• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Sovetabletter er ingen god medisin mot kjærlighetssorg

«Jeg var selv overbevist om at den tunge følelsen i kroppen skyldtes min tapte kjærlighet», skriver Andreas Bredli.

SØVN: Andreas Bredli fikk sovetabletter da han gikk gjennom kjærlighetssorg. I dette innlegget skriver han om hvordan sovetablettene gjorde vondt verre. Illustrasjonsfoto: Freepik.

Andreas Bredli

Sist oppdatert: 26.02.25  |  Publisert: 26.02.25

Forfatterinfo

Andreas Bredli

Andreas Bredli bor i Oslo og jobber som forsikringsrådgiver.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

For fem år siden opplevde jeg en kjærlighetssorg. Sorgen var tung å bære, og jeg hadde problemer med å sove på kveldene. Søvnproblemene vedvarte, og jeg var tvunget til å finne en løsning på mitt søvnproblem.

Jeg kontaktet fastlegen min og fikk utskrevet sovetabletter. Jeg tok kun en halv tablett hver kveld før jeg la meg.

En halv tablett sørget for at jeg sovnet, og i starten følte jeg at jeg sov godt. Når tablettene var brukt opp, kontaktet jeg legen for å få en ny resept. Pakken inneholdt 14 tabletter, tilsvarende en måneds forbruk.

Sakte, men sikkert ble dette en rutine, og jeg tok tablettene hver eneste kveld. Sorgen jeg hadde i kroppen var fortsatt like intens, men jeg var ikke bekymret da jeg tenkte at sånne ting tar tid å komme over.

Etter ett år begynte jeg å kjenne en kronisk uro i kroppen, og min psykiske helsetilstand var på vei nedover. Humøret mitt ble verre. Tablettene jeg tok, sørget for at jeg sovnet, men jeg følte meg aldri uthvilt når jeg våknet. I samme periode var jeg flink til å trene flere ganger i uken, og ha et sunt kosthold.

Konklusjonen min var at det jeg hadde opplevd var så sterkt, at dette var grunnen til at jeg ikke følte meg bedre. Jeg var også litt bekymret for at jeg kanskje hadde pådratt meg en psykisk lidelse, da det føltes som at hjernen min ikke fungerte optimalt. Til tross for uroen i kroppen, var jeg mer bekymret for å ikke sovne, så jeg fortsatte å bruke tablettene.

To år etter at jeg startet med innsovningstablettene, opplevde jeg tilfeller av angst. Jeg var alltid sliten og manglet energi, selv om jeg trente flere ganger i uken og spiste sunt. Jeg unngikk alkohol eller andre rusmidler.

Humøret mitt var aldri bra, og jeg følte ingen glede over noen aspekter i livet mitt. Etter hvert ble det eneste lyspunktet å ta innsovningstablett på kvelden.

Etter fire år med innsovningstabletter, var angstanfallene enda verre. Sorgen i kroppen var fortsatt like ille. Depresjonen min var fortsatt dyp, og livsgnisten min var borte. Jeg merket at jeg hadde problemer med å fokusere på jobb, og jeg ble mer asosial.

Det høres kanskje rart ut, men tidvis føltes det som at jeg sakte holdt på å dø. Kroppen min fungerte ikke som normalt. Det føltes som at tankene mine var tåkelagt til enhver tid. Når jeg våknet, hadde jeg en rar følelse i kroppen. Noe føltes helt feil.

Hvis jeg droppet tabletten en kveld, kunne jeg føle meg litt bedre dagen etter, men det er vanskelig å kvitte seg med en innarbeidet rutine. Så jeg fortsatte å ta innsovningstablettene, fordi jeg trengte søvn, og fordi jeg var bekymret for å ikke være klar til jobb dagen etter.

I samme periode gikk jeg til psykolog, som prøvde å finne ut av mine psykiske utfordringer. Vi snakket om kjærlighetssorgen jeg hadde vært igjennom, og det som man normalt snakker med en psykolog om.

Etter flere sesjoner, med flere forskjellige psykologer, var vi aldri inne på temaet om innsovningstabletter. Personlig tenkte jeg ikke på at dette kunne være årsaken til mine problemer. Jeg var selv overbevist om at den tunge følelsen i kroppen skyldtes min tapte kjærlighet.

Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg var desperat. Jeg våknet opp en morgen og følte meg skikkelig dårlig. Det var denne morgenen jeg ble overbevist om at dette måtte være innsovningstablettene sin skyld.

Jeg var såpass overbevist at jeg der og da bestemte meg for å slutte med dem. Første natta uten innsovningstabletter sovnet jeg sent, og klokken må ha bikket 04.00. Men jeg sovnet, og da jeg våknet kl 07:30 dagen etter, føltes det bedre. Så jeg fortsatte å droppe tablettene.

Sakte, men sikkert begynte jeg å føle meg bedre. Følelsen jeg våknet opp med, var annerledes, og jeg hadde plutselig mer energi. Det føltes som at hjernen min endelig hadde fått restituert seg, og jeg hadde fått en god søvn. Etter noen uker uten innsovningstabletter, føltes det mye bedre. Til og med depresjonen min var i resesjon.

De aller fleste av oss vet at søvn er viktig, men det mange ikke vet, er at det er forskjell på søvn. Det er noe som er naturlig søvn, og noe som er søvn med innsovningstabletter. Og det er søvn med innsovningstabletter som gradvis destabiliserte psyken min. Tablettene hindret meg fra å prosessere og bekjempe sorgen, ved å frata meg naturlig søvn.

Psykisk helse og naturlig søvn henger dypt sammen. Naturlig søvn renser hjernen for de mest traumatiske tingene i livet og hjelper kroppen med å prosessere negative følelser. Derfor skal man ikke bruke innsovningstabletter.

Før denne opplevelsen leste jeg boken til Gunhild Stordalen, Det store bildet, hvor hun skriver at innsovningstabletter er helsefarlig. Og det har jeg endelig forstått. Grunnen til at jeg skriver denne teksten, er for å sette et søkelys rundt konsekvenser av langtidsbruk av innsovningstabletter.

Det er viktig at personer som vurderer å starte med innsovningstabletter, blir opplyst om at innsovningstabletter ikke gir naturlig søvn. Den gir en falsk søvn, som i svært korte perioder kan virke positivt, men dette er et bedrag.

Det er ingen som har behov for innsovningstabletter. Og enkelt forklart, det er bedre med to timer naturlig søvn, enn åtte timer med søvn med innsovningstabletter.

Les også intervjuet med Andreas Bredli og søvnekspert Tomas Myklebust her:

– Du får ikke naturlig søvn med sovemedisin. Det bør komme mye tydeligere frem, mener Andreas (+)

Redaksjonen anbefaler

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Tiden kommer

  • Ytringer

Barn som utsettes for seksuelle overgrep, uttrykker seg ofte på andre måter enn med ord

  • Nyheter, Pluss

Om du gir slipp på det umulige, blir livet bedre, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det er helt lov til å si nei uten skyldfølelse – selv i julen

  • Nyheter, Pluss

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

– Jeg er en skikkelig julenisse

  • Nyheter, Pluss

Norske arbeidsplasser er lovpålagt å sikre et godt arbeidsmiljø. Nå blir loven enda tydeligere

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Forskere «fant» tvangshandlinger i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Akutt og kronisk depresjon ser forskjellig ut i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Barn er så prisgitt foreldrenes kjærlighet. Derfor er det ekstra vondt når psykisk vold rammer dem

  • Nyheter, Pluss

Musikk hver dag kan beskytte mot demens

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025