• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Opptrappingsplan for psykisk helse: – Ambisiøst mål

– Fagfolk er en begrenset ressurs, derfor må vi gjøre det vi kan for at de ønsker å bli i og utvikle seg i helsetjenesten, sier Kjerkol.

OPPTRAPPING: Helseminister Ingvild Kjerkol la fram opptrappingsplanen for psykisk helse fredag. Foto: Jonas Sundquist.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 09.06.23  |  Publisert: 09.06.23

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) lanserer opptrappingsplanen for psykisk helse fredag.

De tre satsingsområdene er helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov.

Regjeringen vil bruke minst tre milliarder mer på psykisk helse, og opptrappingsplanen forplikter ti år frem i tid, fra 2023 til 2033. Målet er blant annet å redusere selvrapporterte helseplager blant barn og unge med 25 prosent.

– Det er et ambisiøst mål, sier Kjerkol under landeringen på Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger.

Et annet mål er at kommunene skal tilby gode lavterskeltilbud innen psykisk helse, og at barn og unge får tilbud om vurderingssamtale før de eventuelt avvises av spesialisthelsetjenesten, blant annet.

– Målene er klare. Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være tilgjengelig. Helsen vår er først og fremst formet av det som skjer utenfor helsetjenesten, derfor må hele samfunnet mobiliseres for å nå disse målene, sier hun.

– Det starter med folkehelsa. Heldigvis har de fleste god helse og livskvalitet, men vi ser en bekymringsfull utvikling blant barn og unge, derfor velger vi dem som en særskilt gruppe, sier Kjerkol.

– Fagfolk er en begrenset ressurs

Regjeringen vil også gjøre arbeidsvilkårene bedre i helsetjenesten.

– Fagfolk er en begrenset ressurs, derfor må vi gjøre det vi kan for at de ønsker å bli i og utvikle seg i helsetjenesten, sier Kjerkol.

Hun trekker frem Helsepersonellkommisjonens rapport som viser at det vil bli færre fagfolk per pasient fremover.

– Det betyr at vi må bruke ressursene våre bedre, organisere helsetjenestene våre bedre, og ta i bruk kunnskapsbaserte metoder og teknologi, sier hun.

– Teknologi er en del av løsningen og kan bidra til at fagfolk får mer tid til å hjelpe pasientene og utvikle det faget de har som grunnlag for sin arbeidsutførelse, sier Kjerkol.

– Vi har hørt mange si at de har for lite tid til pasienten og bruker for mye tid på rapportering. Vi vil redusere og effektivisere rapporteringen i psykisk helsevern, sier hun.

LES OGSÅ: Psykologforeningen: — Utilstrekkelig behandling av pasientene er et stort problem (+)

Styrke helsefremmende arenaer

– En god barndom varer livet ut. Barn og unge har hele livet foran seg og det er derfor vår plikt som fellesskap å forebygge helseplager og styrke helsefremmende arbeid. Styrke selvbildet, mestring, og evnen til å håndtere motgang og belastning.

– Vi skal ha kjipe dager, det er en del av livet, og vi må skille dårlige dager fra dårlig psykisk helse.

– En meningsfull fritid bidrar til å fremme god psykisk helse.

De vil styrke barnehagen som en psykisk helsefremmende arena, skolens arbeid me psykisk helse og løfte frem arenaer som fritidsklubber og arenaer der alle kan delta.

– En meningsfull fritid bidrar til god psykisk helse. Disse arenaene er viktige for å hindre at plagene utvikler seg. Vi må tenke større om våre yngste, og vi som befolkning må spre kunnskap om hva som faktisk er viktig for psykisk helse.

– Vi som samfunn må legge til rette for at folk har mulighet og rammer til å følge disse rådene, sier hun.

Ungdomsgaranti

For å redusere andelen unge uføre, vil regjeringen innføre en ungdomsgaranti. Denne trer i kraft allerede 1. juli, og innebærer at alle under 30 år vil få en fast kontaktperson og tilpasset oppfølging for å komme ut i arbeid, skole eller opplæring.

– Dette er et tverrsektorielt samarbeid, og et viktig løfte, sier hun.

Alle kommuner skal kunne tilby lavterskeltilbud med kunnskapsbasert behandling, men det skal også være kapasitet til de med sammensatte og langvarige plager.

– Jeg har vært rundt om i landet og sett gode eksempler på hvordan folk får hjelp og blir bedre, kommunene har vist hvordan de jobber og får gode resultater.

Avslutningsvis snubler Kjerkol og sier de skal gi 30 milliarder til psykisk helse, til jubel fra salen. Hun korrigerer seg selv og retter til 3 milliarder.

LES OGSÅ: Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

LES OGSÅ: – Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten (+)

Redaksjonen anbefaler

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026