Finansminister Vedum (Sp) og Dag Inge Ulstein (KrF) slår i Dagbladet og Aftenposten fast at det bare finnes to kjønn.
Selv om skolens seksualitetsundervisning i mange undersøkelser er beskrevet som for dårlig, er det liten tvil om at norske barn lærer hva forplantning, og med det forplantningskjønn, innebærer.
At vi mennesker har to forplantningskjønn, er ikke gjenstand for diskusjon. Hverken regnbueflagg eller hen-pronomen har imidlertid med forplantningskjønn å gjøre.
For mens forplantning er todelt, har vi mange tusenårige tradisjoner blant annet fra Pakistan, India og Bangladesh som mer enn antyder at opplevelsen av kjønnsidentitet ikke alltid følger samme spor som forplantningskjønnet.
Det gjør ikke selve kroppsutviklingen heller.
Mange menneskekropper er ikke fruktbare, likevel er det ingen som reagerer på at mange av dem kaller seg kvinner og menn. De får høre til i det gode selskap.
Mange har klare både kvinnelige og mannlige trekk, som for eksempel penis og bryster (XXY), mannlige kjønnskromosomer (XY) og tilsynelatende helt kvinnelige kropper (androgen insensitivitet).
Noen kommer til verden med kjønnslepper og fravær av penis, for så i tenårene å oppleve at kjønnsleppene vokser sammen og penis vokser fram (fravær av 5-alfa-reduktase). Samlebetegnelsen for disse, og mange flere, er intersex.
De plasseres ikke desto mindre i kvinne- eller manne gruppen, samtidig som de er knyttet til begrep som «misdannet», «unormal», «kromosomfeil» og en rekke andre betegnelser som på ingen måte bidrar til å anerkjenne disse menneskene som likeverdige oss andre. Det finnes ingen positiv kjønnstilhørighet for intersex-personer som måtte ønske det.
Utdanningsdirektoratet sier blant annet dette om kjønn og identitet: Elevene må gis mulighet til å reflektere over hvilke forventninger til seksualitet og kjønn som møter kvinner og menn, og hvilken betydning dette har for likestilling, forståelse av egen kropp og seksualitet og for seksuell helse.
Det står ingenting om intersex på tross av at flere mennesker nettopp med slike talent har organisert seg flere steder i verden. I Europa finner vi paraplyorganisasjonen OII Europa (Organisation Intersex International Europe) for de europeiske, menneskerettsbaserte og intersex-styrte organisasjonene.
Forekomsten av summen av alle former for intersex kommer opp et sted mellom én og to prosent av befolkningen om vi ser bredt på det. Skal skolen la være å undervise om det uvanlige?
La oss ta et sideblikk til det såkalte KRLE-faget som undervises i skolen. Om dette sier Utdanningsdirektoratet følgende: KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet. KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.
Det er 190.452 muslimer i Norge. Det utgjør 3,4 prosent av befolkningen. Det er også 22.768 buddhister (0,4 prosent), 13.871 hinduer (0,3 prosent), 4.356 sikher (0,08 prosent) og 741 jøder (0,01 prosent).
Det snakkes ikke om at disse etter hvert ganske små gruppene skal utelates fra undervisningen i norsk skole. Vi synes antakelig at det er bra at elevene utvikler evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.
Er det tenkelig at all denne opplysningen om religion – og da har jeg ikke tatt med humanetikerne – kan gjøre den oppvoksende slekten trosforvirret?
Hva så med de av oss som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra forplantningskjønnet? Hvor ligger denne gruppen sammenliknet med de ulike trosretningene? Et rimelig estimat er 1,2 prosent av befolkningen. Færre enn muslimer, men mer enn de øvrige trosretningene til sammen.
Tro synes mindre farlig for Vedum og Ulstein, uten at de sier noe spesifikt om det, på tross av at tro og religion når sant skal sies har vært drivkraften bak utrolig mye menneskelig jævelskap opp gjennom tidene.
Barn trenger kunnskap om en mangfoldig verden. Unge mennesker synes å lære ganske greit at du ikke trenger å være kristen, selv om mange andre er det. Eller buddhist som noen også er.
Hva er det med kjønn og kjønnsidentitet som er så farlig, at det beste er å late som uvanligkjønnete ikke finnes? Det kan bare de som er redde svare på. Konsekvensen er i alle fall at en rekke barn ikke kan føle seg velkommen i norsk skole, og de øvrige barna blir indirekte fortalt at noen medmennesker ikke finnes.
Slik undergraves behovet for tilhørighet.
Psykologen Abraham Mazlow beskrev det menneskelige behovshierarkiet, hvor det mest basale er knyttet til mat, vann, tak over hodet og adkomst til ro. Deretter følger sikkerhet fra farer og etter det igjen behovet for kjærlighet og tilhørighet.
Vedum, Ulstein og mange flere, undergraver dermed dette behovet for mange av barna i samfunnet.