• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Småtinget

Kva kjenner du eigentleg, lengst inne? Som om det finst éin fasit på det, skriv Anne Marie Fosse Teigen.

INDRE DEBATT: «Småtinget» i hovudet vårt er ein liten miniatyravart av det meir kjende Stortinget, skriv Anne Marie Fosse Teigen. Her frå spørjetimen. Foto: Stortinget.

Anne Marie Fosse Teigen

Sist oppdatert: 03.05.14  |  Publisert: 03.05.14

Forfatterinfo

Anne Marie Fosse Teigen

Anne Marie Fosse Teigen er parterapeut og spesialist i klinisk psykologi. Hun har skrevet boken Varig kjærleik. Ei handbok og har utviklet samlivskurset «Bufferkurs for par».

Vi menneske har eit rikt – og iblant slitsamt – indre liv. Eg kallar det for «Småtinget», ein liten miniatyravart av det meir kjende Stortinget, med sine debattar og avgjerder. Småtinget har også sine store og små parti, fraksjonar, kverulantar og referentar. I motsetnad til i Stortinget er likevel ikkje Småtinget sine referentar partiuavhengige, og referata blir dermed totalt upålitelege. Berre spør vitnepsykologane! Men uansett: Det skjer veldig mykje inne i hovudet vårt, og berre ein brøkdel av det klarer vi å registrere med merksemda vår.

Noko av det vi arbeider med i psykoterapi, er å prøve å rekonstruere kakofonien som oppstår når vi strevar psykologisk med eitt eller anna. Det rekonstruktive arbeidet i ein terapi krev temmeleg mykje konsentrasjon og multivinkla empati frå både klient og terapeut. Det er kanskje ikkje rart at det klassiske sitatet vi bruker når vi skal parodiere Psykologen, er «På den eine sida … og på den andre sida …», men det er faktisk ei skikkeleg underdriving. To sider er altfor lite å operere med, særleg når vi frå nevrovitskapen veit kor mykje aktivitet som går på kryss og tvers i hjernen heile tida, mellom tre hjernegenerasjonar og to hjernehalvdelar, berre for å ta den aller grøvste inndelinga.

Kjensler og tankar

Tenk på det, neste gong du seier til partnaren din: Men kva kjenner du eigentleg? Lengst inne? Som om det finst éin fasit på det. I hjernen vår er det berre viljen (som truleg delvis sit i pannebrasken) som klarer å skjera gjennom, bestemmer seg for eitt svar og klarer å halde fast på det over tid. Godt vi har den, i alle fall i passe porsjonar, elles ville det blitt mykje vingling (noko det tidvis også gjer, for fleire av oss).

Men vi kan ikkje forlange at kjenslene og alle tankane skal spele på lag med viljen, alltid. Om dei gjer det, er vi anten vilt forelska, nyfrelste eller på annan måte i ein mental unntakstilstand. Det er mennesket sin lagnad – på godt og vondt – at vi med viljen og fornufta må navigere mellom alle innspela vi får frå oss sjølve, innspel som varierer etter dagsform og situasjon. Fordelen med viljen er at vi kan bestemme oss for å gjera ting vi er redde for, eller som gjer vondt, i staden for å rømme, slik eit dyr må. Vi tåler smerta det fører med seg å tatovere seg, fordi vi vi vurderer langtidseffekten av å ha ei tatovering som viktigare enn det kortsiktige ubehaget. Ja. Mennesket har sine unike sider!

Rimi og Rema

Men attende til det indre livet – korleis kjem det til å sjå ut, den dagen vitskapen har kome så langt at nerveimpulsane frå ulike hjernedelar kan kodast over i språk? Her følgjer tenkte småtingsdrøftingar hjå dei to partnarane vi kan kalle Rimi og Rema. Vi hoppar inn i Rema sitt Småting etter at Rimi har sagt «Rema, vi må finne tid til å snakke saman».

Reptilt tilbakestegsparti: Fytti grisen! Det der har vi høyrt før, det betyr BRÅK. Hugsar du sist den setninga kom? Stikk av! Unngå for all del den praten!

Strategisk frontallappsparti: Roleg no! Gjer som ingen ting, kanskje Rimi trur du ikkje høyrde det.

Det limbiske sosialpartiet: Vi må ikkje bli avvist, det er det viktigaste. Vi innordnar oss, vi seier vi gjerne blir med på å snakke.

Reptilt tilbakestegsparti: Alt for å unngå bråk, i alle fall! Sist vi gjekk med på «prat», vart det KRIG!

Strategisk frontallappsparti: Slapp av! Ikkje ver hysterisk, det veit vi fungerer dårleg.

Reptilt tilbakestegsparti: Fru President! Eg godtar ikkje å bli snakka til på den måten av ein spirrevipp frå Strategisk frontallappsparti!

Småtingspresidenten: Eg må be partia om å formulere seg venleg og høvisk, elles blir det kaos her! Mindfullt frontallappsparti har bede om ordet.

Mindfullt frontallappsparti: Her må vi stå saman, vener. Alle her er like verdfulle, og om vi står saman, vil vi kunne møte Rimi på ein god måte. Lat oss alle puste roleg i kor!

(Eit langt pust.)

Det limbiske sosialpartiet: Lat oss bruke kroppen til å vise at vi er imøtekomande!

Strategisk frontallappsparti: Genialt. Kanskje vi då ikkje treng seie så mykje?

Venstrehemisfærepartiet: Ikkje så rask! Eg har ein fin replikk vi kan bruke!

Rema snur seg mot Rimi og stryk henne på armen: «Det kan vi godt. Er det noko spesielt du vil snakke om?»

Debatten går no friskt i Rimi sitt Småting:

Det limbiske sosialpartiet: Å, den nærkontakten var god! Smil attende, for Guds skuld!

Reptilt tilbakestegsparti: Er du komplett idiot?? Ikkje gå på limpinnen, hugs kva som skjedde sist de skulle «snakke», og Rema stakk av midt under samtalen!

Strategisk frontallappsparti: Spørsmålet er om vi ikkje her burde gjera oss litt kostbare, for å vise at det ikkje er så lett å berre koma attende etter å ha vore fjern og utilgjengeleg i dagevis.

Det limbiske sosialpartiet: Men er ikkje poenget å ha det godt saman?

Reptilt tilbakestegsparti: Poenget er å unngå å utsetja seg for fare!!

Høgrehemisfærepartiet: Vi må sjå stort på det. Om vi ikkje risikerer noko, FÅR vi heller ikkje noko. Eg ser for meg ei framtid der vi klarer å vera gode med kvarandre, om vi vågar litt no.

Mindfullt frontallappsparti: Her er eg samd med høgrehemisfærepartiet. Når vi står saman og inkluderer kvarandre, kan vi takle alle kjenslene som måtte koma. Vi bør derfor ikkje la frykta styre oss, men heller gjera det vi meiner er rett.

Reptilt tilbakestegsparti: Eg trur de er rusk! Her gir eg meg ikkje utan pust!

Vi menneske har eit rikt – og iblant slitsamt – indre liv.

(Eit langt pust.)

Reptilt tilbakestegsparti: Ok, eg er med. Kanskje det kan bli sex i kveld!

Rimi smiler til Rema: «Eigentleg ikkje anna enn at eg har sakna å ha meir tid med deg i det siste.»

Frå Rema sitt Småting:

Det limbiske sosialpartiet: Eit smil, eit smil, ja, du fekk eit smil!

Høgrehemisfærepartiet: Den der kan eg setja melodi til!

Reptilt tilbakestegsparti: Baby, baby baby …

Rema smiler.

Redaksjonen anbefaler

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026