Det har det siste året vært økende fokus blant medier, myndighetene, organisasjoner og folk flest på barn og unges skjermbruk og hvorfor dette er problematisk.
Vi stiller oss spørsmålet: Hva med de voksnes skjermbruk?
Helsedirektoratet sine råd som ble offentlige 8. januar i år, er tydelige når det gjelder hva som er for mye skjermbruk målt i timer i ulike aldersgrupper fra 0 til 18 år.
Det er svært bra at helsedirektoratet nå kommer med en del helt konkrete råd for barn og unges skjermbruk.
Vi savner dog at de også kommer med råd for oss voksne.
De skriver at voksne bør begrense egen skjermbruk i det sosiale samspillet med barna, men kommer ikke med noen konkrete råd utover dette.
Positive og negative sider ved skjermbruk
Håndholdte digitale enheter er en naturlig del av hverdagen for de fleste voksne. Skjermbruken kan være både positiv og nyttig på flere måter:
- Digitale skjermer gjør det lett å holde kontakt med venner, familie og nettverk, de gir oss enkel tilgang til kunnskap, læring og inspirasjon.
- De kan brukes til underholdning, avslapning og til å være kreative.
- De kan hjelpe oss å få bedre struktur i hverdagen.
Samtidig er det klart negative sider ved (for mye) skjermbruk:
- Når vi sitter stille med skjermen, fører det til inaktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for generell kroppslig og psykisk helse, og gir mulighet for sosial kontakt med andre.
- Skjermbruk samtidig som en er sammen med andre, svekker relasjonen og reduserer kvaliteten på samspill med både voksne og barn. Vær til stede når du er sammen med andre. Mikroøyeblikkene forvitrer og forsvinner.
- Barn påvirkes særlig sterkt av voksnes skjermvaner. Vær bevisst på hvordan og når du bruker skjerm foran barn. Voksne påvirker hverandre på samme måte, skjerm smitter lettere enn gjesping.
- Skjermbruk på kveldstid påvirker søvnhormonet melatonin, noe som gir dårligere kvalitet på søvnen og ikke bare kvantiteten.
- Høy skjermbruk og sosiale medier kan bli altoppslukende og skaper avhengighet. Dette kan føre til mindre motivasjon for å delta i arbeidslivet eller i sosiale sammenhenger i den virkelige verden, med familie eller venner.
- Skjermen kan gi en opplevd pause fra det som er vanskelig, men den stjeler også muligheten til å kjenne etter og tåle de vanskelige følelsene. Over tid vil dette hindre oss i å bearbeide det vi kjenner på og bidra til økt uro og stress.
Vi vil også påstå at man får dårligere konsentrasjonsevne ved mye skjermbruk. Voksne (og barn) har behov for å la tankene flyte fritt, og av og til rett og slett kjede seg.
Kjedsomhet leder ofte til kreativitet og nyskaping da hjerne ikke liker å kjede seg for lenge. Denne prosessen fører til at en får trent og øvd på en autonom måte å samle tankene på, konsentrerte seg, som ikke er styrt av en eller annen digital algoritme.
I en fersk studie fra Sverige, publisert i Pediatrics Open Science, så forskerne på sammenhengen mellom ulike typer av skjermbruk blant barn på ADHD-lignende symptomer som konsentrasjonsvansker.
Forskerne fant en sterk sammenheng mellom mengde tid brukt på sosiale medier og konsentrasjonsvansker, mens det ikke ble funnet noen særlig sammenheng mellom TV-titting eller gaming og konsentrasjonsvansker.
I vårt arbeid med barn, ungdommer og voksne, ser vi et økende antall henvisninger knyttet til ADHD-problematikk. Vi stiller oss spørsmålet: Hvorfor skal det være annerledes med voksne som bruker mye tid på sosiale medier?
Kan man finne en balanse?
Å bli mer bevisst egen skjermbruk handler ikke om forbud, men om å finne balanse. Vi mener at voksne bør reflektere over spørsmål som:
- Hvor mye skjermbruk har jeg?
- Hva bruker jeg skjerm til, og hvorfor?
- Hvilke situasjoner trigger mest skjermbruk? (F.eks. kjedsomhet, ensomhet, stress eller usikkerhet.)
- Er skjermbruken min i tråd med verdiene mine og det jeg ønsker å bruke tid på?
- Hender det at jeg sjekker telefonen «uten å tenke», bare for å fylle et tomrom eller dempe uro?
- Hva kunne jeg ønske å gjøre mer av i stedet?
- Har jeg det bedre nå enn før jeg brukte mobilen så mye og ofte?
- Når man har reflektert over disse spørsmålene, kan man forsøke å finne ut hva man ønsker å forandre i forhold til sin egen skjermbruk.
Kliniske erfaringer har vist at konkrete og enkle tips kan gjøre det lettere å redusere egen skjermbruk. Det kan for eksempel handle om å:
- Sette mobilen på lydløs eller slå av varsler.
- Benytte svart/hvitt-funksjon på mobilen.
- Legge bort telefonen et spesifikt sted i huset (f.eks. i en boks på kjøkkenbenken) i stedet for å gå med den i lomma.
- Bruke tidsbegrensning på alle apper.
- Slå på blålysfilter mellom kl. 18:00–06:00.
- Legge telefonen igjen utenfor soverommet når man skal legge seg og gå til anskaffelse av en mekanisk vekkerklokke. Dette vil også kunne gjøre underverker hvis man lever i et parforhold.
Man kan begynne i det små, med en eller to forandringer, og så redusere skjermbruken ytterligere når man har fått på plass gode vaner knyttet til enkelte deler av skjermbruken sin.
Tips: Begynn med leggerutinene; alt blir lettere når man sover bedre.
Vi vet at det er vanskelig å få til endringer, og som alle andre synes vi også at dette er vanskelig å håndheve i eget liv. Samtidig mener vi at det er viktig at fagfolk kommer med helt konkrete råd når det gjelder skjermbruk.
Vi anbefaler også at man legger vekk telefonen under måltider, ved toalettbesøk, når man er sammen med andre, når en går på tur, når man ser på TV sammen med andre, når man arbeider, leser eller lignende.
Særlig viktig tenker vi det er at man legger bort telefonen den siste timen før leggetid hvis man sliter med innsovning eller ikke får lagt seg til den tiden man ønsker/behøver.
Særlig viktig for voksne som har ansvar for barn
For barn i alle aldre, særlig de yngste, er utvikling av selvfølelse, følelsesregulering og sosial kompetanse tett knyttet til kvaliteten på samspillet med voksne.
Dette samspillet handler om blikkontakt, felles oppmerksomhet, støtte til følelsesregulering, og at voksne ser og responderer på barnets behov.
Når barn opplever at signalene deres blir møtt med passende respons, styrkes trygghet og evnen til å forstå seg selv og andre. Opplevelsen av felleskap får en i felleskap med andre og deres blikkontakt, ikke gjennom skjerm.
I en hverdag der skjermen alltid er tilgjengelig, kan denne viktige kontakten svekkes. Det er derfor avgjørende at voksne er bevisste på egen skjermbruk, særlig når barnet søker kontakt, trøst eller felles opplevelser.
Det er kanskje ikke barnets skjermtid som er mest skadelig, men tiden voksne er mentalt fraværende fordi de er opptatt med egne skjermer. Da mister barnet verdifulle øyeblikk av samspill og tilknytning.
Opplevd trygghet er ofte et trykt blikk fra en trygg voksen som er til stede med og for barnet; denne tilstedeværelsen styrker igjen barns utvikling av autonomi.
Det handler ikke om å være konstant oppmerksom på barnet, men å være tilgjengelig når barnet trenger det. Skjermen vil være vanskeligere å løsrive seg fra enn andre hverdagsaktiviteter, og man kan gå glipp av viktige mikroøyeblikk.
Å redusere skjermbruk krever bevisste valg og prioriteringer. Det handler om balanse: bruke skjerm til nødvendige formål, men beskytte samspillet mot stadige digitale forstyrrelser. Mange av oss synes dette er krevende. Hvis vi voksne strever med å legge bort telefonen, hvordan kan vi forvente at barn skal klare det?
Som voksne har vi et ansvar for å være gode rollemodeller. Vi må vise at skjermbruk kan være nyttig, men også ha grenser. Det har stor verdi at vi viser at vi kan logge av, være til stede og håndtere stillhet, kjedsomhet eller ubehag, uten alltid å ty til skjerm. Dette må læres og er ikke noe vi mestrer uten øvelse.
Skjermråd for voksne?
Man bør være bevisst på tidsbruken man bruker på skjerm. Helsedirektoratet har ingen konkrete anbefalinger for mengde tid brukt på skjerm for voksne, og vi skulle gjerne sett av myndighetene også turte å komme med konkrete råd for vår aldersgruppe.
Vi tenker det hadde vært naturlig å legge seg tett opptil anbefalingene som helsedirektoratet gir for ungdommer i aldersgruppen 13-18 år, nemlig 1,5–3 timer daglig.
Helsedirektoratet skiller ikke nødvendigvis mellom håndholdt eller stasjonær skjerm, men vi tenker at dette rådet gjelder særlig håndholdt skjerm brukt på fritiden, og da spesielt passiv skjermbruk som skrolling på sosiale medier, YouTube eller annen underholdning hvor man blir presentert for korte videoer uten pause.
Vi ønsker å utfordre myndighetene til å komme med konkrete råd for skjermbruk på fritiden blant voksne, vi har hatt kostholdsråd (som også kan være vanskelige å følge!), nå har barn, unge og foresatte fått råd om skjermbruk, og nå ønsker vi oss også råd om skjermbruk blant voksne generelt.