• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Den umulige objektiviteten – med skjermbruk som eksempel

«Når forskning viser at man føler seg mer ensom når man er mye på sosiale medier, finnes det andre artikler som påpeker at det å holde kontakten via sosiale medier hjelper mot ensomhet», skriver Kobbevik.

SANNHET: Edvin Johannes Kobbevik skriver i dette innlegget om sannheter, meninger og forskning. Foto: Privat.

Edvin Johannes Kobbevik

Sist oppdatert: 17.04.23  |  Publisert: 17.04.23

Forfatterinfo

Edvin Johannes Kobbevik

Edvin Johannes Kobbevik tar en mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo, og har fra før et årsstudium i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Østfold.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens synspunkter.

I et samfunn hvor alle forskjellige meninger skal aksepteres, men det også blir lagt veldig stort press på å motarbeide de som ikke har de «riktige» meningene, hvordan skal man noensinne kunne konstatere at noe er rett eller galt?

For å prøve å få et bedre innblikk i denne tankegangen, la oss kort ta for oss et mye omdiskutert tema i dagens samfunn: påvirkning av skjermbruk og sosiale medier.

Dette er en debatt som de fleste kanskje vil si at har et åpenbart svar, uansett hvilken side man holder med, men er det egentlig så enkelt å akseptere en konklusjon i debatten om skjermbruk?

Gamere, influencere og mental helse

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle snek seg inn i diskusjonen i 2022 med boken «Det digitale dopet» og tar for seg sosiale medier som er skapt for å gjøre deg avhengig, men «som forskning viser at gjør oss mindre lykkelige».

Han påpeker videre tre viktige punkter som gir negativ mental helse: skjermtid stjeler tid fra andre aktiviteter, man sammenligner seg med folk man ser på nettet, og man kan lett søke etter kilder som støtter sine egne negative tanker og følelser.

LES OGSÅ: Det digitale dopet

På den andre siden viser flere artikler til viktigheten av digital kompetanse for å bedre helsen blant deler av befolkningen. Det finnes også flere bøker som tar for seg hvordan man kan lykkes med sosiale medier, samtidig som det er et økende antall personer som tiltaler seg selv om «influencere» som bruker sosiale medier som hovedplattform for å nå ut.

Det kan heller ikke ignoreres at det stadig er flere personer som satser på gaming, «streamere» og gjennom E-sport. Gaming har lenge vært offer for kritikk og menes å lede til mer vold hos de som bruker mye tid på det, selv om det helt klart er sosiale medier som får det meste av hetsen i den siste tiden.

Telefonen får flere funksjoner

Hvordan skal man da bruke denne tanken rundt sosiale medier og skjermbruk til å diskutere om noe er rett eller galt? Om vi tar utgangspunkt i Hjelle, ser det ikke ut til å være så mye å diskutere. Statistikken viser at mellom 77 og 99 prosent er avhengig av mobiltelefonen, også kalt nomofobi.

Og når han viser til en undersøkelse der 82 ungdommer mente at de ble mindre lykkeligere desto mer tid de brukte på sosiale medier, gir det oss et klart bilde av at å bruke mye tid på skjerm, er feil.

Samtidig så blir flere funksjoner overført til telefonen. Togbilletter og bussbilletter kan være billigere om man bruker en app på telefonen, man kan få tilbud i butikker om man har medlems-apper i matbutikken, og selvfølgelig er det mye lettere og avslappende å slippe å ta med kortet fordi man ofte kan betale med Vipps.

Man finner alltid forskning som viser det motsatte

Så kanskje det ikke er så rart at mange er avhengig av telefonen. Og når Hjelle sier at man føler seg mer ensom når man er mye på sosiale medier, finnes det andre artikler som påpeker at det å holde kontakten via sosiale medier hjelper mot ensomhet.

Som det tredje poenget påpekt av Hjelle, er det veldig lett å finne kilder som styrker sine egne synspunkter og tanker. Det vil si at selv om Hjelle har gode poenger angående skjermavhengighet, sosiale medier og hvordan det påvirker livet vårt, helsen vår og psyken vår, så er det mulig å finne kilder som sier det motsatte.

Hvordan skal man da kunne bestemme at noe er riktig? Data, statistikk og forskning er noe man kan se på som empirisk riktig, men alt kan tolkes forskjellig, og selv om man kan komme frem til en slutning flertallet er enige i, vil det alltid finnes en motpart som argumenterer imot.

Finnes det objektive sannheter?

Et problem som oppstår er da at man aldri hundre prosent kan bekrefte eller avkrefte noen ting som sant eller usant, fordi det aldri vil være en full enighet. Er det i det hele tatt mulig å finne noe som er objektivt riktig?

Igjen kan vi gå tilbake til diskusjonen rundt skjermbruk. Foreldre som måtte oppdra barn under den personlige teknologiens inntog, fikk høre argumenter som at man fikk «firkantede øyne» eller at man «blir avhengig» for å holde barna unna skjermene.

Kanskje vi kan innrømme at våre foreldre hadde noe rett. Mange ser verden gjennom de «firkantede øynene» til kameralinsen og bildene lagt ut på Facebook, Instagram og Snapchat, mens statistikken erkjenner at flere og flere er blitt avhengig av telefonen.

Ironien som oppstår er jo at foreldrene som advarte om avhengigheten rundt skjerm, mest sannsynlig er avhengig av skjerm de også. Og selv om diskusjonen rundt skjermbruk for barn fortsetter, er det mange som bruker mobil og TV for å distrahere eller underholde barna sine.

Motpartens synspunkt

En stor del av barn vokser opp med skjerm i ansiktet helt fra de kommer ut av magen fordi foreldrene må ta «fødselsselfie». Og det selv med all statistikk vi har om de negative konsekvensene rundt mye skjermbruk.

Spørsmålet som står igjen er da: hvorfor kan man ikke si at mye skjermbruk er feil, selv om statistikk sier at det har negativ påvirkning? Det er bare en konklusjon som gjør at man aldri kan konkludere noe, nemlig individets rett.

Så lenge én person sier imot påstanden om at mye skjermbruk er feil, så er det umulig å akseptere en slik konklusjon. Hvis man skal akseptere alle meninger, så må man være åpen for alt, også om noen er uenige med deg. Da kan man i teorien ikke si at noe er riktig eller feil, fordi å anerkjenne en fasit vil være å ikke akseptere motpartens standpunkt.

Den individuelle stemmen

Kan man da aldri si at noe er riktig? I teorien finnes det mye flertallet er enige om, men i praksis er det umulig å bli enig om noe, så lenge man skal akseptere alle synspunkter. Alle har en subjektiv mening, uansett hvor objektive man prøver å være, og det finnes mest sannsynlig ikke én eneste ting på jorden som hvert eneste menneske er enige om.

Som vi ser ved et kort innblikk i skjermavhengighet, er det ikke mulig å komme frem til en konklusjon som aksepterer alle individuelle synspunkter.

Dette leder oss opp mot noen store spørsmål: Kan man gi rom for å akseptere alle synspunkter, eller må man holde seg til majoritetens tankegang? Er den individuelle stemmen virkelig blitt så sterk, at man aldri kan konstatere at noe er riktig?

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026