• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Småtinget

Kva kjenner du eigentleg, lengst inne? Som om det finst éin fasit på det, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

INDRE DEBATT: «Småtinget» i hovudet vårt er ein liten miniatyravart av det meir kjende Stortinget, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Her frå spørjetimen. Foto: Stortinget.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 03.05.14  |  Publisert: 03.05.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Vi menneske har eit rikt – og iblant slitsamt – indre liv. Eg kallar det for «Småtinget», ein liten miniatyravart av det meir kjende Stortinget, med sine debattar og avgjerder. Småtinget har også sine store og små parti, fraksjonar, kverulantar og referentar. I motsetnad til i Stortinget er likevel ikkje Småtinget sine referentar partiuavhengige, og referata blir dermed totalt upålitelege. Berre spør vitnepsykologane! Men uansett: Det skjer veldig mykje inne i hovudet vårt, og berre ein brøkdel av det klarer vi å registrere med merksemda vår.

Noko av det vi arbeider med i psykoterapi, er å prøve å rekonstruere kakofonien som oppstår når vi strevar psykologisk med eitt eller anna. Det rekonstruktive arbeidet i ein terapi krev temmeleg mykje konsentrasjon og multivinkla empati frå både klient og terapeut. Det er kanskje ikkje rart at det klassiske sitatet vi bruker når vi skal parodiere Psykologen, er «På den eine sida … og på den andre sida …», men det er faktisk ei skikkeleg underdriving. To sider er altfor lite å operere med, særleg når vi frå nevrovitskapen veit kor mykje aktivitet som går på kryss og tvers i hjernen heile tida, mellom tre hjernegenerasjonar og to hjernehalvdelar, berre for å ta den aller grøvste inndelinga.

Kjensler og tankar

Tenk på det, neste gong du seier til partnaren din: Men kva kjenner du eigentleg? Lengst inne? Som om det finst éin fasit på det. I hjernen vår er det berre viljen (som truleg delvis sit i pannebrasken) som klarer å skjera gjennom, bestemmer seg for eitt svar og klarer å halde fast på det over tid. Godt vi har den, i alle fall i passe porsjonar, elles ville det blitt mykje vingling (noko det tidvis også gjer, for fleire av oss).

Men vi kan ikkje forlange at kjenslene og alle tankane skal spele på lag med viljen, alltid. Om dei gjer det, er vi anten vilt forelska, nyfrelste eller på annan måte i ein mental unntakstilstand. Det er mennesket sin lagnad – på godt og vondt – at vi med viljen og fornufta må navigere mellom alle innspela vi får frå oss sjølve, innspel som varierer etter dagsform og situasjon. Fordelen med viljen er at vi kan bestemme oss for å gjera ting vi er redde for, eller som gjer vondt, i staden for å rømme, slik eit dyr må. Vi tåler smerta det fører med seg å tatovere seg, fordi vi vi vurderer langtidseffekten av å ha ei tatovering som viktigare enn det kortsiktige ubehaget. Ja. Mennesket har sine unike sider!

Rimi og Rema

Men attende til det indre livet – korleis kjem det til å sjå ut, den dagen vitskapen har kome så langt at nerveimpulsane frå ulike hjernedelar kan kodast over i språk? Her følgjer tenkte småtingsdrøftingar hjå dei to partnarane vi kan kalle Rimi og Rema. Vi hoppar inn i Rema sitt Småting etter at Rimi har sagt «Rema, vi må finne tid til å snakke saman».

Reptilt tilbakestegsparti: Fytti grisen! Det der har vi høyrt før, det betyr BRÅK. Hugsar du sist den setninga kom? Stikk av! Unngå for all del den praten!

Strategisk frontallappsparti: Roleg no! Gjer som ingen ting, kanskje Rimi trur du ikkje høyrde det.

Det limbiske sosialpartiet: Vi må ikkje bli avvist, det er det viktigaste. Vi innordnar oss, vi seier vi gjerne blir med på å snakke.

Reptilt tilbakestegsparti: Alt for å unngå bråk, i alle fall! Sist vi gjekk med på «prat», vart det KRIG!

Strategisk frontallappsparti: Slapp av! Ikkje ver hysterisk, det veit vi fungerer dårleg.

Reptilt tilbakestegsparti: Fru President! Eg godtar ikkje å bli snakka til på den måten av ein spirrevipp frå Strategisk frontallappsparti!

Småtingspresidenten: Eg må be partia om å formulere seg venleg og høvisk, elles blir det kaos her! Mindfullt frontallappsparti har bede om ordet.

Mindfullt frontallappsparti: Her må vi stå saman, vener. Alle her er like verdfulle, og om vi står saman, vil vi kunne møte Rimi på ein god måte. Lat oss alle puste roleg i kor!

(Eit langt pust.)

Det limbiske sosialpartiet: Lat oss bruke kroppen til å vise at vi er imøtekomande!

Strategisk frontallappsparti: Genialt. Kanskje vi då ikkje treng seie så mykje?

Venstrehemisfærepartiet: Ikkje så rask! Eg har ein fin replikk vi kan bruke!

Rema snur seg mot Rimi og stryk henne på armen: «Det kan vi godt. Er det noko spesielt du vil snakke om?»

Debatten går no friskt i Rimi sitt Småting:

Det limbiske sosialpartiet: Å, den nærkontakten var god! Smil attende, for Guds skuld!

Reptilt tilbakestegsparti: Er du komplett idiot?? Ikkje gå på limpinnen, hugs kva som skjedde sist de skulle «snakke», og Rema stakk av midt under samtalen!

Strategisk frontallappsparti: Spørsmålet er om vi ikkje her burde gjera oss litt kostbare, for å vise at det ikkje er så lett å berre koma attende etter å ha vore fjern og utilgjengeleg i dagevis.

Det limbiske sosialpartiet: Men er ikkje poenget å ha det godt saman?

Reptilt tilbakestegsparti: Poenget er å unngå å utsetja seg for fare!!

Høgrehemisfærepartiet: Vi må sjå stort på det. Om vi ikkje risikerer noko, FÅR vi heller ikkje noko. Eg ser for meg ei framtid der vi klarer å vera gode med kvarandre, om vi vågar litt no.

Mindfullt frontallappsparti: Her er eg samd med høgrehemisfærepartiet. Når vi står saman og inkluderer kvarandre, kan vi takle alle kjenslene som måtte koma. Vi bør derfor ikkje la frykta styre oss, men heller gjera det vi meiner er rett.

Reptilt tilbakestegsparti: Eg trur de er rusk! Her gir eg meg ikkje utan pust!

Vi menneske har eit rikt – og iblant slitsamt – indre liv.

(Eit langt pust.)

Reptilt tilbakestegsparti: Ok, eg er med. Kanskje det kan bli sex i kveld!

Rimi smiler til Rema: «Eigentleg ikkje anna enn at eg har sakna å ha meir tid med deg i det siste.»

Frå Rema sitt Småting:

Det limbiske sosialpartiet: Eit smil, eit smil, ja, du fekk eit smil!

Høgrehemisfærepartiet: Den der kan eg setja melodi til!

Reptilt tilbakestegsparti: Baby, baby baby …

Rema smiler.

Redaksjonen anbefaler

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026