I 1958 gjennomførte den amerikanske psykologen Harry F. Harlow (1905–1981) en mye omtalt studie av tilknytning hos apeunger. Han lurte på hva som får babyer til å knytte seg til moren eller sin primære omsorgsgiver. Tilknytning er prosessen som skaper et vedvarende emosjonelt bånd mellom to individer. Den dominerende oppfatningen i psykologien på den tiden var at spedbarn knytter seg til dem som dekker deres primære behov for mat og drikke.
Harlow mente at denne forklaringsmodellen hadde flere svakheter. For eksempel pleier ikke det tette båndet mellom mor og barn å opphøre selv om mor etter hvert blir mindre direkte involvert i matingen. I tillegg hadde han lagt merke til at apebarn fra tidligere studier viste en sterk tilknytning til myke kluter og pledd som lå i burene deres, og at de protesterte høylytt når disse ble fjernet.
Harlow studerte makake-aper som var skilt fra sin biologiske mor direkte etter fødselen og plassert i bur. I buret kunne de velge mellom to ulike surrogatmødre. Den ene surrogaten var laget med ståltråd og hadde melk festet til seg, slik at apebarnet kunne få tilfredsstilt behovet for næring. Den andre surrogatmoren hadde ingen mat, men var laget med en myk klut og en varm lampe bak. Harlow ville se hvilken av disse to surrogatmødrene apene ble mest knyttet til og brukte mest tid sammen med – den med mat, eller den uten mat, men med en myk og varm «kropp».
Her er et videoklipp om Harlows eksperiment:
Den hjerteskjærende studien viste med all tydelighet at apebarnet foretrakk den myke og varme «moren» fremfor den med mat. Selv om det er store ulikheter mellom menneskebarn og apebarn, er de grunnleggende responsene og behovene de samme, og resultatene anses som overførbare til mennesker. Studien svekket ikke bare hypotesen om at tilgangen på mat er den viktigste forutsetningen for at et spedbarn knytter seg til omsorgsgiveren, men viste også at barn har grunnleggende behov for fysisk nærhet og varme.
Harlow har blitt sterkt kritisert for å ha behandlet apene på en uetisk måte. Tillknytningsstudiene hans var likevel banebrytende. Blant annet bidro de til å sette fokus på varme og nærhet i barnehjem og andre omsorgshjem for barn.
Kilder
Harlow, H. F. (1958). The nature of love. American Psychologist, 13(12), 673–685.
Cherry, K. (2014). What is attachment? Lastet ned 19. mars 2014 fra Psychology.about.com.
Cherry, K. (2014). The science of love: Harry Harlow and the nature of affection. Lastet ned 19. mars 2014 fra Psychology.about.com.