Gjør du noe annet enn det du egentlig skulle gjort? Studenter har kanskje aldri før vært mer utsatt for distraksjoner. Internett-revolusjonen har brygget opp til en perfekt storm av deilige alternativer til pensum og oppgaveskriving: Facebook, Instagram, Snapchat, Tinder, ny episode av Skam, ti Friends-sesonger på Netflix.
De mest forsiktige anslagene er at 30 til 60 prosent av alle studenter plages av kronisk utsettelse, eller prokrastinering. Følgene kan være alvorlige. Det er kjent at prokrastinering øker risikoen for angst, depresjon, stress, bekymring, skam, skyldfølelse og svakere akademiske resultater.
Hva er årsaken til prokrastinering, og hva slags mottiltak hjelper egentlig? Det finnes flere teorier og forslag, men begrenset effektforskning på konkrete tiltak.
I en vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, melder en gruppe Tromsø-forskere om et lovende tiltak. Kent Nordby, Catharina Wang, Tove Irene Dahl og Frode Svartdal fra UiT – Norges arktiske universitet satte i verk en forebyggende intervensjon som del av undervisningsopplegget for psykologistuderende.
Som en obligatorisk del av semesteret deltok studentene på fire forelesninger og ett seminar om prokrastinering. Utsettelsesatferd hos studentene ble målt før og etter. Opplegget bestod av tiltak som ser ut til å virke mot prokrastinering: kursing om hvorfor og hvordan vi utsetter krevende og langtekkelige oppgaver, konkrete tiltak for bedre tidsstyring, og relevante komponenter fra kognitiv atferdsterapi.
Oppløftende resultater
Resultatene tyder på at studentene var betydelig mindre plaget prokrastinering etter den spesialdesignede undervisningen. Det er til og med håp for de aller verste av oss: De som slet aller mest med prokrastinering i starten av semesteret, hadde best utbytte av opplegget. Akkurat hva som gjorde at studentene utsatte i mindre grad etter opplegget, er usikkert, men Kent Nordby ved UiT mener to komponenter var spesielt viktige:
– Fokus på prokrastinering gjør at man skjønner at stadig utsettelse ikke er så smart, og at man selv kanskje utsetter mer enn man trodde. I tillegg er det viktig at man får konkrete råd om hvordan problemet kan håndteres. Økt bevissthet og konkrete råd som faktisk virker, er to viktige komponenter.
– Men hvorfor fungerte det spesielt bra for de som slet aller mest?
– Man kan sammenligne prokrastinering med angst: Man vet at man har et problem, men ser ikke hvordan det kan løses. Personer som virkelig sliter med prokrastinering, er mer motivert til å gjøre noe med det. Og hvis disse får konkrete råd som faktisk kan hjelpe, er det lett å forstå at positiv endring skjer!
Tre råd fra ekspertene
I løpet av arbeidet med denne nyhetsartikkelen har undertegnede satt opp tippeskjema for fotball-EM i sin helhet, vasket gulvet, syltet rabarbra, kjøpt en utstoppet villkatt på finn.no og angret kjøpet. Jeg måtte bare gripe sjansen, og fikk prokrastinerings-ekspertene Kent Nordby og Frode Svartdal til å dele sine tre beste tips mot kronisk utsettelse:
- Oppgaver virker ofte langt mer omfattende og vanskelige før du får startet, enn når du faktisk er i gang. En av de mer kjente forskere på prokrastinering, Timothy Pychyl, har derfor følgende gode råd: «Just get started!».
- Lær deg tidsplanlegging: Få oversikt over arbeidet, bruk kalender, sett tidsfrister! Gjør du dette, vil du i større grad være i stand til å oppdage når du ligger etter. Fallgruven er at du kan planlegge på en urealistisk måte, og så ikke klare å gjennomføre det du planlegger, noe som resulterer i dårlig samvittighet, stress, angst, og andre negative følelser. Negative følelser tømmer deg for energi du kunne brukt på å få gjort jobben.
- Fjern distraksjoner. Logg av Facebook, legg bort telefonen, slå av internett, gå en plass du ikke blir distrahert av andre. Jo mer tilgjengelige distraksjoner, desto mer energi må du bruke på å motstå disse fristelsene. Hvis fristelsene ikke er til stede, så trenger du ikke bruke energi på å motstå de. Enkelt, men effektivt.
Vil du lese mer om studien av prokrastinering blant studenter? Gå videre til artikkelen «Intervention to reduce procrastination in first-year students: Preliminary results from a Norwegian study» i Scandinavian Psychologist.