• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Overraskende funn: Barn lærer å skrive like godt på nettbrett

En ny studie viser at resultatet faktisk blir det samme om elever starter å skrive for hånd eller med digitale verktøy.

LITEN FORSKJELL: Bruken av nettbrett i skriveopplæring har ikke gitt negative utslag. Foto: Illustrasjonsbilde, Pexels.

Anders Zerener

Sist oppdatert: 24.02.23  |  Publisert: 24.02.23

Men noe ser ut til å endre seg, skriver NRK.

Gjennom forskningsprosjektet Digihand har norske forskere undersøkt hvordan nettbrett og forskjellige skriveverktøy påvirker håndskriften til elevene, og generell skriveutvikling de to første skoleårene.

Lærerens rolle er viktigere

Formålet med prosjektet var å undersøke hvordan bruken av nettbrett og ulike skriveverktøy påvirker håndskriften til elever i første klasse, og deres skriveutvikling over to år. Forskerne har fulgt skriveopplæringen i 33 klasserom.

– Det er ingen vesentlig forskjell i om elevene starter å skrive for hånd, eller med digitale verktøy. De fleste vil lære å skrive for hånd etter andre klasse uansett, sier Wenke Mork Rogne, professor ved Institutt for språk og litteratur ved Høyskolen i Volda, til NRK.

I noen klasser hadde samtlige elever egne nettbrett, mens andre klasser hadde mer begrenset tilgang til dette, og elevene brukte da blyant og papir. Forskerne fant liten forskjell i disse to gruppene.

De fant derimot at lærerens rolle i klasserommet var desto viktigere. Hvordan læreren legger til rette for skriving er faktisk viktigere enn hva slags skriveredskaper elevene bruker, kommer det frem.

Foretrekker digitale verktøy til større oppgaver

Det er til enhver tid delte meninger om hvor mye skjermbruk barn skal utsettes for i skolen. På sosiale medier har debatten om dette rast den siste tiden.

I fjor gikk helsedirektoratet ut med en anbefaling om at alle barn under to år bør holdes unna skjermer.

Men Mork Rogne mener foreldre ikke trenger å bekymre seg for at nettbrett blir brukt den første tiden på skolen.

Forskerne fant ingen særlig forskjell på håndskriften til elever som primært brukte blyant, sammenlignet med de heldigitale elevene. Og akkurat hvordan skriften ser ut, er heller ikke det viktigste:

– En god håndskrift er ikke finskrift, slik mange tror. God håndskrift er funksjonell, og leselig for andre personer enn seg selv, understreker Mork Rogne.

«Skrivekondisen» for håndskrift ser dog ut til å være i endring, viser forskningen.

Det kan nemlig se ut til at elevene foretrekker å bruke digitale verktøy til større oppgaver.

– Noen av elevene sier de får vondt i hånda når de skriver langt. Vi tror det kan være mindre motiverende for elever å skrive for hånd når de vanligvis skriver mye digitalt, sier Mork Rogne.

Hun understreker samtidig at de i skrivende stund ikke kan si noe om langtidseffektene av dette.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026