• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hekta på et håp om kjærlighet

Forelskelse kan være som en optisk illusjon, skriver Sissel Gran.

EN ILLUSJON: Å være hekta på «drømmeprinsen», eller «drømme­prinsesssen», kan være som å løpe med utstrakte hender mot en illusorisk oase i ørkenen, skriver Sissel Gran i dette utdraget fra boken Hekta på et håp om kjærlighet. Foto: Aurora Nordnes.

Sissel Gran

Sist oppdatert: 09.07.20  |  Publisert: 13.03.15

Hekta på et håp om kjærlighet
Nora Skaug & Sissel Gran
Aschehoug Forlag,
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist, foredragsholder og skribent. I flere år var hun fast samlivsspaltist i A-magasinet, der hun skrev om sjalusi, utroskap, lidenskap og kjærlighetssorg. Blant bokutgivelsene hennes finner vi Kjærlighet i hastighetens tid og Kjærlighetens tre porter.

Forelskelse og kjærlighet er urgamle fenomener. Vi er ganske fortrolige med dem, og vi er ganske gode til å kjenne forskjell på dem. Forelskelsen kan være stormende, men flyktig. Den kan lure oss, og det vet vi. Det ligger i selve begrepet forelskelse, som er avledet av det tyske uttrykket «sich zu verlieben». Alt med «ver» foran, indikerer på tysk at det er for mye av noe, at det kan være farlig, som i «verbloten» – å forblø.

Mange har bundet seg selv på hender og føtter i påvente av emosjonell nedkjøling for ikke å ta spinnville avgjørelser i forelsket tilstand. Vi vet at denne følelsen kan gjøre oss i overkant risikovillige. Kjærligheten, derimot, kan være stille, i perioder nesten uten følelser, men allikevel sterkere enn enhver forelskelse. Vi bare vet at vi elsker dette mennesket som vi til tider kan være lei av og skuffet over. Allikevel lar vi oss ikke lure av periodisk tvil, vi biter tennene sammen og aksepterer nedturene, for vi vet at snart bærer det oppover igjen.

Det romantiske hektet er vi nok ikke like flinke til å kjenne igjen og identifisere, selv om den tilstanden er like gammel som forelskelsen og kjærligheten. Det skyldes at hektet er en voldsom emosjonell forvirringstilstand. Du kan tro at det du kjenner er «ekte kjærlighet», men er du hekta på en person som representerer et håp om kjærlighet, er det som å løpe med utstrakte hender mot oasen i ørkenen til tunga tørker inn uten å komme fram. Vannkilden er ikke der, den er kun et fata morgana, en optisk illusjon. Den andre elsker deg ikke, bare «keeps you hanging on».

Å ha nerver

Et hekt er en kompleks emosjonell tilstand. Den er ingen «ren» følelse, snarere et konglomerat av motstridende fornemmelser. Hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen din betraktelig – du mister retningssansen. Nå er det jo slik at de aller fleste forholds romantiske oppstart inneholder et sterkt element av dirrende, nervøs forventing og hyperfokusering, men de fleste forelskelser inneholder et intenst gledeselement, altså en sterk og gjennomtrengende følelse av letthet og eufori. I hektet, derimot, er det mest nerver.

Vår moderne datingkultur er nokså hensynsløs i sin seksualiserte, partnershoppende stil og må sies å legge nærmest hysterisk til rette for nervøse forbindelser. Jakten på en god match er også blitt lukrativ forretning, og mennesker i alle aldre chatter, dater, gjetter, juger og strever i en diger dam av mulige kandidater hvor venting, framstøt, tilbaketrekning, av-kobling og på-kobling og kuvendinger er med på å stimulere en rastløs holdning til andre mennesker. Det er kanskje et uttrykk for frihet, men det åpner for kynisme og mange skuffelser.

Og hva med biologien? Kroppen? Sex med en ukjent – konsekvensen av et tilfeldig møte – kan ha uante følger. Fornuften sier sikkert at dette mennesket her er det ikke meningen at jeg skal gå videre med, men kroppen har sin egen logikk. Hudkontakt, fysisk nærhet, utveksling av kroppssafter og seksuell nytelse kan etterlate den ene eller begge parter i et forvirrende ras av følelser og fysiologiske reaksjoner, og vips så sitter man der og taster meldinger på mobil og pc og higer desperat etter mer kontakt uten egentlig å ane hvorfor.

Et område i psykologien som nesten aldri anvendes for å forstå kompliserte parkoblinger, er atferdspsykologien. Der finnes det imidlertid enkelte kjernebegreper som kan bidra til å avmystifisere hektets natur. Periodisk forsterkning er et slikt begrep. Periodisk forsterkning, i betydningen uforutsigbarhet, er et av de kraftigste virkemidlene som finnes til rådighet hvis vi vil skape og opprettholde besettende avhengighetsatferd hos dyr og mennesker. La oss ta et kjent eksempel fra atferdspsykologi.

En slags jakt

Et forsøksdyr, for eksempel en rotte, plasseres i et bur eller i det som gjerne er blitt kalt en «Skinner box», oppkalt etter den berømte atferdsforskeren B. F. Skinner. Rotta har lært å trykke på en spak for å få en godbit, en pellet. Dyret vil fortsette å trykke på spaken lenge etter at denne belønningen ikke lenger kommer, dersom pelleten har vært gitt med ujevne mellomrom. Hvis rotta derimot har lært at den får en godbit hver gang den trykker på spaken, vil dyret slutte med å trykke etter kortere tid dersom belønningen ikke lenger utdeles. Altså: Atferd som er innlært gjennom periodisk belønning, opprettholdes lenge, siden det er umulig å vite om og når pelleten triller ned i matskålen.

Både duer og rotter hakker og trykker frenetisk på spaker og knotter hundrevis av ganger for å oppnå den etterlengtede belønningen dersom hakke- og trykkeatferden er etablert gjennom periodisk belønning. Slik etableres et hekt.

Og prinsippets relevans i kjærlighet? Høyst aktuelt. Er du blitt romantisk involvert i en annen og opplever spenning og glede og håp om kjærlighet, så er du også åpen, mottakelig og sårbar. Når den andre begynner å forholde seg uforutsigbart til deg etter å ha vært ganske så påkoblet og varm i begynnelsen, vil du være tilbøyelig til å henge på alt du kan for å oppnå det du har fått noen doser av: Nærhet, varme, oppmerksomhet. Du vet at det finnes der, og du tror at du kan få mer av det hvis du gjør de riktige tingene, hvis du bare greier å knekke koden, er utholdende nok, tilpasser deg.

Et hekt er også en slags jakt. Du som hekter deg på en annen, er en jeger. Du vokter på den utkåredes minste signal om at hun eller han kanskje er tilgjengelig og villig. Du er like absurd utholdende som en villdyrfotograf som ligger i telt og blir spist opp av mygg i ukesvis for å få et snapshot av en sky bukk. Jeg nekter å se på deg utelukkende som et offer. Hektet er som en mynt med to sider. På den ene siden avtrykket av den altfor utholdende jegeren i deg, på den andre siden offertilstanden med din gradvis krympende selvfølelse. Kombinasjonen er farlig. For å gjenreise følelsen av kontroll, jakter du mer og mer intenst, i stedet for å gjøre det eneste helsebringende, nemlig å bruke alle kreftene dine på å huke deg av kroken.

En eksistensiell uro

Nesten hvem som helst kan bli hekta, kanskje med unntak av de ekstremt rasjonelle eller de som er uhyre vare for avvisning og som trekker seg ved første tegn til unnvikelse hos den andre. Men de aller fleste – gitt riktig tid, sted, personlig mørhetsgrad og et aktivert tilknytningsbehov, kombinert med gode sjekketriks – kan gå i fella. Det er imidlertid ett personlighetstrekk jeg har lyst til å nevne spesielt, fordi jeg tror det disponerer litt for å la seg fange i et hekt.

I mine over tretti år som psykolog og terapeut, har jeg møtt mange som har dette trekket. Flest kvinner, men også mange menn. Deres mest særpregede trekk er følsomhet. Denne følsomheten gjør dem ganske hudløse, selv om de kan være både stridbare og ambisiøse. De har en åpenhet mot verden og en konstant, indre dialog på gang som gjør at de atskiller seg svært fra de mer mentalt og emosjonelt dovne, de som ikke synes det er bryet verdt å spekulere noe særlig verken over andres intensjoner eller egne følelser og tanker.

Det romantiske hektet svekker dømmekraften og selvfølelsen betraktelig.

Mange mennesker kutter rett og slett ut tanker, følelser og relasjoner som oppleves som uproduktive, unyttige eller ubehagelige, en vidunderlig evne som gjør livet enklere å leve. Dette er derimot ikke så lett for de ekstremt følsomme, fordi de også preges av en slags eksistensiell uro. Ikke en sykelig uro, mer en slags konstant tvilsholdning: Ting kan alltids forstås motsatt av hva man tenkte i går eller for et minutt siden, derfor er det ikke så enkelt for dem å kutte ut tanker, følelser – eller mennesker.

Det er mye mental utholdenhet knyttet til denne livsholdningen, i form av en evne til å romme det motsetningsfylte. En god egenskap, men også en svøpe dersom man altfor lenge greier å overbevise seg selv om at man må tolerere å leve i en ulevelig situasjon, fordi det sikkert er lys i enden av tunnelen.

Redaksjonen anbefaler

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026