• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Månedens klassiker

En studie av glorie-effekten

Vil mennesker vi synes er fysisk tiltrekkende, også virke smarte og trofaste, uten at vi egentlig har grunnlag for karakteristikken? Glorie-effekten tyder på at svaret er ja.

GLORIE-EFFEKTEN: Prinsippet om glorie-effekten brukes blant annet i reklamebransjen. Effekten ble popularisert av psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson. Foto: Eric Vondy / Flickr.

Madeleine Dalsklev & Karen Eimot

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 22.11.14

Den såkalte glorie-effekten (eller halo-effekten) går ut på at det generelle inntrykket vi får av en person, som for eksempel hvor pen eller snill vi synes personen er, påvirker hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder, som om han eller hun er dyktig eller har en tiltalende dialekt.

Uttrykket «halo-effekt» ble først brukt av den amerikanske psykologen Edward Thorndike (1874–1949) i 1920. Thorndike kom på denne tiden frem til at generaler i hæren bedømte spesifikke egenskaper hos soldater i mer positivt lys hvis de hadde et generelt inntrykk av at de var flinke.

Ved University of Michigan i 1977 utførte psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson det som har blitt en klassisk studie av «halo»-effekten. De undersøkte om effekten ikke bare oppstår når egenskaper er vage og vanskelige å bedømme, men også kan overføres til egenskaper man lettere kan danne seg et inntrykk av.

118 studenter ble bedt om å evaluere en foreleser på grunnlag av et videointervju. Noen av studentene fikk se en foreleser som fremstod som sympatisk, entusiastisk og oppriktig interessert i studentenes intelligensnivå og motivasjon. Den andre gruppen studenter fikk se den samme foreleseren fremstå som mer kald og usympatisk. Etterpå skulle de bedømme hvorvidt foreleseren var sympatisk eller ei, og hva de syntes om foreleserens utseende, aksent og manerer.

De som hadde sett den sympatiske foreleseren, rangerte ham som mer attraktiv og med bedre manerer og en penere aksent. Studentene som så den usympatiske foreleseren, rangerte ham som mindre attraktiv, og med dårlige manerer og en mer irriterende aksent. Resultatene viste altså at hvor snill og sympatisk foreleseren fremsto, også påvirket hvor fysisk attraktiv han var, og hvordan aksenten ble opplevd av studentene, selv om det var den samme foreleseren med samme utseende og aksent som opptrådte i begge videosnuttene.

Effekten går også mange veier: For eksempel vurderes høye og pene mennesker som mer intelligente. Her er et videoklipp som demonstrerer halo-effekten:

Prinsippet om glorie-effekten utnyttes ofte, blant annet i reklamebransjen. For eksempel brukes kjendiser for å reklamere for og fremme et produkt. Her antas det da at det positive inntrykket man har av kjendisen, blir overført til produktet man forsøker å selge. Motsatt vil et negativt inntrykk av en kjendis føre til en negativ halo-effekt (eller «djeveleffekt») for produktet.

Kilder

Cherry, K. (2014). What is the halo-effect? Psychology.about.com.

Nisbett, R. E., & Wilson, T. D. (1977). The halo effect: Evidence for unconscious alteration of judgments. Journal of Personality and Social Psychology, 35(4), 250-256. doi: 10.1037/0022-3514.35.4.250.

Siste saker

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Hjelp! Jeg har skrivesperre

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Marshmallow-studien

                          • Månedens klassiker

                          Kunsten å le av andre

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Småtinget

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bør vi snu om på undervisningen?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          God lytting på en-to-tre

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          En provoserende nøtt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Et vakrere sinn?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Madeleine Dalsklev

                          Madeleine Dalsklev er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Karen Eimot

                          Karen Eimot er fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021