Forskning viser at tarmhelsen påvirker alt fra vekt og humør til ledd og muskler, ja, til og med sjelen vår. En dårlig mage kan være årsaken til at du har vondt i ryggen, være underliggende årsak til depresjon og til mer åpenbart tarmrelaterte diagnoser.
Hvor oppsto ubalansen?
Helt fra tidenes morgen har vi vært opptatt av magen. Hvordan står det til med magen, spurte legen når han kom på hjemmebesøk før i tiden. I dag har vi en tendens til å henge oss opp i symptomer og behandle dem med medisiner i stedet for å jakte på den egentlige årsaken. På den ene siden vet vi mer enn noen gang om hvilke faktorer som spiller inn på fordøyelsen vår, på den andre siden virker det som at vi er så detaljorientert at vi kun ser på enkeltstudier og -symptomer.
Vi tror kanskje at vi består av små biter som fungerer adskilt fra hverandre, noe også moderne forskning kan gi inntrykk av. Men en stor del av forskningen er betalt av mat- og legemiddelindustrien, og det er mange viktige funn som ikke publiseres, fordi resultatene viser noe annet enn det forskerne og/eller oppdragsgiverne forventet og ønsket. Men fortvil ikke! Du kan påvirke mye selv.
Kanskje må vi bli mer nysgjerrige på enkeltmennesket og være villige til å grave langt nok tilbake i den enkeltes historie for å finne ut hvor ubalansen oppstod. Ubearbeidede traumer i barndommen kan for eksempel bidra til en trasig tarmhelse.
Det er lett å skrive ut symptomlindrende medisiner som antidepressiva uten å forstå at depresjonen og tarmens tilstand henger sammen. Det er langt færre bivirkninger forbundet med å endre kostholdet, holde seg fysisk aktiv og lære seg enkle meditasjons- og avspenningsøvelser enn med å medisinere depresjonen. Mange synes også det gir mening å ta ansvar for sin egen helse gjennom enkle grep som å lage ekte mat med naturlige råvarer. På den måten opplever de den tydelige koblingen mellom maten og hvordan kropp og sinn har det.
Slik påvirker stress tarmfloraen
Stress kan defineres som avstanden mellom den situasjonen vi faktisk befinner oss i, og den vi hadde sett for oss at vi skulle være i. Jo større avstand, jo større opplevelse av stress. Når stresset blir kronisk, påvirker det oss negativt. Også bakteriene lar seg påvirke. Påført stress hos forsøksdyr gir en målbar negativ endring i tarmfloraen.
Når du er stresset, er det umulig å befinne seg i den parasympatiske tilstanden som sender signaler om at du er trygg. Da blir det naturlig å enten holde på alt som kroppen bærer på (forstoppelse), eller kvitte seg med det så raskt som mulig (diaré). Stress kan eksempelvis utløses av et dårlig kosthold, dårlige relasjoner, sykdom, svak økonomi, bekymring for helsen til en du er glad i, og ikke minst traumer.
Er du plaget med fordøyelsen, kan det være lurt å bli nysgjerrig på deg selv og se om du finner ut hva som stresser deg mest. Da vet du bedre om det er kostholdet du skal gjøre noe med, eller om det er andre sider ved livet ditt og vanene dine du bør jobbe med.
Tankene våre kan gjøre oss både syke og friske, og det er et vitenskapelig faktum at stresshormoner påvirker genene negativt og kan skape sykdom. Genene kan skru seg av og på alt etter omgivelser og mental og emosjonell tilstand. Selv om du har gener som gjør deg mer disponert for mageproblemer, kan du altså jobbe med omgivelsene dine og deg selv slik at denne gendisposisjonen ikke utløses. I det minste kan du redusere faren for fordøyelsessykdommer.
Hold hviledagen hellig
Sammenlignet med de fleste andre dyr på jordkloden har vi en ellevilt stor neocortex (en del av hjernen som tar seg av de høyere kognitive evnene), noe som gjør at vi har større evner enn andre pattedyr til å tenke kompliserte og abstrakte tanker, ha god romforståelse og et avansert språk. Og dette er bare noen av egenskapene til denne evolusjonsmessig nye delen av hjernen vår. Neocortexen gjør også at vi kan skru på stressresponsen bare ved hjelp av tankene. Det betyr at vi kan tenke oss syke, men også bidra til tilfriskning kun ved hjelp av tankens kraft. Faktisk er placeboeffekten reell, noe mange studier viser.
Det er på grunn av neocortex det er mulig å ligge på sofaen i ørkesløs serierus, og samtidig føle seg overveldet og stresset. Tankens kraft er enorm. Det er viktig for hver enkelt å finne ut om det er tankene som er så negative og giftige at magen slår krøll på seg, eller om det er et vedvarende dårlig kosthold som stresser tarmen lenge nok til at det til slutt går på nervene løs.
En rolig start på dagen har vært en måte å få ned stresset i livet mitt på de siste årene. Jeg unngår bevisst møter og frister tidlig på dagen. Har jeg god tid om morgenen, holder jeg meg roligere gjennom hele dagen og har mer arbeidskapasitet enn om jeg går hardt ut. Jeg er også helt avhengig av å gjøre pusteøvelser og yoga for å ta vare på og hente energi i løpet av dagen.
Hold hviledagen hellig, står det i 1. Mosebok. De fleste kulturer har hatt perioder som er satt av til fullstendig hvile. Til og med bestefaren min, vestlandsbonden, badet, barberte seg, kammet håret og satte seg i godstolen og leste en roman på søndagene. Det var kun i få tilfeller at han brøt regelen om å holde hviledagen hellig, som under lammingen og under onna for å redde høy. Slik er det ikke lenger, men jeg tror konseptet hviledag er viktig.
Selv prøver jeg å sette av en dag eller to i måneden til å gjøre minst mulig, legge telefonen langt bort og bare være. I fremtiden ønsker jeg å skape rom for dette en dag i uken.
Et barndomstraume kan skade både nervesystemet og fordøyelsen
Et traume defineres som en hendelse der den rammede mangler evnen til å bearbeide og regulere emosjonene, noe som fører til at kroppens nervesystem ikke fungerer slik det skal. Det kan være forskjell fra person til person når det gjelder hva som skaper et traume.
Et barndomstraume kan skade både nervesystemet og fordøyelsen. Du kan spise som en gud uten at kroppen klarer å ta opp den næringen som må til for å være velernært, fordi mikrobiomet ditt er ute av balanse. Altså kan det å bearbeide et traume fra barndommen, ja, til og med et familietraume som du har arvet fra din mor, bestemor eller oldemor, være nøkkelen til en velfungerende tarm.
Legen Gabor Maté er ekspert på avhengighet og traumearbeid. I boken Når kroppen sier nei ser han på effekten stress har på helse, og spesielt den skjulte formen for stress som vi alle har med oss fra våre første leveår. Han er tydelig på at ubearbeidede følelser, traumer og stress forårsaker sykdom. Det handler om det indre stresset som kommer av at vi tilpasser oss andre, vi ender opp med å lage oss en virkelighetsoppfatning som ikke står i forhold til de behovene vi som enkeltmennesker har – fysisk, mentalt, emosjonelt og sjelelig.
Når du ikke sier nei, gjør kroppen det for deg. Ifølge Maté kan ikke alle aspekter ved sykdom reduseres til fakta verifisert av doble blindtester og rigide vitenskapelige metoder. I dagens prestasjonssamfunn jaktes det alltid på kjappe løsninger. Symptomer feies under teppet uten at det tas tak i årsakene, mener han. Det vil kunne få stor betydning om dagens helsevesen erkjenner at det ikke er rigget for å ivareta hele mennesket. Det er kanskje ikke rart at det har utviklet seg en stor mengde teknikker og terapiformer for å regulere og bearbeide sterke følelser, stress og indre uro, og et hav av ulike dietter for å bekjempe fysisk sykdom.
Professor og psykiater Finn Skårderud skriver i boken Uro at flere og flere eksistensielle og sosiale utfordringer blir gjort om til medisinske problemer, og at vi medikaliserer hverdagen. Med en slik innstilling risikerer vi at sykdom blir enda en «ting» vi må forholde oss til på en mekanisk og materiell måte, mener han. Han taler for en mer humanistisk forståelse av sykdom. Jeg er helt enig. Sykdom forteller oss noe om livet vi har levd og lever, men kanskje også om livet våre forfedre har levd – alt det vi bærer på som ikke er vårt.