjøpes. Bruk juleferien til å slappe av med dine nærmeste.