• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Disse fem tipsene kan hjelpe deg ut av grublespiralen

Kanskje du ikke sovner så fort om kvelden, fordi du blir liggende å tenke på alt som har skjedd, og alt som skal skje. Da kan disse tipsene hjelpe deg.

GRUBLING: Jevnlig grubling er forbundet med muligheten til å utvikle depresjon. Foto:  Illustrasjonsfoto, Unsplash.

Susanne Blindheim & Anders Zerener

Sist oppdatert: 10.11.22  |  Publisert: 01.11.22

– Tankene er ikke farlige, men de er vonde. For mange krever de så mye energi at man ikke klarer å være til stede i livet sitt, sier seniorpsykolog Sivert Straume i et tidligere intervju i Psykologisk.no.

Ordet grubling kommer av det nedertyske ordet for å grave, og betyr å tenke nøye, lenge og grundig over noe for å komme til klarhet over det.

Kan bli dysfunksjonelt

Grublingen dreier seg ofte om personlige ting, som vansker i relasjoner i privatlivet eller på jobb. Tankene er ofte negative om en selv og rettet mot fortiden, ting man skulle ha gjort annerledes eller ikke fikk til.

Ragnhild Bø, postdoktor ved Universitetet i Oslo, forteller til Aftenposten at grubling og bekymring er to ulike ting. Grubling er når man tenker på ting som har skjedd i fortiden, og bekymring handler om det som kan skje i fremtiden.

Grublingen omhandler ofte tankene om hvem vi er som person, og hvorfor vi gjør som vi gjør.

Jevnlig grubling er assosiert med muligheten for å utvikle depresjon. Det henger også sammen med evnen til å komme seg ut av en depressiv episode. Det kan derfor være nyttig å bryte ut av grublespiralen.

– Det betyr ikke at alle som grubler, står i fare for å bli deprimerte, for det er mange som overtenker fra tid til annen. Men tar grublingen opp store deler av hverdagen din, kan det etter hvert bli dysfunksjonelt, forklarer Bø.

Fem gode råd

Til Aftenposten nevner Bø fem gode råd for å komme seg ut av en negativ grublespiral.

  • Husk at det bare er tanker

Grubling er ofte basert på negative tanker, som ikke er en faktisk gjennomgang av fakta. Det kan være lurt å være klar over dette neste gang man grubler.

– Mange har en positiv forventning til at grublingen skal løse et problem, og det gir jo ikke et intensiv for å komme seg ut av det. Tankeprosessene går ofte av seg selv, uten at vi er klare over hva det er som foregår, forklarer Ragnhild Bø til Aftenposten.

  •  Se hva det koster deg

Det kan være nyttig å være klar over hva grublingen gjør med deg.

– Dersom du ser at problemene grublingen fører med seg er større enn det du får ut av det, får du forhåpentligvis en god grunn til å endre på det, forteller Bø.

  • Sett av en tid på dagen til å gruble

Det kan være nyttig å begrense tiden du bruker til grubling. Tiden du grubler bør være minst to timer før leggetid, sånn at du ikke skal legge deg rett etter du har grublet. Du bør også ikke gruble over veldig lang tid. Det holder med 10 til 15 minutter.

– Du kan gjerne jobbe med å øve deg på å distrahere deg og tenke på noe annet, men det er ikke holdbart i lengden, forklarer Bø.

Hun presiserer også at det kan være nyttig å huske på at man får lov til å gruble, men at det ikke nødvendigvis trenger å skje akkurat nå.

  • Bytt ut spørsmålsmålene du stiller

Spørreord som «hva» og «hvordan» er mye mer aktivt og problemløsende enn det mer passive «hvorfor», forklarer Bø.

– Studier viser at det å endre spørsmålsstillingen gjør at man bedre kan løse oppgaver etter at man har feilet. Det gir rom for en mer handlingsfokusert refleksjon enn det grubling er.

  • Test ut «positiv grubling»

Det finnes noe som heter positiv grubling, som ifølge Bø kan ha noe for seg.

En kraftig psykisk forkjølelse

– Studier viser at det kan være fint å gruble med et mer positivt fortegn. Da stiller du heller spørsmål som «hvorfor har jeg det så bra?», «hvorfor får jeg det til?» eller «hvorfor er jeg så glad?», forklarer Bø.

Hun forteller også at positiv grubling kan kontre effekten som negative hendelser har på humøret, og kan dermed sørge for at du ikke havner inn i en negativ tankestrøm.

Grubling blir allikevel tungt når det ikke er mulig å tenke seg fram til et godt svar. For mange blir dette grubling som koster mye og gir lite. Likevel er det vanskelig å slutte – fordi man tenker at dersom man bare grubler litt til, så vil svaret omsider komme.

– For noen har grublingen blitt så altoppslukende at de har glemt hva livet egentlig skal handle om, sier Straume til Psykologisk.no, og legger til:

– De tenker at de først skal tenke seg frem til en løsning på problemene sine, så leve livet. Søken etter svar blir endeløs.

Grubling ikke er noe man driver med en dag, og er kvitt neste. Uansett om du gjør alt riktig, vil tankene bombardere deg, i alle fall i starten.

– Tenk at du har en kraftig psykisk forkjølelse, og vær grei med deg selv.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026