• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Bør PTSD og ruslidelser behandles samtidig? Ja, mener forsker

Anna Belfrage har sett nærmere på symtomer på PTSD hos mennesker med ruslidelse, sammenlignet med mennesker som har blitt friske etter ruslidelse.

PTSD OG RUSLIDELSER: Forskningen hennes viser at personer med PTSD og samtidig ruslidelse bør få kjønnsspesifikk og individuell behandling, der begge lidelsene behandles samtidig. Foto: Illustrasjonsfoto, Unsplash

Susanne Blindheim

Sist oppdatert: 02.01.23  |  Publisert: 02.01.23

Belfrage er PhD ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. Hun forteller til NKROP at målet med studien var å undersøke de to gruppene. Den ene med pågående rusmisbruk og de som hadde blitt friske etter rusmisbruk.

– Det langsiktige målet er å se om vi kan finne ut hva som predikerer recovery, og videre gi et bedre bilde av hva vi må fokusere på i behandling.

Forskningen hennes viser at personer med PTSD og samtidig ruslidelse bør få kjønnsspesifikk og individuell behandling, der begge lidelsene behandles samtidig.

Kjønnsforskjeller

Forskergruppen så ingen forskjeller i rapporterte traumer mellom personer med nåværende rusmisbruk og dem som hadde kommet seg etter rusmisbruk. De fant at veldig mange hadde posttraumatiske symptomer generelt. Nesten 95 prosent hadde livstidstraumer og sirka 72 prosent fortalte om barndomstraumer.

Det var også forskjeller mellom menn og kvinner i studien. Kvinner hadde høyere forekomst av opplevelser av fysisk omsorgssvikt i barndommen og seksuelle overgrep. Forekomsten var høyere hos kvinner, men også mennene i studien hadde opplevd traumer i barneårene.

– Dette må forskes videre på, men tidligere studier peker også på at seksuelle overgrep er mer vanlig blant kvinner enn hos menn med ruslidelse. Vi fant også at i gruppen med kvinner som var friske, så var det flere som hadde de to undergruppene av PTSD, påtrengende minner og vedvarende unngåelsesatferd, enn i gruppen med menn som var friske.

Behandles samtidig

Belfrage forklarer at dette viser at det er viktig å jobbe med kjønnsspesifikke behandlingsmodeller, og å jobbe individuelt på tvers av kjønn.

– Har man for eksempel mye problematikk med påtrengende minner og vedvarende unngåelsesatferd, trenger man kanskje en annen type behandling enn dem som har andre symptomer.

Belfrage understeker også at det er viktig å behandle PTSD og rusmisbruk samtidig. Tidligere har man behandlet rusmisbruket før man behandler noe annet.

Hun forklarer at studien viser at mange fortsatt sliter med PTSD selv om de er ferdige med misbruket.

– Vi antar også at noen bruker rus som selvmedisinering. Da blir det viktig å behandle begge tilstandene samtidig.

Studien er publisert i SAGE Journals.

Redaksjonen anbefaler

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Seks tegn på unnvikende personlighetsforstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk.no lanserer ny nettside

  • Nyheter

Han mener lederutdanning mangler det aller viktigste. Nå gjør OsloMet noe med saken

  • Nyheter, Pluss

Egg kan beskytte deg mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Fem tegn på at du ikke får nok hvile

  • Nyheter, Pluss

Når traumer og sorg blandes

  • Nyheter, Pluss

Dyp søvn lindrer angst. Forskere har sett i dypet av hjernen for å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026