Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) er en tjeneste som primært retter seg mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser.
Tjenesten gi òg pasienter, pårørende og befolkningen for øvrig oppdatert informasjon.
Målet er å bygge opp et faglig nettverk rundt alle helseregionene i Norge, og sikre kunnskap om utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser.
NAPP ble opprettet i 2012, og har siden mottatt øremerkede midler fra statsbudsjettet. Nå varsler Helse- og omsorgsdepartementet at virketiden på ti år er over, og at tjenesten skal fases ut.
Det får et samlet fagfelt til å reagere.
Behandling avhenger av postnummeret ditt
I et oppslag på NAPPs egne nettsider sier NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs at NAPP opplever at vedtaket er gjort uten en faglig vurdering av status og behov på fagfeltet.
Til Psykologisk.no forteller Eikenæs at NAPP har bidratt til å øke kunnskapen om utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser i Norge.
– Oppdatert kunnskap gir muligheter og realistiske håp om bedring. Gjennom dette har vi også bidratt til destigmatisering av personlighetsforstyrrelser. Likevel opplever vi at status i det kliniske fagfeltet innenfor personlighetspsykiatri og personlighetsproblemer i Norge bare er i en startfase, sier hun.
Eikenæs sier det er store geografiske forskjeller både i kunnskap, utredningspraksis og behandlingstilbud i Norge.
LES OGSÅ: Den vanligste personlighetsforstyrrelsen er lettest å overse
– Om disse vanskene blir forstått og tilstrekkelig behandlet er altså avhengig av postnummeret ditt, stikk i strid med politiske føringer.
En måte å imøtekomme dette behovet på, er å utvide Nettverk for Personlighetsforstyrrelser – Oslo universitetssykehus, som nå har 21 enheter til å bli landsdekkende, legger hun til. Det innebærer å etablere personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer flere steder i Norge
– NAPP har hatt hovedfokus på å nå behandlere i spesialisthelsetjenesten, spesielt ved DPS-ene. Vi har hatt et stadig økende antall kursdeltagere, mer enn tusen klinikere i 2021. Vi får en rekke forespørsler om kurs som vi må avslå grunnet lav kapasitet.
– Det er også stort behov for veiledning av terapeuter. Vi får en rekke slike forespørsler, men kan ikke innfri det store behovet. NAPP har også et Kvalitetslaboratorium for psykoterapi som yter veiledning til terapeuter, foreløpig i mentaliseringsbasert terapi (MBT).
Flere trenger opplæring
Eikenæs understreker at det er mangler kunnskap, utredningskompetanse og behandlingstilbud for personlighetsforstyrrelser ved en rekke instanser, som ved mangebarne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), i behandlingen av spiseforstyrrelser, og innen rusbehandling og i fengsler – hvor forekomsten av personlighetsforstyrrelser er høy.
– Vi vet at tidlig hjelp til ungdommer bedrer prognosen, sparer flere liv, krever mindre innsats, fører til mindre bruk av helsetjenester, bidrar til mindre utenforskap og uførhet, samt reduserer risikoen for overføring av problemer til neste generasjon, sier Eikenæs, og fortsetter:
– Tidlig behandling sparer altså både den enkelte og deres pårørende for mye lidelse, problemer og utenforskap, og samfunnet for store ressurser. Dette har lenge vært et satsingsområde for NAPP, senest med den nasjonale fagdagen «Snu i tide». Her er det et stort og udekket behov for opplæring.
Eikenæs sier det òg trengs opplæring av helsepersonell i primærhelsetjenesten på personlighetsproblematikk, og at det er stor variasjon i kvaliteten på kunnskapen om personlighetsforstyrrelser ved ulike utdanningsinstitusjoner for helsepersonell.
– I en situasjon med store geografiske forskjeller er det behov for nasjonale retningslinjer. Implementering av nasjonale retningslinjer er et sentralt mandat for alle de nasjonale kompetansetjenestene. Det er et stort og viktig arbeid som krever en systematisk plan, blant annet for opplæring.
I dette kan NAPP stå sentralt, mener Eikenæs.
Kan videreføres i en annen form
– På bakgrunn av dette ser vi altså et stort og økende behov for fortsatt nasjonale tjenester, slik som NAPP representerer, sier Eikenæs videre.
– Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at virketiden på 10 år nå er over, og at tjenesten må omorganiseres, i praksis fases ut.
Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier til Psykologisk.no at formålet til nasjonale kompetansetjenester er å bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner på kompetansesvake områder innenfor en avgrenset tidsperiode.
En nasjonal kompetansetjeneste kan enten ha funksjon «opplæring», med en virketid på 5 år, eller funksjon «kompetanseoppbygging» med en virketid på 10 år.
LEGGER NED: Virketiden på ti år er over for NAPP, forklarer statssekretær Karl Kristian Bekeng. Foto: Fotograf Esten Borgos, Borgos Foto AS.
– Samtidig legges det til rette for at tjenestene kan videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk, senter eller annen form, men da utenfor det forskriftsregulerte systemet for nasjonale tjenester, sier Bekeng.
Han legger til at det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å avklare hensiktsmessig videreføring av de enkelte tjenestene.
– Tydeliggjøring av tidsavgrenset funksjonstid for nasjonale kompetansetjenester, men med mulighet for å omorganiseres i annen form utenfor det forskriftsmessige systemet for nasjonale tjenester, har sin bakgrunn i en evaluering av systemet i 2018 og en innspillsrunde på nett til Helse- og omsorgsdepartementet i 2019, sier Bekeng.
Endringene ble presentert i kap. 732, post 78 i statsbudsjettet for 2021, og er også omtalt i statsbudsjettet for 2022 og 2023.
Foreslått omorganisering
Flere i fagmiljøet har reagert på at NAPP nå skal fases ut.
– Det er uhørt at de som har mest kompetanse på feltet skal legges ned. NAPP forvalter fagkompetanse som Norge trenger. Kompetansetjenesten bør ikke fases ut, men bli et fast tilbud, sier Karen E. Spinnangr, psykiatrisk sykepleier og diplomert gruppeanalytiker ved DPS Lister, Farsund, i et oppslag på NAPP sine nettsider.
På bakgrunn av status i fagfeltet vurderer NAPP at fagfeltet har behov for mer, ikke færre nasjonale tjenester fremover.
LES OGSÅ: Mange med personlighetsforstyrrelse går lenge uten riktig diagnose
– Vi har derfor foreslått for Helse Sør-Øst at vi kan omorganiseres til et kompetansesenter – som en mer stabil organisasjon, sier Eikenæs, og fortsetter:
– Vi har et aktivt forskningsmiljø på personlighetsforstyrrelser i Norge. Vi forsker både på forståelse, diagnostikk og behandling. NAPP tar aktivt del i dette arbeidet og har bidratt til å etablere forskningsnettverk både nasjonalt og internasjonalt, initiere forskningsprosjekter, samt deltatt og deltar i flere prosjekter.
En gladnyhet
Takket være Nettverk for personlighetsforstyrrelser har Norge et av verdens største databaser på personlighetsforstyrrelser, påpeker Eikenæs
Likevel er det stort behov for videre behandlingsforskning, spesielt der vi ikke har noen etablert evidensbasert behandling, som behandling av mennesker med unnvikende, narsissistisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse, understreker hun.
– Midt i dette har vi en gladnyhet: Vi har gleden av å informere om at tekstene om personlighetsforstyrrelser, som vi har arbeidet med i NAPP over lengre tid – blant annet for å tilfredsstille krav til tekster på HelseNorge – nå er tilgjengelige.
Beskrivelsene er basert på en dimensjonal forståelse av personlighetsforstyrrelse – altså at lidelsene er noe man kan ha mer eller mindre av. Men utredningen er foreløpig basert på kategorier om personlighetsforstyrrelser.
– Tekstene beskriver hva personlighetsforstyrrelser er, inkludert mild, moderat og alvorlig forstyrrelser, videre om årsaker, utredning, prognose, behandling, mål for behandlingen, hva man selv kan gjøre, forhold til pårørende med mer, avslutter Eikenæs til Psykologisk.no.
