Nå ligger den danske dokumentarserien «Skolens tabte børn» ute på DRTV. Den handler om barn med ufrivillig skolefravær (skolevegring), og det er både hjerteskjærende og provoserende å se hvordan Danmark svikter barna og hvordan kommunene ikke følger opp.
Etter flere års engasjement innenfor temaet kan vi slå fast at det er like ille i Norge.
Vi er foreldre, og vi har opplevd ufrivillig skolefravær på kroppen. Vi har vært vitner til at våre barn har blitt syke av en skole som ikke er tilpasset deres behov, og vi er ikke alene. I vår foreldregruppe er det nå flere tusen medlemmer, og selvsagt finnes det flere.
Barna våre har utviklet tilleggsbelastninger som hodepine, kvalme, smerter og andre kroppslige plager, følsomhet overfor krav, søvnforstyrrelser, angst, utmattelse og nedstemthet. Mange har også mistet troen på seg selv og de rundt seg og vil heller dø enn å gå på skolen.
Ikke overraskende fører dette med seg et stadig økende fravær.
Myndighetene selv bruker sekkebegrepet «bekymringsfullt fravær», noe som hindrer differensiering av årsaker og dermed løsninger.
Ufrivillig skolefravær/skolevegring handler om barn som vil gå på skolen, men som møter et utrygt læringsmiljø. Utrygghet kan skyldes manglende tilrettelegging for sansefølsomhet eller læringsvariasjoner, ensomhet, psykisk og fysisk vold (mobbing) eller høy grad av uforutsigbarhet. Dette har konsekvenser – betalt av våre barn.
Når vi har bedt om hjelp blir vi ofte møtt av et behandlingsapparat som heller ikke er tilpasset for å møte barna der de er
Syk av skolen
Mange barn som er henvist til BUP forteller om store utfordringer i skolen som utenforskap, manglende mestring og opplevelsen av at man er et problem. For mange barn og ungdommer forbindes opplæringssituasjonen med nederlag og manglende kontroll over eget liv, og for disse barna representerer skolen for mange risikofaktorer og for få beskyttelsesfaktorer.
Dagens skole utgjør en betydelig helserisiko for mange av våre barn.
I 2023 gjennomførte NRK en større undersøkelse som avdekket alvorlige tall. Totalt 133 behandlere på BUP svarte på vegne av 2 777 barn og unge i psykiatrien.
- 44,6 % av barna og ungdommene har et utfordrende skolemiljø som en sentral faktor i sitt sykdomsbilde.
- I følge behandlerne får en tredjedel av pasientene deres ikke god nok oppfølging av skolen.
- 7,5 % av pasientene hadde PTSD hvor utfordrende skolemiljø hadde vært en viktig faktor.
Det er godt dokumentert at det er en årsakssammenheng mellom mobbeproblematikk og ufrivillig skolefravær. I tillegg til tallene som NRK innhentet, viser forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) at mobbing kan påføre barn like store traumer som vold i familien.
Undersøkelser bekrefter uheldige og stressende læringsmiljøer.
I henhold til Barnekonvensjonen skal barnas stemmer bli lyttet til. Nasjonale undersøkelser, besvart av barn og ungdommer, gir et entydig bilde: Mange opplever skolen som belastende. Ungdata viser at om lag 50 % av ungdommene ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet, 29 % sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen og 18% er misfornøyde med skolen de går på.
Den siste elevundersøkelsen viser at over 12 % av elevene på 5.–10. trinn blir mobbet. Sett under ett beskriver disse tallene et skolemiljø som for en betydelig minoritet er direkte helseskadelig: høy opplevd belastning, lav trivsel og vedvarende utrygghet. Det er nøyaktig slike miljøer som skaper stress, angst, depresjon og ufrivillig fravær.
To sykdomsmodeller – to forståelser av ufrivillig skolefravær
For å forstå at barn kan bli syke av skolens læringsmiljø, må vi ha riktige «briller» på. Den mer snevre biomedisinske sykdomsmodellen gjør ufrivillig skolefravær vanskelig å forklare og bidrar lett til tolkninger som at barnet «later som», søker fordeler eller unngår noe vanskelig.
Derimot tar den biopsykososiale sykdomsmodellen høyde for at helse, læring og fungering skapes i samspill mellom barnet og skolemiljøet. For høye krav og tempo, sterk lys- og lydbelastning, uforutsigbarhet, samt psykisk og fysisk vold utløser stress. Kronisk stress kan føre til angst, depresjon, muskel- og skjelettplager, svimmelhet, hodepine og magesmerter. Det handler om biokjemiske reaksjoner og ikke «vondt i viljen».
Barn som blir utsatt for psykisk og fysisk vold i skolen er i en konstant beredskap, og det samme gjelder for barn som hele tiden opplever nederlag i læringssituasjonen.
Nevrodivergens og økt stress
Forandringer i skolen som økt antall timer, mer testing, større klasser og høyere krav på eksekutive funksjoner skaper stress, spesielt for nevrodivergente barn.
- 35 % av barna hadde en angstdiagnose
- 23 % hadde en diagnose innen autismespekteret
- 17 % hadde ADHD
Vi kan anta at det egentlige tallet av nevrodivergente som deltok i studien er større, for veien til rett diagnose kan være lang.
«Min erfaring er at så sent som i 2019 henvises mange ungdomsskoleelever til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) med spørsmål om angst og depresjon, mens det viser seg at de har gått både åtte og ni år i grunnskolen med uoppdaget (!) dysleksi/dyskalkuli, språkvansker og/eller ADHD/ADD» påpekte spesialpedagog i BUP, Lisbeth Iglum Rønhovde for noen år tilbake.
Antall nevrodivergente barn som opplever ufrivillig skolefravær forteller oss at vi ikke snakker om enkelte uhell her og der i norske kommuner, men vi snakker om systematisk svikt. I gruver hadde man helt frem til 1980-tallet kanarifugler i bur for å varsle om mangel på oksygen. Hvis fuglene sluttet å kvitre, var det åpenbart slutt på surstoff, og da var det bare å komme seg ut fra gruvegangen så raskt som mulig. Kanskje vi rett og slett bør se på de nevrodivergente barna som vår tids kanarifugler?
Offentlig omsorgssvikt
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) understreker at langvarig stress er særlig skadelig for barn; det øker risikoen for både psykiske og fysiske plager og kan bidra til utenforskap i skole- og arbeidsliv senere. Bufdir slår fast at utrygghet er en vesentlig stressor:
«Når kroppen og hodet alltid er i beredskap, bruker barnet opp energien sin på dette. Da blir det lite eller ingen plass til andre ting.»
Når læringsmiljøet er utrygt og påfører barn belastninger, som får fortsette uten effektive tiltak fra skolens side, er våre barn utsatt for offentlig omsorgssvikt på en lovpålagt oppvekstarena.
Manglende erkjennelse av alvoret av stress i skolen
Erkjennelsen av stress som sykdomsdrivende faktor ser ut til å forsvinne når det gjelder barn. Voksne har klare rettigheter: arbeidsgiver skal kartlegge psykososiale risikofaktorer, risikovurdere oppgaver og tilrettelegge. Voksne kan sykemelde seg, og Arbeidstilsynet kan stenge arbeidsplasser som er helsefarlige.
Vi ville aldri sendt en utbrent voksen rett tilbake til et helsefarlig arbeidsmiljø uten endringer. Hvorfor gjør vi det med barn?
Hvis vi skal få løst den store utfordringen med ufrivillig skolefravær, er det helt essensielt at fagfolkene som jobber tett på våre barn, klarer å omdefinere ufrivillig skolefravær fra den atferdsteoretiske «ulydigheten» til et helseproblem. Først da kan våre barn bli forstått og hjulpet.