• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Å vente kan gjøre deg godt – derfor bør du ikke se på mobilen

«Du skal kaste søpla, og samtidig scroller du på mobilen. Du sitter på bussen, og samtidig hører på en podkast eller musikk. Kjenner du deg igjen? Det er mange gode grunner til at du bør gjøre mindre av dette», skriver Rebin Badkan.

SCROLLING: Å legge fra seg mobilen på tog, buss, trikk og bane kan ha mange fordeler, og disse fordelene er til og med vitenskapelig bevist. Foto: Robin Worrall, Unsplash. Innfelt: Jonas Sundquist.

Rebin Badkan

Sist oppdatert: 11.11.22  |  Publisert: 11.11.22

Forfatterinfo

Rebin Badkan

Rebin Badkan er psykolog ved enhet for rus og psykisk helse i Halden kommune. Under studietiden jobbet han som markedskonsulent i bransjeavisen Psykologisk.no.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg tar ofte toget i jobbsammenheng. I går løftet jeg blikket og så at nesten alle satt og scrollet på mobilen sin.

Han ved siden av meg scrollet på Tiktok og så på helt tilfeldige, korte videosnutter. Hva får han ut av dette? Sannsynligvis opplever han togturen som en venteperiode frem til han skal på jobb eller skole.

Hva om han hadde opplevd togturen som meningsfull og hyggelig, og heller pratet med andre mennesker?

Kaffeprat med fremmede

For noen dager siden ventet jeg på at kaffekoppen min skulle fylles opp på Narvesen. Til venstre for meg var det også en annen mann som ventet på sin kaffekopp. Han hadde på seg hodetelefoner.

Jeg benyttet anledningen til å slå av en prat. «Det er ikke mye kaffe man får når man trykker på cappuccino», sa jeg. Han lo, før han responderte med «jeg pleier å ta espresso oppå cappuccinoen».

Vi kom i prat, og plutselig sto vi der i ti minutter og snakket om hvor vi var fra og hva vi holdt på med. Han hadde tilfeldigvis vært i Sogn, hvor jeg kommer fra. Det ble en skikkelig hyggelig samtale, noe jeg måtte fortelle min kone om senere på dagen.

Hverdagsgleder

Det at jeg la vekk telefonen og slo av en prat samsvarer godt med hva som er anbefalt i forskningslitteraturen. Five ways of well-being, eller fem grep for hverdagsglede, er fem små grep du kan gjøre i hverdagen for å få hyggelige eller meningsfulle opplevelser.

Ett av grepene i hverdagsgledekonseptet er å være oppmerksom. I erfaringen min nevnt ovenfor, så løftet jeg blikket og var oppmerksom på at vi begge ventet på kaffe, og benyttet muligheten til å ikke bare la situasjonen bli venting, men også en positiv opplevelse. Det som kunne blitt ti kjedelige sekunder ble ti hyggelige minutter.

Venting versus nyheter

En nylig publisert studie skulle undersøke hva folk tror de opplever ved å bare vente og hva de faktisk opplever når de venter. Forskerne ba deltakerne vente i 20 minutter, og de fikk valget mellom å bare sitte å vente og være med tankene sine alene, eller å se på nyheter på en datamaskin i de 20 minuttene.

Et klart flertall, 87 prosent, av deltakerne foretrakk å kunne se på nyheter på en datamaskin mens de ventet. I tillegg trodde deltakerne at de kom til å kjede seg og ha lite glede av å bare vente uten å gjøre noe.

Men hva var det som skjedde når de ble satt til å vente uten å gjøre noe, uten å få muligheten til å sjekke nyheter? Jo, det viste seg at man kjedet seg mindre og hadde fått mer glede enn man trodde i forkant.

Så resultatene kan tyde på at folk heller distraherer seg selv og vil unngå å være alene med tankene sine fordi de tror at det blir kjedelig, men ikke fordi det faktisk blir så kjedelig som man tror.

Hvorfor faller vi for fristelsen?

Videre tyder studier på at det kan være fordeler med å la tankene vandre fritt, noe du ikke tillater hjernen din til når du fokuserer på mobilen din eller distraherer deg selv.

Når du ikke fokuserer på noe, og lar tankene vandre fritt, så produserer hjernen mulige løsningsforslag til utfordringer du har i livet. I tillegg kan tankevandring gjøre at du får kreative ideer.

Scroller du derimot på mobilen din mens du er ute og skal kaste søpla, tillater du ikke hjernen din til dette. Jeg tror noen av de sentrale grunnene til at vi fort faller for fristelsen for å distrahere oss selv er:

  • Vi vil ikke kjede oss
    Kjedsomhet er en mild ubehagelig følelse. I stedet for å kjede deg, så finnes det alternativer for å unngå følelsen. Vi vil jo unngå det som er ubehagelig, og da er det lett å sette på musikk, høre på en podkast eller scrolle på mobilen.
  • Fear of missing out
    Også kalt FOMO. Man må hele tiden sjekke Instagram, Snapchat, Facebook eller nettaviser for å ikke gå glipp av viktig informasjon.
  • Pushvarsler
    Sosiale medier gir deg varsler hele tiden, noe som gjør det vanskelig å la være å sjekke. Selskapene bak appene tjener på og er designet for å bli brukt så mye som mulig. Det er fort gjort å føle en trang til å ta opp mobilen og sjekke.
Lettere sagt enn gjort

Vi må ta ansvar selv for å begrense bruken av mobilen, appene gjør det ikke for oss. Man kan få så mye igjen bare ved små endringer i hverdagen.

All ventingen i hverdagen trenger ikke å bare være venting som man fyller med unødvendig scrolling eller distraksjon. Så vær bevisst på skjermtiden, og heller løft blikket og legg merke til det som skjer rundt deg.

Og ja – det jeg gir råd om her er lettere sagt enn gjort. Det ironiske er at jeg skrev denne teksten mens jeg satt på toget. Men sånn. Nå er jeg ferdig og skal snakke med de som sitter ved siden av meg.

Redaksjonen anbefaler

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026