For fem år siden opplevde jeg en kjærlighetssorg. Sorgen var tung å bære, og jeg hadde problemer med å sove på kveldene. Søvnproblemene vedvarte, og jeg var tvunget til å finne en løsning på mitt søvnproblem.
Jeg kontaktet fastlegen min og fikk utskrevet sovetabletter. Jeg tok kun en halv tablett hver kveld før jeg la meg.
En halv tablett sørget for at jeg sovnet, og i starten følte jeg at jeg sov godt. Når tablettene var brukt opp, kontaktet jeg legen for å få en ny resept. Pakken inneholdt 14 tabletter, tilsvarende en måneds forbruk.
Sakte, men sikkert ble dette en rutine, og jeg tok tablettene hver eneste kveld. Sorgen jeg hadde i kroppen var fortsatt like intens, men jeg var ikke bekymret da jeg tenkte at sånne ting tar tid å komme over.
Etter ett år begynte jeg å kjenne en kronisk uro i kroppen, og min psykiske helsetilstand var på vei nedover. Humøret mitt ble verre. Tablettene jeg tok, sørget for at jeg sovnet, men jeg følte meg aldri uthvilt når jeg våknet. I samme periode var jeg flink til å trene flere ganger i uken, og ha et sunt kosthold.
Konklusjonen min var at det jeg hadde opplevd var så sterkt, at dette var grunnen til at jeg ikke følte meg bedre. Jeg var også litt bekymret for at jeg kanskje hadde pådratt meg en psykisk lidelse, da det føltes som at hjernen min ikke fungerte optimalt. Til tross for uroen i kroppen, var jeg mer bekymret for å ikke sovne, så jeg fortsatte å bruke tablettene.
To år etter at jeg startet med innsovningstablettene, opplevde jeg tilfeller av angst. Jeg var alltid sliten og manglet energi, selv om jeg trente flere ganger i uken og spiste sunt. Jeg unngikk alkohol eller andre rusmidler.
Humøret mitt var aldri bra, og jeg følte ingen glede over noen aspekter i livet mitt. Etter hvert ble det eneste lyspunktet å ta innsovningstablett på kvelden.
Etter fire år med innsovningstabletter, var angstanfallene enda verre. Sorgen i kroppen var fortsatt like ille. Depresjonen min var fortsatt dyp, og livsgnisten min var borte. Jeg merket at jeg hadde problemer med å fokusere på jobb, og jeg ble mer asosial.
Det høres kanskje rart ut, men tidvis føltes det som at jeg sakte holdt på å dø. Kroppen min fungerte ikke som normalt. Det føltes som at tankene mine var tåkelagt til enhver tid. Når jeg våknet, hadde jeg en rar følelse i kroppen. Noe føltes helt feil.
Hvis jeg droppet tabletten en kveld, kunne jeg føle meg litt bedre dagen etter, men det er vanskelig å kvitte seg med en innarbeidet rutine. Så jeg fortsatte å ta innsovningstablettene, fordi jeg trengte søvn, og fordi jeg var bekymret for å ikke være klar til jobb dagen etter.
I samme periode gikk jeg til psykolog, som prøvde å finne ut av mine psykiske utfordringer. Vi snakket om kjærlighetssorgen jeg hadde vært igjennom, og det som man normalt snakker med en psykolog om.
Etter flere sesjoner, med flere forskjellige psykologer, var vi aldri inne på temaet om innsovningstabletter. Personlig tenkte jeg ikke på at dette kunne være årsaken til mine problemer. Jeg var selv overbevist om at den tunge følelsen i kroppen skyldtes min tapte kjærlighet.
Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg var desperat. Jeg våknet opp en morgen og følte meg skikkelig dårlig. Det var denne morgenen jeg ble overbevist om at dette måtte være innsovningstablettene sin skyld.
Jeg var såpass overbevist at jeg der og da bestemte meg for å slutte med dem. Første natta uten innsovningstabletter sovnet jeg sent, og klokken må ha bikket 04.00. Men jeg sovnet, og da jeg våknet kl 07:30 dagen etter, føltes det bedre. Så jeg fortsatte å droppe tablettene.
Sakte, men sikkert begynte jeg å føle meg bedre. Følelsen jeg våknet opp med, var annerledes, og jeg hadde plutselig mer energi. Det føltes som at hjernen min endelig hadde fått restituert seg, og jeg hadde fått en god søvn. Etter noen uker uten innsovningstabletter, føltes det mye bedre. Til og med depresjonen min var i resesjon.
De aller fleste av oss vet at søvn er viktig, men det mange ikke vet, er at det er forskjell på søvn. Det er noe som er naturlig søvn, og noe som er søvn med innsovningstabletter. Og det er søvn med innsovningstabletter som gradvis destabiliserte psyken min. Tablettene hindret meg fra å prosessere og bekjempe sorgen, ved å frata meg naturlig søvn.
Psykisk helse og naturlig søvn henger dypt sammen. Naturlig søvn renser hjernen for de mest traumatiske tingene i livet og hjelper kroppen med å prosessere negative følelser. Derfor skal man ikke bruke innsovningstabletter.
Før denne opplevelsen leste jeg boken til Gunhild Stordalen, Det store bildet, hvor hun skriver at innsovningstabletter er helsefarlig. Og det har jeg endelig forstått. Grunnen til at jeg skriver denne teksten, er for å sette et søkelys rundt konsekvenser av langtidsbruk av innsovningstabletter.
Det er viktig at personer som vurderer å starte med innsovningstabletter, blir opplyst om at innsovningstabletter ikke gir naturlig søvn. Den gir en falsk søvn, som i svært korte perioder kan virke positivt, men dette er et bedrag.
Det er ingen som har behov for innsovningstabletter. Og enkelt forklart, det er bedre med to timer naturlig søvn, enn åtte timer med søvn med innsovningstabletter.
Les også intervjuet med Andreas Bredli og søvnekspert Tomas Myklebust her:
– Du får ikke naturlig søvn med sovemedisin. Det bør komme mye tydeligere frem, mener Andreas (+)