• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

«Alle rundt meg så varsellampene. Men jeg ble likevel værende», skriver Kristine Begot.

USUNNE MØNSTRE: «Det er en vanlig misforståelse at negative handlingsmønstre kun oppstår som følge av åpenbare traumer som vold, trusler eller utrygghet», skriver Kristine Begot. Foto: Privat

Kristine Begot

Sist oppdatert: 21.05.25  |  Publisert: 21.05.25

Forfatterinfo

Kristine Begot

Kristine Begot (f.1987), debuterte i 2022 med relasjonsromanen Gi meg en sjanse, og ga deretter ut romanene Bortkastet skjønnhet og Å lime sammen knuste vaser i 2023. Hun fremfører slampoesi på ulike scener i Oslo, og er bosatt i Lørenskog, opprinnelig fra Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

For en stund siden brøt jeg ut av en relasjon ingen kunne forstå at jeg i det hele tatt hadde havnet i. Jeg falt for grov manipulasjon og tilbrakte mesteparten av forholdet i lengsel etter nærhet. Jeg lengtet etter å bli sett av en som stadig ga meg den kalde skulderen, og holdt meg på pinebenken gjennom hele relasjonen.

Jeg forsto tidlig at jeg absolutt ikke var den eneste i vedkommendes radar. Jeg gikk også lenge med en mistanke om at jeg bare ble brukt som et middel til å fôre bekreftelsesbehovet til en svært usikker person.

Men jeg valgte å lukke øynene. Lenge.

Han visste nøyaktig hvilke strenger han skulle spille på for å treffe en nerve, og gi meg dårlig samvittighet for å ha tvilt på intensjonene hans. Han visste også hvordan han skulle ordlegge seg for å få meg til å føle meg som verdens mest fantastiske kvinne – men også som en skygge av den jeg egentlig er.

Allerede fra første stund blinket varsellampene – men jeg klarte ikke å se det selv. Alle vennene mine så det. Familien min så det. Alle sto på utsiden og følte seg hjelpeløse, mens jeg ga denne personen sjanse etter sjanse. Igjen og igjen.

I starten ble jeg møtt med bekymrede spørsmål og støtte fra de nærmeste. Men etter hvert ble de omsorgsfulle ordene byttet ut med kjeft og krass kritikk. Jeg burde vite bedre enn å gå tilbake.

Hvordan kunne jeg være så dum? Jeg, som egentlig er en ganske oppegående person – hvordan kunne jeg la en idiot som ham behandle meg på den måten? Hva så jeg egentlig i ham, helt i starten?

Det finnes ikke noe enkelt svar. Situasjonen har mange nyanser og var langt mer kompleks enn den så ut som utenfra. Så kompleks at jeg til slutt bestemte meg for å skrive en roman basert på relasjonen.

For å forstå hvordan jeg kunne havne der, må man plassere føttene i mine sko, og reise tilbake i tid. Først da jeg klarte å bryte ut for aller siste gang, evnet jeg å se relasjonen for hva den faktisk var:

Et gammelt mønster jeg manglet de nødvendige verktøyene til å bryte.

For å forstå hvordan et mønster blir til, må man være villig til å utforske barndommen og rollemodellene fra oppveksten med et nytt blikk.

Man trenger ikke å ha hatt en forferdelig oppvekst for å forville seg inn i et usunt mønster i voksen alder.

Det er en vanlig misforståelse at negative handlingsmønstre kun oppstår som følge av åpenbare traumer som vold, trusler eller utrygghet. Jeg ble aldri utsatt for vold eller trusler. Jeg ble heller aldri neglisjert når det gjaldt de grunnleggende fysiologiske behovene.

Mønstre formes ofte som en konsekvens av det som har manglet. Det kan være mangel på bekreftende ord og klemmer fra en omsorgsperson. Mangel på hjelp med lekser, eller på oppfølging i skole og fritidsaktiviteter. Mangel på tid sammen med de voksne man skulle lært trygghet og selvfølelse av.

Som tenåring var jeg for det meste overlatt til meg selv. Faren min var ofte borte på reise, og jeg ble sittende alene i ukesvis. Jeg ville ikke flytte fra barndomshjemmet og bytte skole, og valgte derfor å bli igjen hos faren min da han og moren min gikk fra hverandre.

I tillegg er jeg enebarn, og har derfor tilbrakt mye tid alene i oppveksten. Jeg trivdes egentlig godt i eget selskap – men i voksen alder spør jeg meg selv hvor sunt det egentlig var. Store deler av tiden lengtet jeg bort. Til andre steder. Andre verdener. Jeg drømte om å komme meg vekk fra hjembyen og reise mot noe nytt. Noe bedre.

Som tenåring ble alkohol og festing min foretrukne virkelighetsflukt. Senere begynte jeg å skrive dikt. Og korthistorier. Hele livet ble en form for flukt – uten at jeg forsto hvorfor jeg var så opptatt av å komme meg bort.

Jeg hadde ikke et vondt liv. Jeg hadde venner. En familie som brydde seg. Men jeg var veldig mye alene. Og jeg ble etter hvert vant til partnere som enten var fysisk fraværende store deler av tiden, eller emosjonelt fraværende.

Sannsynligvis er det derfor jeg forelsket meg i ham.

I november kommer romanen Blå morpho, oppkalt etter sommerfuglen med samme navn. Sommerfuglen symboliserer metamorfose – en forvandling – som også er et gjennomgående tema i fortellingen. Jeg skriver om mønstrene vi kan havne i, hvordan jeg selv ble fanget i ett, hvordan jeg brøt ut, og hvordan jeg i ettertid forstår både relasjonen og min egen barndom i et nytt lys.

Jeg skrev for å sette ord på noe som er vanskelig å forklare – for dem som står midt i det, og for dem som står på utsiden og ikke forstår. Dette er min historie. Den er unik. Samtidig vet jeg at mange vil kunne kjenne seg igjen i følelsene, dynamikken og veien videre.

For noen kommer gjenkjennelsen gjennom en bok. For andre gjennom en samtale, et dikt – eller kanskje en tekst som denne.

Det viktigste er å vite at det går an å komme seg videre. Det går an å forstå.

Og det går an å bli fri.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026