Det er rørende å få lov å være sammen med paret og veilede dem i prosessen med å bryte skadelige mønstre, bearbeide emosjonelle sår, bidra til forsoning og bygge opp igjen tillit og trygghet. Men hvordan foregår egentlig emosjonsfokusert parterapi?
Parforholdets tre søyler
I emosjonsfokusert parterapi ser vi på parforholdet som bygget på tre søyler, bestående av emosjonelle og relasjonelle behov.
1. Tilknytning. Den første søylen representerer det emosjonelle båndet mellom partene. Dette handler om tryggheten på at «vi to hører sammen og tar vare på hverandre». Hvis denne søylen vakler, stiller vi oss spørsmål som:
«Er du der for meg når jeg trenger deg?», «bryr du deg om meg?» og «trenger du meg?».
Mange kjenner seg ensomme og triste, med en dyp lengsel etter fellesskap og kontakt når tilknytningen er truet.
2. Identitet. Den andre søylen representerer behovet for å bli sett og akseptert for den vi er. Vi ønsker at partneren skal kjenne oss, forstå hva som er viktig for oss og støtte vår vekst. Når denne søylen er sterk, føler vi oss verdsatt og trygge i oss selv. Når den er svak, stiller vi spørsmål som:
«Ser du hvem jeg virkelige er?», «er du stolt av meg?» og «støtter du meg i mine drømmer og ambisjoner?»
Når identitetsbehovene ikke blir møtt kan vi kjenne oss små, dumme og uviktige. Mange beskriver en følelse av å kveles, drukne eller å være fanget i forholdet når det er store mangler her.
3. Attraksjon. Den tredje og siste søylen er behovet for å være spesiell for hverandre. Det handler om lek, utforsking og begjær. Ivaretagelse av disse behovene fører ofte til glede og trivsel i forholdet.
Hvis noe mangler kan vi få følelse av å være usynlige eller livløse. Det er et signal om at forholdet trenger vitalitet.
To konfliktsykluser
Problemer i parforholdet dreier seg ofte om at vi ikke klarer eller våger å vise hverandre sårbarhet og være ekte med hva vi føler og trenger.
I stedet uttrykker vi gjerne kamuflerende følelser som kan føre til misforståelser og konflikter.
De to vanligste konfliktsyklusene par kan komme inn i handler om udekkede tilknytnings- eller identitetsbehov:
1. Tilknytningssyklus er preget av at den ene parten er pågående, mens den andre trekker seg unna.
Den pågående parten drives ofte av ensomhet og frykt for å miste den andre. Dette kan være for sårbart eller vanskelig å uttrykke og kommer ut som kritikk og sinne. «Er dette en tid å komme på?» eller: «Hvorfor må jeg gjøre alt?» istedenfor for å uttrykke at: «Jeg har savnet deg, og trenger at du er sammen med meg i dette».
Når den som trekker seg tilbake opplever seg kritisert eller angrepet, vil hen føle seg urettferdig behandlet og kjefte tilbake. Det blir som om paret gang på gang dras inn i en malstrøm av konflikt.
Jo mer den ene kjemper for kontakt ved å vise et beskyttende sinne, heller enn den egentlige lengselen etter nærhet, desto mer utilstrekkelig og oppgitt føler den andre seg, og trekker seg enda lengre bort.
Begge parter sitter igjen med en opplevelse av å drives ifra hverandre. Det blir så vondt når det kjennes som om det oppstår en uoverstigelig avgrunn mellom dem.
2. Identitstssyklus er preget av at den ene er mest dominant og den andre blir ettergivende.
Den dominante partner er tydelig i å fatte beslutninger og å definere virkeligheten. Den ettergivende part kan være usikker på seg selv, og se til den andre for råd og retning i livet.
Ofte kan dette ha fungert greit for paret en god stund, og det blir først problematisk når den ettergivende parten føler seg oversett eller fratatt sin stemme.
Jo mer definerende den ene fremstår, desto mer devaluert og styrt føler den andre seg, og får behov for å beskytte seg ved å kjempe for sin integritet. Når hen begynner å stå opp for seg selv, vil den dominante part oppleve seg truet og kjempe om å beholde kontroll.
Paret drives inn en smertefull krangel der sinnet som synes, dekker over de sårbare følelsene. Når kampen står om hvem som har mest makt, er det ofte følelse av skam over hvem man er, frykt for å miste kontroll eller frykt for å miste seg selv som ligger under.
Så hva gjør en emosjonsfokusert parterapeut?
Magien i å ta vare på hverandre og forholdet handler om å klare å være i kontakt med, og våge å vise hverandre sin sårbarhet og de ekte følelsene.
I starten av parterapien vil terapeuten møte begge med varme, vennlighet og aksept. Hen vil forstå og støtte begge to like mye, og hjelpe paret til å gjenkjenne sin unike konfliktsyklus.
Sammen finner de ut av hva som trigger at konflikten settes i gang, og paret hjelpes til å sette ord på hva som skjer i dem. Når paret kan legge merke til og sette ord på hva som skjer, heller enn å drives inn i konflikten, er de klare til å ta neste steg i terapien:
Å komme i kontakt med de dypere følelsene som ligger under kritikk, avvisning og tilbaketrekning.
Terapeuten hjelper en og en part til å uttrykke det de føler, det som kanskje har kjentes for vanskelig å sette ord på. «Det var dumt at jeg kjeftet på deg, jeg følte meg egentlig så dum fordi jeg glemte å stille opp på dugnaden», eller «Jeg mente det ikke da jeg sa jeg ville gi oss opp. Jeg var fortvilet og redd for å miste deg».
Når en part har klart å vise egne sårbare følelser, vil terapeuten være oppmerksom på å hjelpe den andre til å klare å ta dette imot, eller gi mening til hvorfor det er vanskelig.
Da jobber vi med å identifisere hva som trengs for å klare å ta imot hverandre.
Noen ganger er det gamle sår fra tidligere relasjoner som må bearbeides for den enkelte. Andre ganger handler det om å håndtere skuffelser og svik mellom partene. Paret får hjelp til å si unnskyld til hverandre og reparere relasjonen når det har oppstått små eller store brudd i kontakten.
Gradvis bygges det opp en kapasitet i begge parter til å forstå, akseptere, tåle og lindre sine egne og den andres følelser, slik at disse kan kommuniseres og danne grunnlaget for en dypere kontakt og opplevelse av samhold, nærhet og intimitet.