Denne uken ble det klart at Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV har kommet til enighet om den nye rusreformen, etter langvarige forhandlinger i Stortinget.
Et kjernepunkt i avtalen er at narkotiske stoffer fortsatt er forbudt, men at straffen blir en bot ved mindre alvorlige saker. Saken havner heller ikke på rullebladet.
Norsk psykologforeningen sier i en uttalelse at de er positive til at Stortinget nå er enige om en rusreform som i større grad tar utgangspunkt i faglige råd og menneskerettigheter.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det er positivt å se at politikerne beveger seg bort fra en straffebasert tilnærming, og i større grad legger til rette for hjelp og oppfølging, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard.
Positive til flere endringer
Psykologforeningen trekker frem flere endringer i den nye avtalen som de mener peker i en ny retning:
- Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet
- Skillet mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke tas ut av loven
- Politiet bør unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk når det er snakk om rusmiddelavhengighet
I tillegg mener foreningen det er en god utvikling at personer under 18 år ikke straffes med forenklet forelegg, men henvises til rådgivende enheter i russaker.
Det er også positivt at det ikke skal gjennomføres ruskontroller i disse sakene, påpeker foreningen i uttalelsen.
– Krever både vilje og ressurser
Skard sier at når barn og unge inntar rusmidler, skal de møtes med hjelp, ikke straff.
– Derfor er det bra at regjeringen nå vil satse på rådgivende enheter. Samtidig er det helt avgjørende at disse tiltakene faktisk får tilstrekkelige ressurser til å lykkes.
Presidenten er likevel skeptisk til innføringen av oppmøteplikt.
– Vi har liten tro på at oppmøteplikt vil ha ønsket effekt. I stedet bør man satse på økt kompetanse og gode rammer for motiverende og forebyggende samtaler i møte med barn og unge.
Skard mener at reformen nå må følges opp med klare styringssignaler og økte midler til samhandling på tvers av etater og fagmiljøer:
– Å få til tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid krever både vilje og ressurser, sier Håkon Kongsrud Skard, og avslutter:
– I tillegg bør det bevilges midler til evaluering og forskning på rådgivende enheters arbeid, slik at virksomme tiltak kan fanges opp og deles, og at uhensiktsmessige, uvirksomme – eller i verste fall skadelige tilnærminger – fanges opp og raskt sorteres ut.