Den såkalte glorie-effekten (eller halo-effekten) går ut på at det generelle inntrykket vi får av en person, som for eksempel hvor pen eller snill vi synes personen er, påvirker hvordan vi bedømmer personen på helt andre områder, som om han eller hun er dyktig eller har en tiltalende dialekt.
Uttrykket «halo-effekt» ble først brukt av den amerikanske psykologen Edward Thorndike (1874–1949) i 1920. Thorndike kom på denne tiden frem til at generaler i hæren bedømte spesifikke egenskaper hos soldater i mer positivt lys hvis de hadde et generelt inntrykk av at de var flinke.
Ved University of Michigan i 1977 utførte psykologene Richard Nisbett og Timothy Wilson det som har blitt en klassisk studie av «halo»-effekten. De undersøkte om effekten ikke bare oppstår når egenskaper er vage og vanskelige å bedømme, men også kan overføres til egenskaper man lettere kan danne seg et inntrykk av.
118 studenter ble bedt om å evaluere en foreleser på grunnlag av et videointervju. Noen av studentene fikk se en foreleser som fremstod som sympatisk, entusiastisk og oppriktig interessert i studentenes intelligensnivå og motivasjon. Den andre gruppen studenter fikk se den samme foreleseren fremstå som mer kald og usympatisk. Etterpå skulle de bedømme hvorvidt foreleseren var sympatisk eller ei, og hva de syntes om foreleserens utseende, aksent og manerer.
De som hadde sett den sympatiske foreleseren, rangerte ham som mer attraktiv og med bedre manerer og en penere aksent. Studentene som så den usympatiske foreleseren, rangerte ham som mindre attraktiv, og med dårlige manerer og en mer irriterende aksent. Resultatene viste altså at hvor snill og sympatisk foreleseren fremsto, også påvirket hvor fysisk attraktiv han var, og hvordan aksenten ble opplevd av studentene, selv om det var den samme foreleseren med samme utseende og aksent som opptrådte i begge videosnuttene.
Effekten går også mange veier: For eksempel vurderes høye og pene mennesker som mer intelligente. Her er et videoklipp som demonstrerer halo-effekten:
Prinsippet om glorie-effekten utnyttes ofte, blant annet i reklamebransjen. For eksempel brukes kjendiser for å reklamere for og fremme et produkt. Her antas det da at det positive inntrykket man har av kjendisen, blir overført til produktet man forsøker å selge. Motsatt vil et negativt inntrykk av en kjendis føre til en negativ halo-effekt (eller «djeveleffekt») for produktet.
Kilder
Cherry, K. (2014). What is the halo-effect? Psychology.about.com.
Nisbett, R. E., & Wilson, T. D. (1977). The halo effect: Evidence for unconscious alteration of judgments. Journal of Personality and Social Psychology, 35(4), 250-256. doi: 10.1037/0022-3514.35.4.250.