• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Bokutdrag

Vi har tatt fra barna tid og rom for lek

Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser, skriver Charlotte Lunde og Per Brodal i boka «Lek og læring i et nevroperspektiv».

LEK: Det er ikke tvil om at barns hverdag i økende grad er fylt med voksenstyrte aktiviteter, skriver Charlotte Lunde og Per Brodal i dette bokutdraget. Foto: Unsplash

Per Brodal & Charlotte Lunde

Sist oppdatert: 01.11.22  |  Publisert: 01.11.22

Lek og læring i et nevroperspektiv
Charlotte Lunde & Per Brodal
Universietsforlaget, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Per Brodal

Per Brodal er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi. Han har i hele sitt yrkesliv engasjert seg i undervisning, studieplanlegging og formidling. Han har skrevet flere lærebøker.

Charlotte Lunde

Charlotte Lunde er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun har erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barnetv og i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget en app for ungdom som strever.

Både for dyr og mennesker er lek en aktivitet som kan foregå «på liksom». En slags fri og kreativ tilstand der virkelighetens rammer oppheves. Leken er noe man gjør for lekens skyld – det trengs ingen ytterligere motivasjon enn trangen til å leke.

Barn som leker, gjør det ikke for å nå mål eller bestemte resultater – leken er spontan og egenmotivert. Men selv om barn er lykkelig uvitende om det, handler leken dypere sett om å lære og mestre noe som er av stor betydning for dem i deres liv.

Gjennom lek lærer både dyr og mennesker å mestre oppgaver og videreutvikle evner de har bruk for som voksne. Utviklingspsykologien har nettopp vært opptatt av at egenmotivert frilek i seg selv er en aktivitet som medfører allsidig læring.

Tiden til lek er innskrenket

Den britiske barnelegen Donald Winnicott beskrev leken som et rom der et barn kunne utforske sin egen indre verden i samspill med miljøet rundt seg. Dette «rommet» mellom det indre og det ytre kaller han «det potensielle rommet», et sted der det subjektive møter det objektive, der barnet kan utforske egen fantasi og skapertrang i forhold til den virkelige verden.

«Lek fasiliterer vekst og derfor helse», mente Winnicott som påpekte at lek handlet om å forstå både oss selv og andre. Winnicott var tidlig ute da han vektla de helsemessige aspektene ved lek. Den sosiale siden av lek er sentral for en god mental helse fordi leken utvikler evnen til å forstå og koble oss til et fellesskap.

Det er ikke tvil om at barns hverdag i økende grad er fylt med voksenstyrte aktiviteter. Dette gjelder blant annet en økning i andelen barn som deltar i organisert sport og trening; mest markert i aldersgruppen seks–syv år. Dette er jo isolert sett bra, men betyr antakelig også at tiden som er tilgjengelig for lek, er redusert. Det er også et press i norske barnehager mot mer voksenstyrte læringssituasjoner på bekostning av tiden til lek, noe som synes å være en villet politikk, sprunget ut av et syn på barnehagen som en viktig forberedelse til skolen.

Men det er ikke bare tiden til lek som er innskrenket, de fysiske mulighetene er også redusert for mange norske barn. For eksempel lekte 50 prosent av barna i alderen 6–12 år utendørs hver dag i 2005, mens bare 40 prosent gjorde det i 2013/14. Andelen er antakelig enda lavere i 2021.

Å leke uten voksenstyring

Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser. Dette er ikke bare ordspill, men en interessant hypotese. Nylig lanserte et par kanadiske psykologer en modell som viser hvordan risikofylt lek kan bidra til å redusere angst hos barn. Hypotesen bygger på en norsk forskningsartikkel (Sandseter & Kennair, 2011) som nettopp peker på at barns reduserte muligheter til røff lek, det de kaller risikolek, kan være en av årsakene til økende angsttilstander hos barn og unge.

Nedstengingen under koronapandemien ga en sterk i økning i psykiske helseplager hos en yngre generasjon, blant annet i form av angstplager. Pandemien brakte likevel med seg en uventet frihet for noen barn: nemlig muligheten til å leke uten voksenstyring. Mens barnehager og skoler stengte ned og foreldre satt på hjemmekontor, ble mange barn i større grad overlatt til seg selv.

Akademisk læring ble for mange barn og unge periodevis erstattet med lek og egenstyrte aktiviteter. For noen barn var pandemien angstskapende, men for noen kan den altså vise seg å ha vært angstforebyggende. Hvordan? Jo, nettopp ved at de fikk utfolde seg i fri fysisk lek – uten voksenstyring.

De fleste barn har en drift mot å utforske miljøet de er en del av ved å engasjere seg i lek som tester fysiske grenser. Dette til tross for at det medfører en sjanse for at de kan slå seg. Sykle i full fart, balansere fra sten til sten eller klatre høyt trigger opplevelse av spenning som tidvis tipper over i ren frykt. «Skrekkblandet fryd» er et uttrykk de fleste av oss forstår og har opplevd betydningen av. Opplevelsen av «skrekkblandet fryd» kan nå vise seg å ha større betydning enn det vi har vært klar over. Hypotesen er nemlig at den kan fungere som en slags motgift mot senere angstplager.

Barnet trenger å erfare spenning

«Ta meg da!» kan femåringen be om mens hen løper av gårde i hektisk glede for at du skal løpe etter. Det er påfallende hvordan små barn ofte kan «be om» å bli utsatt for liksomfarlige situasjoner der en forelder eller noen barnet kjenner seg trygg på, blir bedt om å spille en skummel forfølger. Mange barn ser altså ut til å oppsøke spenning frivillig og med det utforske risiko som noe lystbetont.

Leken gir barnet en ramme der opplevelsen av angst kan håndteres, der barnet har en form indre kontroll. Det er ikke omgivelsene som styrer, men barnet selv. Dette er også et viktig prinsipp i Winnicotts tenkning, nemlig at barnets evne til å være alene og tåle egne følelser er viktig for å bli en stabil og selvstendig voksen. Denne prosessen utvikles både gjennom lek og i forholdet til en støttende omsorgsgiver, påpeker Winnicott.

I et fysisk miljø kan risikolek føre til farlige situasjoner, og noen barn kan også overvurdere sine egne ferdigheter. Forskerne er derfor forsiktige med å oppfordre direkte til risikolek og snakker heller om en form for røff bevegelseslek uten voksenstyring. Frykten for at barn skal skade seg i lek, er forståelig, men har også, slik vi har nevnt, redusert barns muligheter til fri bevegelseslek.

Voksnes ønske om å beskytte barn fra fare kan dermed ha skapt en fryktaversjon hos barn ved at rommet for mestringsopplevelser innskrenkes. Det er selvfølgelig viktig å forebygge at barn skader seg, men aktiviteter der barn utsetter seg for et element av risiko, handler om at barnet trenger å erfare spenning for å bli kjent med seg selv og sine omgivelser. Alvorlige skader på grunn av lek er dessuten sjelden. Småskader er ikke uvanlige, men alvorligere hendelser forbundet med langvarige skader er langt vanligere ved organisert idrett enn ved frilek, viser studier.

Forebygger risikolek angst og fobi?

Barn trenger å utvikle et sett med egenskaper for å optimalisere egen utvikling og håndtere toksisk stress, skrev det prestisjetunge fagtidsskriftet Pediatrics nylig (Yogman mfl., 2018). Artikkelen understreket at nettopp barneleger hadde en rolle i å promotere de forebyggende helsefordelene ved å leke, og at de derfor rett og slett burde «skrive ut lek på resept». Sett fra et evolusjonært perspektiv er aktiviteter som klatring og «tumlelek», kort sagt: Lek som utforsker fysiske grenser, er en nødvendighet for at individet skal lære mer om seg selv og miljøet rundt seg.

Fysisk lek kan rett og slett ha en antifobisk effekt, ifølge Sandseter og Kennair (2011). Fobier handler om sterk angst eller aversjon mot en situasjon eller et objekt. Fysisk lek der barnet selv velger hvor mye risiko han eller hun skal utsette seg for, gir en mulighet til å eksponere seg for en skummel erfaring – og mestre den. Vi mottar alle noen indre og ytre skrubbsår etter hvert som vi vokser til. Vi må lære at fryktfølelse ikke er farlig, og at smerte går over enten den er emosjonell eller fysisk.

Barn trenger fysiske utfordringer og varierte sanseinntrykk for å erfare egne responser. Dette gjelder i forhold til både et indre og et ytre rom. Når dette handlingsrommet reduseres, er det ikke usannsynlig at det kan bidra til at angst og fobi er et økende problem for mange av dagens barn og unge. Forskerne som har utviklet modellen, argumenterer derfor med at det å gjeninnføre og legge bedre til rette for barns frie bevegelseslek kan være en måte å forebygge senere psykiske helseplager på, og da spesielt angst.

Kilder

Sandseter, E. B. H. & Kennair, L. E. O. (2011). Children’s risky play from an evolutionary perspective: The anti-phobic effects of thrilling experiences. Evolutionary Psychology, 9(2), 257–284. doi:10.1177/147470491100900212

Yogman, M. mfl. (2018). The power of play: A pediatric role in enhancing development of young children. Pediatrics, 142(3), e20182058. doi:10.1542/peds.2018-2058

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Traumatiske minner er ikke som andre minner

  • Nyheter, Pluss

Jeg pleide å like byens lyder og kaos – det er en stund siden nå

  • Ytringer

Denne bakterien finnes i mange typer mat, og kan dempe angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Meningsløshet og ensomhet: Noen eksistensielle betraktninger

  • Ytringer

Livskvalitetens «fem om dagen»

  • Nyheter, Pluss

Hun var Norges første «hallo-dame» på NRK. Siden har hun kjempet for naturvern og friluftsliv

  • Nyheter, Pluss

Bredt flertall støtter forbud mot konverteringsterapi: – Kan ikke lenger sende folk på «homo-camp» i England

  • Nyheter, Pluss

Ber Stortinget overstyre regjeringen: Helse- og omsorgskomiteen krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Helsetilsynet tilbakekaller autorisasjonen til psykiater

  • Nyheter

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

  • Ytringer

Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

  • Nyheter, Pluss

Ny doktorgrad: Tillit i terapi fører til bedring hos pasienten

  • Nyheter, Pluss

Bøker er langt bedre for fantasien enn TV-en

  • Nyheter, Pluss

Slik mestrer du stress i usikre tider

  • Nyheter, Pluss

Placebo-effekten påvirker hvor godt behandlingen av depresjon fungerer

  • Nyheter, Pluss

Denne planten kan ruste deg mot stress

  • Nyheter, Pluss

Konverteringsterapi: – En forkastelig praksis, sier stortingsrepresentant

  • Nyheter, Pluss

Dyre ting føles godt – også for hjernen

  • Nyheter, Pluss

«Arbeidsnarkomane» er ofte i dårlig humør – også på jobb

  • Nyheter, Pluss

Hikikomori: Nytt verktøy gjør det lettere å diagnostisere ekstrem isolasjon

  • Nyheter, Pluss

Kan kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse?

  • Ytringer

Du kan bruke musikk for å styrke hukommelsen

  • Nyheter, Pluss

Ny metaanalyse: En vond barndom endrer hjernen

  • Nyheter, Pluss

Stress under graviditeten gjør barnet sårbart for ADHD

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        – Psykisk vold dreper kjærlighet

          Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

            Sinte voksne barn

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                          De tre søylene for god psykisk helse

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Per Brodal

                                                  Per Brodal er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi. Han har i hele sitt yrkesliv engasjert seg i undervisning, studieplanlegging og formidling. Han har skrevet flere lærebøker.

                                                  Charlotte Lunde

                                                  Charlotte Lunde er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun har erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barnetv og i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget en app for ungdom som strever.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023