• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En studie av glorie-effekten

Vil mennesker vi synes er fysisk tiltrekkende, også virke smarte og trofaste, uten at vi egentlig har grunnlag for karakteristikken? Glorie-effekten tyder på at svaret er ja.

GLORIE-EFFEKTEN: Prinsippet om glorie-effekten brukes blant annet i reklamebransjen. Effekten ble popularisert av psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson. Foto: Eric Vondy / Flickr.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 22.11.14

Den såkalte glorie-effekten (eller halo-effekten) går ut på at det generelle inntrykket vi får av en person, som for eksempel hvor pen eller snill vi synes personen er, påvirker hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder, som om han eller hun er dyktig eller har en tiltalende dialekt.

Uttrykket «halo-effekt» ble først brukt av den amerikanske psykologen Edward Thorndike (1874–1949) i 1920. Thorndike kom på denne tiden frem til at generaler i hæren bedømte spesifikke egenskaper hos soldater i mer positivt lys hvis de hadde et generelt inntrykk av at de var flinke.

Ved University of Michigan i 1977 utførte psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson det som har blitt en klassisk studie av «halo»-effekten. De undersøkte om effekten ikke bare oppstår når egenskaper er vage og vanskelige å bedømme, men også kan overføres til egenskaper man lettere kan danne seg et inntrykk av.

118 studenter ble bedt om å evaluere en foreleser på grunnlag av et videointervju. Noen av studentene fikk se en foreleser som fremstod som sympatisk, entusiastisk og oppriktig interessert i studentenes intelligensnivå og motivasjon. Den andre gruppen studenter fikk se den samme foreleseren fremstå som mer kald og usympatisk. Etterpå skulle de bedømme hvorvidt foreleseren var sympatisk eller ei, og hva de syntes om foreleserens utseende, aksent og manerer.

De som hadde sett den sympatiske foreleseren, rangerte ham som mer attraktiv og med bedre manerer og en penere aksent. Studentene som så den usympatiske foreleseren, rangerte ham som mindre attraktiv, og med dårlige manerer og en mer irriterende aksent. Resultatene viste altså at hvor snill og sympatisk foreleseren fremsto, også påvirket hvor fysisk attraktiv han var, og hvordan aksenten ble opplevd av studentene, selv om det var den samme foreleseren med samme utseende og aksent som opptrådte i begge videosnuttene.

Effekten går også mange veier: For eksempel vurderes høye og pene mennesker som mer intelligente. Her er et videoklipp som demonstrerer halo-effekten:

Prinsippet om glorie-effekten utnyttes ofte, blant annet i reklamebransjen. For eksempel brukes kjendiser for å reklamere for og fremme et produkt. Her antas det da at det positive inntrykket man har av kjendisen, blir overført til produktet man forsøker å selge. Motsatt vil et negativt inntrykk av en kjendis føre til en negativ halo-effekt (eller «djeveleffekt») for produktet.

Kilder

Cherry, K. (2014). What is the halo-effect? Psychology.about.com.

Nisbett, R. E., & Wilson, T. D. (1977). The halo effect: Evidence for unconscious alteration of judgments. Journal of Personality and Social Psychology, 35(4), 250-256. doi: 10.1037/0022-3514.35.4.250.

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Bitterhet – en kontrafaktisk
                                      fortelling om eget liv

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Har du fokus?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Har du noen gang angret på et engangsligg?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Blendes vi av nevrobling?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      For stolt til å gi seg?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Klag med stil

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Bobo-eksperimentet

                                      • Månedens klassiker

                                      Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Dette samboerskapet slipper du ikke unna

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hjelp! Jeg har skrivesperre

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Madeleine Dalsklev

                                      Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Karen Eimot

                                      Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022