• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

«Alle rundt meg så varsellampene. Men jeg ble likevel værende», skriver Kristine Begot.

USUNNE MØNSTRE: «Det er en vanlig misforståelse at negative handlingsmønstre kun oppstår som følge av åpenbare traumer som vold, trusler eller utrygghet», skriver Kristine Begot. Foto: Privat

Kristine Begot

Sist oppdatert: 21.05.25  |  Publisert: 21.05.25

Forfatterinfo

Kristine Begot

Kristine Begot (f.1987), debuterte i 2022 med relasjonsromanen Gi meg en sjanse, og ga deretter ut romanene Bortkastet skjønnhet og Å lime sammen knuste vaser i 2023. Hun fremfører slampoesi på ulike scener i Oslo, og er bosatt i Lørenskog, opprinnelig fra Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

For en stund siden brøt jeg ut av en relasjon ingen kunne forstå at jeg i det hele tatt hadde havnet i. Jeg falt for grov manipulasjon og tilbrakte mesteparten av forholdet i lengsel etter nærhet. Jeg lengtet etter å bli sett av en som stadig ga meg den kalde skulderen, og holdt meg på pinebenken gjennom hele relasjonen.

Jeg forsto tidlig at jeg absolutt ikke var den eneste i vedkommendes radar. Jeg gikk også lenge med en mistanke om at jeg bare ble brukt som et middel til å fôre bekreftelsesbehovet til en svært usikker person.

Men jeg valgte å lukke øynene. Lenge.

Han visste nøyaktig hvilke strenger han skulle spille på for å treffe en nerve, og gi meg dårlig samvittighet for å ha tvilt på intensjonene hans. Han visste også hvordan han skulle ordlegge seg for å få meg til å føle meg som verdens mest fantastiske kvinne – men også som en skygge av den jeg egentlig er.

Allerede fra første stund blinket varsellampene – men jeg klarte ikke å se det selv. Alle vennene mine så det. Familien min så det. Alle sto på utsiden og følte seg hjelpeløse, mens jeg ga denne personen sjanse etter sjanse. Igjen og igjen.

I starten ble jeg møtt med bekymrede spørsmål og støtte fra de nærmeste. Men etter hvert ble de omsorgsfulle ordene byttet ut med kjeft og krass kritikk. Jeg burde vite bedre enn å gå tilbake.

Hvordan kunne jeg være så dum? Jeg, som egentlig er en ganske oppegående person – hvordan kunne jeg la en idiot som ham behandle meg på den måten? Hva så jeg egentlig i ham, helt i starten?

Det finnes ikke noe enkelt svar. Situasjonen har mange nyanser og var langt mer kompleks enn den så ut som utenfra. Så kompleks at jeg til slutt bestemte meg for å skrive en roman basert på relasjonen.

For å forstå hvordan jeg kunne havne der, må man plassere føttene i mine sko, og reise tilbake i tid. Først da jeg klarte å bryte ut for aller siste gang, evnet jeg å se relasjonen for hva den faktisk var:

Et gammelt mønster jeg manglet de nødvendige verktøyene til å bryte.

For å forstå hvordan et mønster blir til, må man være villig til å utforske barndommen og rollemodellene fra oppveksten med et nytt blikk.

Man trenger ikke å ha hatt en forferdelig oppvekst for å forville seg inn i et usunt mønster i voksen alder.

Det er en vanlig misforståelse at negative handlingsmønstre kun oppstår som følge av åpenbare traumer som vold, trusler eller utrygghet. Jeg ble aldri utsatt for vold eller trusler. Jeg ble heller aldri neglisjert når det gjaldt de grunnleggende fysiologiske behovene.

Mønstre formes ofte som en konsekvens av det som har manglet. Det kan være mangel på bekreftende ord og klemmer fra en omsorgsperson. Mangel på hjelp med lekser, eller på oppfølging i skole og fritidsaktiviteter. Mangel på tid sammen med de voksne man skulle lært trygghet og selvfølelse av.

Som tenåring var jeg for det meste overlatt til meg selv. Faren min var ofte borte på reise, og jeg ble sittende alene i ukesvis. Jeg ville ikke flytte fra barndomshjemmet og bytte skole, og valgte derfor å bli igjen hos faren min da han og moren min gikk fra hverandre.

I tillegg er jeg enebarn, og har derfor tilbrakt mye tid alene i oppveksten. Jeg trivdes egentlig godt i eget selskap – men i voksen alder spør jeg meg selv hvor sunt det egentlig var. Store deler av tiden lengtet jeg bort. Til andre steder. Andre verdener. Jeg drømte om å komme meg vekk fra hjembyen og reise mot noe nytt. Noe bedre.

Som tenåring ble alkohol og festing min foretrukne virkelighetsflukt. Senere begynte jeg å skrive dikt. Og korthistorier. Hele livet ble en form for flukt – uten at jeg forsto hvorfor jeg var så opptatt av å komme meg bort.

Jeg hadde ikke et vondt liv. Jeg hadde venner. En familie som brydde seg. Men jeg var veldig mye alene. Og jeg ble etter hvert vant til partnere som enten var fysisk fraværende store deler av tiden, eller emosjonelt fraværende.

Sannsynligvis er det derfor jeg forelsket meg i ham.

I november kommer romanen Blå morpho, oppkalt etter sommerfuglen med samme navn. Sommerfuglen symboliserer metamorfose – en forvandling – som også er et gjennomgående tema i fortellingen. Jeg skriver om mønstrene vi kan havne i, hvordan jeg selv ble fanget i ett, hvordan jeg brøt ut, og hvordan jeg i ettertid forstår både relasjonen og min egen barndom i et nytt lys.

Jeg skrev for å sette ord på noe som er vanskelig å forklare – for dem som står midt i det, og for dem som står på utsiden og ikke forstår. Dette er min historie. Den er unik. Samtidig vet jeg at mange vil kunne kjenne seg igjen i følelsene, dynamikken og veien videre.

For noen kommer gjenkjennelsen gjennom en bok. For andre gjennom en samtale, et dikt – eller kanskje en tekst som denne.

Det viktigste er å vite at det går an å komme seg videre. Det går an å forstå.

Og det går an å bli fri.

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med visse tilknytningsstiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026