Forskningsavdelingen i Vestre Viken har fått støtte til å utforske SMART-metoden, en ny behandlingsform for barn med utviklingstraumer. SMART står for Sensory Motor Arousal Regulation Treatment og bruker sansemotoriske aktiviteter for å fremme trygghet og regulering.
– Disse barna er ofte utelatt fra studier, fordi de er for vanskelige og man tenker at de ikke er klare for å motta traumebehandling. Jeg håper vi finner ut mere om nettopp de barna – fordi det er de som egentlig trenger det mest, sier psykologspesialist Mari Kjølseth Bræin til Psykologisk.no.
Bræin er med som faglig premissleverandør i prosjektgruppen og skal drive opplæring og veiledning av terapeutene, og vil være en av terapeutene i studien. Hun jobber til vanlig ved Senter for Stress og Traumepsykologi, og har en delstilling ved BUP Asker.
Spesielt rettet mot denne gruppen
Behandlingen bygger på trygghet gjennom sansemotoriske aktiviteter. I SMART-rommet, som er utformet for å være barnevennlig og inviterende, brukes blant annet vekttepper, matter og ulike baller for å gi barnet trygg og tilpasset fysisk stimulering.
SMART-metoden bygger på tre sentrale elementer: kroppslig regulering, traumeprosessering og tilknytningsbygging. Terapien kombinerer disse for å hjelpe barn med å utvide sitt toleransevindu.
Våren 2019 etablerte BUP Asker det første SMART-rommet i Norge med støtte fra RVTS Øst. De siste årene er flere rom etablert, både i spesialisthelsetjenesten og i barneverntiltak.
Sammen med prosjektleder Roar Fosse og post.doc Wenche Rydberg, skal Bræin gjennomføre første RCT-studie på SMART behandling av utviklingstraumatiserte barn og unge. Det skal også ansettes en doktorgradsstipendiat som vil delta i gruppen.
Bræin understreker at det allerede finnes tiltak som traumebevisst omsorg og ambulant arbeid, men mener spesialisthelsetjenesten også trenger bedre verktøy for å hjelpe barn med utviklingstraumer.
– Jeg er glad for at Vestre Viken nå vil forske på behandlingstiltak som er spesielt rettet mot denne gruppen, sier hun.
Hva er det som faktisk fungerer
– Planen er å undersøke hvordan SMART-metoden faktisk fungerer, sier Bræin.
Den planlagte studien, som starter i 2025, vil gjennomføres ved minst tre BUPer, inkludert Asker, Drammen og Ål.
– Med SMART ønsker vi å gjøre behandlingen mer lystbetont og utforske nye muligheter, sier hun.
Hun håper metoden kan bidra til et større utvalg av tilnærminger innen norsk barne- og ungdomspsykiatri og spesialisthelsetjenesten.
– Vi har noen gode metoder, men de er ofte tilpasset dem som allerede har kapasitet til å snakke om og reflektere over det som har skjedd. Det finnes langt færre metoder for barn og mennesker som ikke har denne kapasiteten, forklarer hun.
Bræin mener det er viktig å endre tankesettet:
– Vi må slutte å anta at behandling ikke passer for disse barna. I stedet må vi utvide repertoaret vårt og finne tilnærminger som møter dem der de er.
Selv om ikke alle steder tilbyr dette ennå, ser hun at stadig flere BUPer nå har SMART-rom og er i gang med opplæring i metoden.
Hun understreker at de fortsatt er i en utprøvingsfase, og at forskningsmidlene kommer på et svært godt tidspunkt:
– Nå kan vi begynne å undersøke metodikken nærmere, finne ut hva som faktisk fungerer, og lære av erfaringene, sier hun.
Ekstra viktig å finne behandling
– Hva fungerer egentlig best for disse barna? Det kan være barn på institusjon, eller som strever i fosterhjem, de har store reguleringsvansker, og blir ofte sett på som «umulige» å behandle. Jeg har erfart at vi kan oppnå mye når vi tilpasser miljøet og finner innganger som er bedre tilpasset det non-verbale, sier Bræin
Hun er opptatt av hvordan lek, rytmer og bevegelser kan bidra til å skape kontakt med andre og gi barna muligheten til å spontant bearbeide traumatiske erfaringer som har «satt seg fast».
Studien vil analysere terapiopptak fra både barn som får behandling i et SMART-rom, og en kontrollgruppe som ikke får denne tilnærmingen.
– Vi vil også se nærmere på barna i kontrollgruppen for å forstå hva som skjer der. Kanskje gir det oss ny innsikt i hva som fungerer – eller ikke – for disse barna, sier hun.
Bræin understreker at forskning på denne gruppen barn er sjelden, fordi de ofte anses som «for komplekse» eller vanskelige å inkludere i studier.
– Det gjør det ekstra viktig å finne behandlingsmetoder som kan gi dem den hjelpen de trenger, avslutter hun.