Vanlige beskrivelser av å ha hjernetåke:
- Det føles som om jeg har bomull i hodet
- Jeg er så trett
- Jeg føler meg helt utslitt
- Jeg har redusert oppmerksomhet
- Jeg har redusert hukommelse
- Konsentrasjonen min er blitt dårligere
- Jeg er ikke så kreativ som tidligere
- Evnen til å løse problemer er ikke som før
Hjernetåke er ingen diagnose, men det sammensatte ordet taler for seg. Pasientene beskriver ofte tilstanden med at de har bomull, ulldott eller tåke i hodet. De kan ha problemer med å skille dagene fra hverandre og å huske når ting har skjedd. Hva handlet den filmen om, hva var det jeg leste i den boken, hva var det hun egentlig fortalte meg?
Pasientene føler at tankegangen er treg og uklar, at de har problemer med å konsentrere seg, og mange sier at de har fått Alzheimer light. Konsekvensene kan for eksempel være at de blir mindre kreative og dårligere til å løse problemer. Erfarne lærere forteller at de kan miste ord og ikke huske hva de skal si når de underviser i et pensum de egentlig kan ut og inn.
De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve denne følelsen, kanskje flere ganger, men det er som regel forbigående. Kronisk hjernetåke, derimot, kan hemme en person både i arbeid og andre aktiviteter over lang tid, kanskje resten av livet, om ikke de riktige tiltakene blir iverksatt.
Hjernetåke kan kureres med kostholdsendring
Antall artikler som er merket med søkeordene «brain fog» i søkemotoren PubMed, har de siste årene økt markant.
Hva kan det skyldes? At flere artikler med disse søkeordene blir registrert enn før? At folk er blitt mer oppmerksomme på hjernetåke? Eller er forklaringen rett og slett at stadig flere personer rammes av hjernetåke?
Basert på vår egen erfaring tror vi det sistnevnte er svaret. Virusinfeksjoner kan åpenbart være av betydning; det rapporteres om økt forekomst av hjernetåke som senvirkning etter covid-19. Det er også vår erfaring at andre infeksjoner eller vaksiner kan være utløsende. Vi hører ofte om pasienter som føler seg dårligere etter å ha hatt kyssesyken – mononukleose. Men dette viruset har jo eksistert i lange tider. Er virus blitt mer skadelige for oss enn før?
Kanskje det, men også andre utviklingstrekk kan ha gjort oss mer sårbare for disse infeksjonene. Det er grunn til å tro at enkelte virus kan skade blod-hjerne-barrieren, og gjøre hjernen særlig sårbar for fremmede proteiner eller andre stoffer etter gjennomgått infeksjon.
Hjernetåke har vist seg å ha en sammenheng med intoleranse mot matproteiner, og vi har særlig observert at kumelkprotein og gluten kan være problematiske. Derfor tror vi hjernetåke kan skyldes intoleranse mot gitte matproteiner, samt en lekk blod-hjerne-barriere.
Ifølge vår erfaring er den enkleste løsningen å fjerne de matproteinene det blir påvist intoleranse mot, fra kostholdet. Det har vært en økning i konsumet av både gluten og melkeproteiner. Etter vår mening er denne økningen i stor grad styrt av Helsedirektoratet, som fremmer et kosthold med mye grove kornprodukter og magre meieriprodukter.
De grove brødene du finner i butikken, har ikke bare gluten i melet som er brukt, i tillegg er de tilsatt ekstra gluten for å heve bedre. Jo grovere brødet er, jo mer gluten må tilsettes for at brødet skal fremstå som luftig og attraktivt for kundene. Resultatet er en økning i den samlede glutenbelastningen. For eksempel er antall nye tilfeller av cøliaki, som jo er en ekstrem variant av glutenintoleranse, tredoblet fra 2000 til 2010.
Den økende forekomsten av cøliaki gir oss grunn til å tro at også intoleranse mot gluten øker i befolkningen. Og selv om det ikke nødvendigvis er slik at flere enn før har skade på blod-hjerne-barrieren, kan høyere inntak av gluten og høyere forekomst av proteinintoleranse mot gluten forklare hvorfor flere får hjernetåke.
På samme måte som inntaket av gluten har økt, er også inntaket av kumelkprotein større enn tidligere, som en konsekvens av myndighetenes kostråd. De anbefaler befolkningen, på feilaktig grunnlag, å spise magre melkeprodukter. Vi blir mindre mette av magre melkeprodukter enn av fete, og derfor spiser vi mer av de magre variantene. Det resulterer i at vi får i oss mer melkeprotein. På samme vis som med gluten vil et økt inntak av kumelkprotein øke risikoen for å utvikle intoleranse mot det, og for å utvikle hjernetåke.
Hvordan du kan registrere om hjernetåken letter
Alle værmeldinger trenger observasjoner. Det kan også du ha behov for når du skal følge med på om hjernetåken letter. Noen ganger er det veldig enkelt – som om du den ene dagen er omsluttet av så tett tåke at du bare kan se noen meter foran deg, og neste dag våkner opp til solskinn og blå himmel.
Så raske endringer er ikke det normale. Det kan ta dager, uker, måneder eller til og med over et år å bli frisk. Da kan det være nødvendig å registrere hvordan det står til med hjernetåken underveis. For det er ikke lett for noen av oss å huske vårt funksjonsnivå fra dag til dag. Bare forsøk.
Hvordan sto det til med hukommelsen for to uker eller to måneder siden? Hvor trett var du egentlig? Orket du å lese sammenhengende i en bok i en hel time, eller måtte du legge fra deg boken fordi du ble altfor sliten? Mistet du oppmerksomheten? Husket du det du hadde lest, eller spurte du deg selv: Hva var det boken handlet om? Hva med evnen til problemløsning? Initiativet? Pågangsmotet? Humøret?
Det er ikke bare fordi du har hjernetåke at du ikke greier å huske disse detaljene. Vi har mange pasienter som på kontroll etter tre eller seks måneder sier at kostendringen ikke har ført til noen særlig forandring. Men når vi spør dem om hvordan det er med de konkrete symptomene de klagde over den første gangen de var hos oss, slår det dem at plagene jo faktisk er borte. En endring har altså foregått uten at de har merket seg det.
Skulle du tenke at endringer i matinntaket ikke kan bety særlig mye, og derfor velger å gå tilbake til ditt gamle kosthold, er det svært viktig å gjøre registreringer. Mange som har fjernet matproteiner som gluten eller melkeprotein i en periode, og blitt bedre, velger på et tidspunkt å ta disse proteinene inn i kostholdet sitt igjen – og pådrar seg gjerne da de samme plagene som de en periode var kvitt.
Søvnplager og psykiske symptomer
Mange med hjernetåke har også psykiske symptomer. De vanligste er nedstemthet og angst. Det kan være vanskelig å slå fast hva som er høna og egget her, fordi både psykisk sykdom og medisinbruk kan gi hjernetåke, samtidig som ubehaget og problemene som følger med hjernetåke, i seg selv kan gi angst og nedstemthet.
I tillegg til angst og nedstemthet er søvnproblemer et vanlig symptom ved hjernetåke. Er du i tåken og i tillegg har psykiske plager og/eller søvnproblemer, kan du dra nytte av registrering også her.
De som har hjernetåke, har ofte også andre fysiske symptomer som fordøyelsesplager og ulike smerter i kroppen. Vi anbefaler deg å registrere symptomene dine én gang i uken, da kan du følge med på om du blir bedre etter å ha endret kosten eller gjennomført andre livsstilstiltak.