• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Den umulige objektiviteten – med skjermbruk som eksempel

«Når forskning viser at man føler seg mer ensom når man er mye på sosiale medier, finnes det andre artikler som påpeker at det å holde kontakten via sosiale medier hjelper mot ensomhet», skriver Kobbevik.

SANNHET: Edvin Johannes Kobbevik skriver i dette innlegget om sannheter, meninger og forskning. Foto: Privat.

Edvin Johannes Kobbevik

Sist oppdatert: 17.04.23  |  Publisert: 17.04.23

Forfatterinfo

Edvin Johannes Kobbevik

Edvin Johannes Kobbevik tar en mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo, og har fra før et årsstudium i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Østfold.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

I et samfunn hvor alle forskjellige meninger skal aksepteres, men det også blir lagt veldig stort press på å motarbeide de som ikke har de «riktige» meningene, hvordan skal man noensinne kunne konstatere at noe er rett eller galt?

For å prøve å få et bedre innblikk i denne tankegangen, la oss kort ta for oss et mye omdiskutert tema i dagens samfunn: påvirkning av skjermbruk og sosiale medier.

Dette er en debatt som de fleste kanskje vil si at har et åpenbart svar, uansett hvilken side man holder med, men er det egentlig så enkelt å akseptere en konklusjon i debatten om skjermbruk?

Gamere, influencere og mental helse

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle snek seg inn i diskusjonen i 2022 med boken «Det digitale dopet» og tar for seg sosiale medier som er skapt for å gjøre deg avhengig, men «som forskning viser at gjør oss mindre lykkelige».

Han påpeker videre tre viktige punkter som gir negativ mental helse: skjermtid stjeler tid fra andre aktiviteter, man sammenligner seg med folk man ser på nettet, og man kan lett søke etter kilder som støtter sine egne negative tanker og følelser.

LES OGSÅ: Det digitale dopet

På den andre siden viser flere artikler til viktigheten av digital kompetanse for å bedre helsen blant deler av befolkningen. Det finnes også flere bøker som tar for seg hvordan man kan lykkes med sosiale medier, samtidig som det er et økende antall personer som tiltaler seg selv om «influencere» som bruker sosiale medier som hovedplattform for å nå ut.

Det kan heller ikke ignoreres at det stadig er flere personer som satser på gaming, «streamere» og gjennom E-sport. Gaming har lenge vært offer for kritikk og menes å lede til mer vold hos de som bruker mye tid på det, selv om det helt klart er sosiale medier som får det meste av hetsen i den siste tiden.

Telefonen får flere funksjoner

Hvordan skal man da bruke denne tanken rundt sosiale medier og skjermbruk til å diskutere om noe er rett eller galt? Om vi tar utgangspunkt i Hjelle, ser det ikke ut til å være så mye å diskutere. Statistikken viser at mellom 77 og 99 prosent er avhengig av mobiltelefonen, også kalt nomofobi.

Og når han viser til en undersøkelse der 82 ungdommer mente at de ble mindre lykkeligere desto mer tid de brukte på sosiale medier, gir det oss et klart bilde av at å bruke mye tid på skjerm, er feil.

Samtidig så blir flere funksjoner overført til telefonen. Togbilletter og bussbilletter kan være billigere om man bruker en app på telefonen, man kan få tilbud i butikker om man har medlems-apper i matbutikken, og selvfølgelig er det mye lettere og avslappende å slippe å ta med kortet fordi man ofte kan betale med Vipps.

Man finner alltid forskning som viser det motsatte

Så kanskje det ikke er så rart at mange er avhengig av telefonen. Og når Hjelle sier at man føler seg mer ensom når man er mye på sosiale medier, finnes det andre artikler som påpeker at det å holde kontakten via sosiale medier hjelper mot ensomhet.

Som det tredje poenget påpekt av Hjelle, er det veldig lett å finne kilder som styrker sine egne synspunkter og tanker. Det vil si at selv om Hjelle har gode poenger angående skjermavhengighet, sosiale medier og hvordan det påvirker livet vårt, helsen vår og psyken vår, så er det mulig å finne kilder som sier det motsatte.

Hvordan skal man da kunne bestemme at noe er riktig? Data, statistikk og forskning er noe man kan se på som empirisk riktig, men alt kan tolkes forskjellig, og selv om man kan komme frem til en slutning flertallet er enige i, vil det alltid finnes en motpart som argumenterer imot.

Finnes det objektive sannheter?

Et problem som oppstår er da at man aldri hundre prosent kan bekrefte eller avkrefte noen ting som sant eller usant, fordi det aldri vil være en full enighet. Er det i det hele tatt mulig å finne noe som er objektivt riktig?

Igjen kan vi gå tilbake til diskusjonen rundt skjermbruk. Foreldre som måtte oppdra barn under den personlige teknologiens inntog, fikk høre argumenter som at man fikk «firkantede øyne» eller at man «blir avhengig» for å holde barna unna skjermene.

Kanskje vi kan innrømme at våre foreldre hadde noe rett. Mange ser verden gjennom de «firkantede øynene» til kameralinsen og bildene lagt ut på Facebook, Instagram og Snapchat, mens statistikken erkjenner at flere og flere er blitt avhengig av telefonen.

Ironien som oppstår er jo at foreldrene som advarte om avhengigheten rundt skjerm, mest sannsynlig er avhengig av skjerm de også. Og selv om diskusjonen rundt skjermbruk for barn fortsetter, er det mange som bruker mobil og TV for å distrahere eller underholde barna sine.

Motpartens synspunkt

En stor del av barn vokser opp med skjerm i ansiktet helt fra de kommer ut av magen fordi foreldrene må ta «fødselsselfie». Og det selv med all statistikk vi har om de negative konsekvensene rundt mye skjermbruk.

Spørsmålet som står igjen er da: hvorfor kan man ikke si at mye skjermbruk er feil, selv om statistikk sier at det har negativ påvirkning? Det er bare en konklusjon som gjør at man aldri kan konkludere noe, nemlig individets rett.

Så lenge én person sier imot påstanden om at mye skjermbruk er feil, så er det umulig å akseptere en slik konklusjon. Hvis man skal akseptere alle meninger, så må man være åpen for alt, også om noen er uenige med deg. Da kan man i teorien ikke si at noe er riktig eller feil, fordi å anerkjenne en fasit vil være å ikke akseptere motpartens standpunkt.

Den individuelle stemmen

Kan man da aldri si at noe er riktig? I teorien finnes det mye flertallet er enige om, men i praksis er det umulig å bli enig om noe, så lenge man skal akseptere alle synspunkter. Alle har en subjektiv mening, uansett hvor objektive man prøver å være, og det finnes mest sannsynlig ikke én eneste ting på jorden som hvert eneste menneske er enige om.

Som vi ser ved et kort innblikk i skjermavhengighet, er det ikke mulig å komme frem til en konklusjon som aksepterer alle individuelle synspunkter.

Dette leder oss opp mot noen store spørsmål: Kan man gi rom for å akseptere alle synspunkter, eller må man holde seg til majoritetens tankegang? Er den individuelle stemmen virkelig blitt så sterk, at man aldri kan konstatere at noe er riktig?

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Når psykolog­foreningen blir politisk aktør – hvem faller utenfor?

  • Ytringer

Dette handler de vanligste risikable valgene våre om

  • Nyheter, Pluss

Autismeforeningen fyller 60 år: – Mange som kommer til oss, har på mange måter blitt ekskludert fra samfunnet

  • Nyheter, Pluss

For lite omega-3 kobles til ADHD-symptomer

  • Nyheter, Pluss

Hvert tilfelle av endometriose koster samfunnet 100 000 kr. Det kan gode arbeidsplasser forhindre

  • Nyheter, Pluss

– Ta med deg mor eller far i terapi, foreslår psykolog

  • Nyheter, Pluss

En profesjon for menneskerettigheter, eller for sitt eget forgodtbefinnende?

  • Ytringer

– Overgangsalderen er på vei ut av skammekroken

  • Nyheter, Pluss

Ny forklaring på hvorfor noen hører stemmer

  • Nyheter, Pluss

Autistisk utbrenthet er ikke som annen utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Hvordan står det til med barn og unge i 2025?

  • Nyheter, Pluss

Da Emilie ble syk, ble mamma Lisbeth redningen: – Aldri vært så redd i hele mitt liv

  • Nyheter, Pluss

Et nytt blikk på partneren din kan gjøre deg mer fornøyd med forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tror det er mange pårørende bak sykefraværstallet. De fleste av dem er kvinner

  • Nyheter, Pluss

Robin (17) fant fellesskapet på nett – nå har han vunnet Ibelinprisen

  • Nyheter, Pluss

Bak den usynlige ventesorgen lever et menneske i konstant beredskap

  • Nyheter, Pluss

Søvnen din henger sammen med risikoen for Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Slik kjenner du igjen narsissistisk ordsalat

  • Nyheter, Pluss

Hjernen foretrekker enkle for­klaringer, selv når komplekse svar gir bedre løs­ninger

  • Nyheter, Pluss

Mener psykologer har sviktet i møte med kunstig intelligens

  • Nyheter, Pluss

Antidepressivt legemiddel fungerer raskere enn tidligere antatt

  • Nyheter, Pluss

Hva om smerten du kjenner på, ikke betyr at noe er galt, men at hjernen prøver å beskytte deg?

  • Nyheter, Pluss

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025