• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tiden kommer

«Kalenderen fylles, og overalt møter vi bilder av alt vi «bør» få til i jobb, familieliv og fritid», skriver Cecilie Skogstad.

TID: «Der vi gjerne måler og planlegger, handler samisk tankegang mer om å være i rytme med naturen», skriver Skogstad. Foto: Morgan Housel, Unsplash.

Cecilie Skogstad

Sist oppdatert: 07.12.25  |  Publisert: 07.12.25

Forfatterinfo

Cecilie Skogstad

Cecilie Skogstad har en master i psykososialt arbeid og jobber i barnevernet i Kristiansand. Hun studerer også ved Norsk Gestaltinstitutt (NGI).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Noen ganger føles livet som venting. Vi venter på svar. På at noe skal falle på plass. På at veien skal bli klarere.

Samtidig lever vi i et samfunn der tempoet er høyt og forventningene mange. Kalenderen fylles, og overalt møter vi bilder av alt vi «bør» få til i jobb, familieliv og fritid. Mange unge snakker åpent om stress og press, og vi merker det alle, på ulikt vis. Kanskje er det ikke alltid lett å skille mellom presset utenfra og de forventningene vi lager for oss selv.

Jeg kom over ordtaket «áigi boahtá», som på samisk kan forstås som «tiden kommer». Det rommer en enkel, men dyp visdom: Vi kan ikke alltid presse frem neste steg. Noen ting må modnes i sitt eget tempo.

I den samiske tradisjonen ser man på tid på en annen måte enn vi ofte gjør i vår kultur. Der vi gjerne måler og planlegger, handler samisk tankegang mer om å være i rytme med naturen. Årstidene, lyset, mørket og reinsdyrenes vandring følger en naturlig orden.

«Áigi boahtá», tiden kommer, handler ikke om å vente passivt, men om å stole på livets egen bevegelse. Noen prosesser trenger tid, og vi kan ikke alltid fremskynde dem – uansett hvor mye vi ønsker det. Det er nettopp når tiden får lov til å modne oss at vi kan bli tryggere i våre valg og retning i livet. Da blir det ikke en passiv tilstand, men et verktøy til innsikt.

Når alt går for fort, setter det spor i oss. Søvnen glipper. Kroppen blir rastløs. En tretthet legger seg, som ikke lar seg hvile bort. Kanskje er det bare livets egen måte å hviske: «Stans litt, gi ting tid».

Vi kan se det i arbeidshverdagen: møter som legges tett i tett, beslutninger som tas før vi har rukket å lande. Kroppen følger med, men hodet vil videre.

Når vi haster, mister vi ofte kontakt med egne behov og grenser. I gestaltterapi kaller vi dette å hoppe for fort videre – før vi har rukket å kjenne etter hva som faktisk skjer i oss. Når vi hopper for fort, mister vi muligheten til å registrere hva vi egentlig kjenner og trenger. Det er nettopp i denne oppmerksomheten gestaltterapi søker å støtte mennesker.

Å være til stede kan gi oss mer rom. Mer pust. En påminnelse om at vi ikke må løse alt på en gang, og at svaret noen ganger kommer når vi minst venter det.

Det minner meg om «tiden kommer». Når vi lar ting få puste, kan neste steg tre frem av seg selv uten at vi presser det frem.

Samtidig er det i mellomrommene vi kan få best kontakt med det som virkelig betyr noe for oss. Det gir oss en retning videre i livet.

For ofte er det nettopp i mellomrommene det viktigste skjer. Mellom ordene vi sier. Mellom planene vi legger. Mellom de store overgangene i livet. Det er der vi får øye på små nyanser vi ellers overser.

Det er ikke alltid enkelt å akseptere at ting tar tid. Men kanskje kan det hjelpe å minne oss selv på at prosesser – både våre egne og de vi står i sammen med andre – ikke alltid følger kalenderen vår.

Kanskje kan vi øve oss på å slippe litt taket. Puste mer. Lytte mer. Ikke fordi vi skal gi opp, men fordi livet ofte beveger seg i sitt eget tempo – og fordi ikke alt kan kontrolleres.

For kanskje er det nettopp i de øyeblikkene vi våger å stå stille at vi ser ting tydeligere.

Mellom slagene.
Mellom pustene.
Mellom det som var og det som skal bli.

Tiden kommer.
Alltid.

Redaksjonen anbefaler

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026