Vi har alle hørt narsissistens løgner, i politikken eller privat. Noen ganger er det tydelig at løgnene er en del av et strategisk spill for å oppnå makt og kontroll. Andre ganger virker løgnene formålsløse.
Mange slags løgner
Vi lyver alle innimellom. Det er likevel store individuelle forskjeller i hvor mye og hva vi lyver om. Noen ganger lyver vi for å dekke over noe personlig eller sårbart. Andre ganger lyver vi over ting vi kanskje ikke burde løyet om, og skammer oss over det.
Løgner eller lette overdrivelser kan være hvite eller prososiale. Et eksempel er å si noe ekstra positivt til en ny person på jobben for å inkludere personen i arbeidsteamet.
Personer som har en narsissistisk personlighetsstil lyver oftere og serverer drøyere løgner enn de fleste andre, også i media, overfor offentlige instanser og i rettssystemet.
Lav emosjonell modenhet
En fireåring kan åpent nekte for å ha spist av godteriskålen på bordet selv om hele munnen er full av smeltet sjokolade. Ettersom barnet blir større, skjønner hen at dette antakelig ikke er en god taktikk.
En person med høy grad av narsissistiske trekk har stagnert emosjonelt og forsvarer egne løgner med nebb og klør, til tross for at vedkommende helt klart har spist sjokolade. Noe har gått galt på veien i selvutviklingen.
Hva som har skjedd, varierer fra person til person. Noen ble utsatt for traumer mens de var barn. Noen har ikke fått den emosjonelle støtten de trenger, andre har blitt uhemmet degget for.
Det er ikke bare én vei til en narsissistisk personlighetsstil, men noe har gått galt på veien. Personlighetsstilen kan også bli verre og verre, med forsterkede trekk i voksen alder og inn i alderdommen.
Felles for alle som har denne personlighetsstilen er en indre tomhet, et skjørt selvbilde og et falskt selv, en maske. Den indre tomheten og det skjøre selvbildet resulterer i et nærmest manisk behov for å overbevise seg selv om å være bra nok, langt bedre enn alle andre. Ved å manipulere andre rundt seg bekrefter de overfor seg selv at dette er «sant». Løgnene er en dysfunksjonell forsvarsmekanisme.
En hul ballong
I en interessant artikkel skriver forfatter og terapeut Meadow DeVor om hvordan en symbolsk kan se for seg narsissisten som en oppblåst ballong. Inni er det tomt.
Ballongen kan skrumpe inn, det er hele tiden behov for å blåse seg opp. Det skjer via narsissistisk næring som å motta beundring fra andre, å ha makt og kontroll over andre eller være bedre enn andre. Det er et skjørt prosjekt.
Samtidig fyres det av løgner for å beskytte den tynne gummien i ballongen og å skjule hva som er på innsiden. Det er et spill med «narsissisten mot alle», og da brukes kraftige virkemidler. Det dysfunksjonelle spillet fungerer samtidig som beskyttelse mot intimitet og ekte emosjonell nærhet med andre.
Narsissisten tror at andre har samme mål som dem selv og stoler ikke på noen. Det er alltid en skepsis der, som gjør at andre ikke slipper innenfor. Likevel er hen avhengig av andre for å fylle på luft. Det tømmer andre for luft og energi.
Forsvaret bygges og forsterkes på et falskt grunnlag og blir over tid så sterkt at det kan være vanskelig å skape endring i voksen alder. Alt blir et skuespill.
Regler utenom det vanlige
Løgnene fungerer altså som et forsvar, men i tillegg til mangel på empati, henger løgnene også sammen med andre personlighetstrekk.
Berettigelse, misunnelse, egosentrisme, rastløshet, problemer med selvregulering, skjørt selvbilde og usikkerhet er noen av dem.
Behov for narsissistisk næring, skiftende masker, grandiose forestillinger, overkompensering for usikkerheten, behov for dominans, en sjarmerende fasade, avhengighet av andre for å kunne bruke dem som kompensasjon for egen usikkerhet, og projeksjon av skam over på andre, er andre trekk som kjennetegner narsissistisk personlighetsstil.
I det daglige lyver narsissisten av mange årsaker. De lyver for å få det som de vil, de lyver for å skape reaksjoner hos andre ved å tirre dem, for å vende skyld over på andre, for å slippe å ta konsekvens av handlinger, for å slippe ansvar, for å få beundring og narsissistisk næring, for å forvirre andre slik at de stoler mindre på egne vurderinger og for å kontrollere andres virkelighetsoppfatning slik at de kan få det som de vil.
Det som skjer er todelt: Narsissisten tror på sine egne løgner, men på sett og vis vet hen at løgnene er et forsvar for å beskytte et skjørt selv og skammer seg over det.
Skammen og sannheten må ikke eksponeres og derfor er det superviktig å holde forsvaret oppe. Det verste som kan skje i narsissistens dysfunksjonelle tankesett, er at forsvarsmuren raser. Derfor lyver og lyver de og legger skylden og skammen over på andre.
Noen ganger kan løgnene virke ganske idiotiske. Hvorfor lyver Donald Trump om at han har vunnet en golfturnering i en stat han ikke befant seg i og aldri deltok i? Antakelig skyldes det at han trengte å styrke det skjøre selvbildet og forsvaret sitt der og da, og det spilte ingen rolle hva han sa, bare det kunne tjene til det formålet.
Den illusoriske sannhetseffekten
Den illusoriske sannhetseffekten er et psykologisk fenomen som går ut på at jo flere ganger en løgn spres, jo mer føles det som om det er en viss sannhet i den, eller at det faktisk er sant.
Et eksempel er da Donald Trump gjentok igjen og igjen at valget var rigget og resultatet var feil etter at han tapte mot Joe Biden i 2020. Det førte til at noen begynte å tvile på om valget hadde gått riktig for seg. Mange trodde faktisk at Donald Trump snakket sant, til tross for at han serverte renspikket utspekulert løgn.
Den illusoriske sannhetseffekten gjør at media har et stort samfunnsansvar, når så mange politikere og andre samfunnstopper bevisst sprer løgner, gang på gang.
Hvis det er fritt frem for å lyve foran kamera eller at løgner serveres gang på gang i aviser og andre massemedier, får vi et samfunn der løgn og sannhet blandes sammen i en stor grøt og ingen vet hvilke kilder de kan stole på.
Skulle det oppstå en krisesituasjon eller en krig, er det kritisk hvis folket ikke stoler på de store mediehusene.
Det bør etter min mening fremgå i medieoppslag at utsagnene er usanne hvis de åpenbart er det. Dette skjer også i større grad enn tidligere, ved at det opplyses om hvordan påstander er faktasjekket og hva som anses som løgn. Eksempelvis talte CNN antall løgner i en valgdebatt mellom Kamala Harris og Donald Trump september 2024. Harris løy åpenbart en gang mens Trump løy åpenbart 30 ganger.
Fremtidsløgner
Fremtidsløgner eller future faking er vanlig hos personer med høy grad av narsissistiske trekk. Det skapes et bilde av at gullet finnes ved enden av regnbuen.
Fremtidsløgner er ikke lette å avsløre, for det dreier seg om forhold som ikke har skjedd, og som dermed ikke kan faktasjekkes.
En kan imidlertid se om fremtidslovnadene har blitt oppfylt over tid eller ikke. Å skape et falskt positivt bilde av fremtiden er vanlig både i nære relasjoner der narsissistiske trekk utspilles og innen politikken.
Det blir vanskeligere å lyve hvis det er begrenset spillerom for å gjøre det. Narsissisten vil fortsette å lyve, men det er ikke alltid nødvendig å vie det plass og oppmerksomhet.