• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å praktisere takknemlighet er en effektiv måte å styrke psykisk og fysisk helse på

Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress, skriver psykolog Maria Abrahamsen i boka «Takknemlighetsjournal».

NYTTIG ØVELSE: Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, styrker positive tankemønstre og har en veldokumentert helsefremmende effekt, skriver Maria Abrahamsen i dette bokutdraget. Psykologen anbefaler å lage en takknemlighetsdagbok. Foto: Ida Fiskaa

Maria Abrahamsen

Sist oppdatert: 01.02.24  |  Publisert: 01.02.24

Takknemlighetsjournal
Maria Abrahamsen
Gyldendal, 2024
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Maria Abrahamsen

Maria Abrahamsen var Norges første kjente psykolog på TikTok, og står bak Instagram-profilen @psyktdeg, hvor hun formidler ulike temaer innenfor psykisk helse på en enkel og lettfattelig måte. I 2020 fikk hun Åse Gruda Skard-prisen, en pris som deles ut til psykologer som gjør kunnskap om psykologi tilgjengelig slik at folk flest kan nyttiggjøre seg den.

I vårt sekulariserte samfunn har ikke rituelle takknemlighetsøvelser fått en naturlig plass.

De fleste av oss lever i overflod, frihet og trygghet – vi har så mye, men vi ser det kanskje ikke? Mange av oss strever med mørke tanker, en følelse av meningsløshet og psykiske plager. Men kanskje vi har noe å lære av religionene?

Takknemlighet har en stor plass i mange troendes liv. I hinduismen kan takknemlighet føre til god karma, fordi en takknemlig tilnærming til eget liv ofte fremmer gode gjerninger. Å dyrke takknemlighet i buddhismen dreier seg blant annet om å kjenne en direkte tilhørighet til alt liv. I kristendommen, jødedommen og islam rettes det takknemlighet mot Gud i form av daglig bønn.

Man blir bevisst hva man har og ikke kan ta for gitt. Selv føler jeg meg takknemlig når jeg er ute i vakker natur, eller når jeg er virkelig til stede sammen med barna. Når jeg stryker dem trygt i søvn og jeg bare får beundre dem i fred og ro.

Takknemlighet gir god helse

Som psykolog vet jeg at takknemlighet har flere gode effekter enn en beroligende avslutning på dagen for en sliten forelder.

Å gå aktivt inn for å være glad for hva man har i livet, har nemlig en veldokumentert helsefremmende effekt. Ikke bare gir takknemlighet oss håp og gjør oss mer tilfredse og optimistiske. Det bidrar i tillegg til å redusere depresjon, angst, misunnelse og stress. Mennesker som praktiserer takknemlighet, sover også bedre. Forskning viser til og med at takknemlighet kan lindre fysisk smerte, senke blodtrykket og styrke immunforsvaret.

Å praktisere takknemlighetsøvelser en altså en effektiv – og helt gratis! – måte å styrke både den psykiske og fysiske helsa vår.

Takknemlighet bygger også tilhørighet og styrker bånd til andre, som er en viktig faktor for god fysisk og psykisk helse. Å uttrykke takknemlighet overfor et annet menneske fremmer livskvalitet, både for deg selv og den andre. Når vi blir bevisst hvorfor en relasjon er betydningsfull for oss, kan vi selv kjenne en større takknemlighet, samtidig som den andre personen vil kunne føle seg sett og anerkjent som menneske av deg.

En vanskelig øvelse for mange

Det er viktig å understreke at det å praktisere takknemlighet ikke betyr at man skal lukke øynene for de vonde og vanskelige følelsene. Noen må lete grundigere enn andre for å finne noe å være takknemlig for også.

Selv har jeg møtt mange vanskeligstilte mennesker i utfordrende livssituasjoner, som synes at daglig takknemlighet høres uoppnåelig ut. Om man bærer på sorg eller traumer, står i livskriser eller strever med psykisk sykdom, kan dette være enormt krevende.

Men jeg har også møtt mennesker som til tross for at de står i det utenkelige, har klart å vie oppmerksomheten sin til det gode de fortsatt har. Og jeg har sett mennesker som igjennom tid, støtte fra omgivelsene og selvmedfølelse har beveget seg fra dyp meningsløshet til å finne den ene lille tingen de setter pris på i øyeblikket, og litt etter litt oppnådd en større aksept og ro.

Å se livet i et større perspektiv

Vi mennesker er tilpasningsdyktige og venner oss fort til det vi har. Derfor kan vi med fordel forsøke å se livene våre i et større perspektiv. «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», skrev dikteren Arnulf Øverland.

Selv om vi som enkeltmennesker ikke kan ta bort andres lidelse, kan vi likevel våge å møte den med respekt og medfølelse og la den få minne oss på hvor heldige vi er. Kanskje gjør det oss rausere og mer ydmyke, og i beste fall kan det påvirke handlingsmønstrene våre i en mer medmenneskelig retning.

Lag en takknemlighetsdagbok

Å skrive ned hva man har å være takknemlig for, er en effektiv måte å skape bevisstgjøring i eget liv. Det er mange måter å gjøre det på. Noen liker å starte dagen med det, og allerede da peile tankene og oppmerksomheten inn mot det gode. Og noen liker å gjøre det på kvelden, etter en dag fylt med alle slags tanker og følelser.

Om kvelden kan man bearbeide dagen som var, og minne seg selv på det gode, og på den måten ta med seg en større ro og tilfredshet inn i natta. Hvor mye du vil skrive, er opp til deg. Noen liker å skrive lange og frie setninger. Andre liker å skrive en liste, for eksempel tre ting man er takknemlig for. Det kan være små ting, som at kaffen smakte ekstra godt i dag, eller store ting som takknemlighet over tiden du fikk sammen med dem du er glad i.

Det kan være takknemlighet over å nyte litt ro og egentid på morgenen, en god samtale, en god bok, en varm klem eller synet av et eldre ektepar som holdt hender i parken. Har du gjort dette en stund, kan det hende at punktene du skriver opp, etter hvert blir litt generelle og repetitive. Et forslag da kan være å fokusere på en ting du er takknemlig for, og skrive ned fem grunner til at du er takknemlig for akkurat dette. Eller bare rett og slett å skrive en liten tankestrøm av inntrykk og følelser du har i øyeblikket.

Noen ganger kan det være lurt å skrive ned det som er vanskelig, før du skriver ned det som gjør deg godt. Hver dag inneholder så mange potensielt gode øyeblikk. Forsøk å stoppe opp og kjenne etter når du får en god følelse. Legg merke til hvordan det kjennes inni deg, og hva som foregår i både tankene og i omgivelsene dine når du kjenner det sånn. Det kan forsterke de positive tankene dine og minne hjernen din på hva som er betydningsfullt for deg. Det kan også være en nyttig påminnelse om hvilke situasjoner du kan oppsøke oftere.

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026