Norsk politi har all grunn til å slå seg stolt på brystet, for her var det mange rosende ord: «Barnehusene framstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep.»
Alle vet det kanskje ikke, men barnehusene er mer enn bare en arena for politiets tilrettelagte avhør av barn. Barnehusene kartlegger også barns hjelpebehov og sorterer mellom de som klarer seg godt og de som trenger mye hjelp.
De tilbyr psykososial oppfølging til barna og familiene deres i tiden etter avhøret, og hjelper å finne fram til rette instanser og rette tiltak i lokalt hjelpeapparat. Barnehusene støtter og veileder barnehager, skoler, helsesykepleiere og andre som møter barna i hverdagen.
Sist, men ikke minst gir barnehusene psykisk helsehjelp og psykologisk behandling til barn og familier for å forebygge konsekvensene av vold og overgrep.
Politiet lykkes med det ingen andre klarer
Her har politiet lykkes med det ingen andre i det norske hjelpeapparatet har klart like godt – å lage et genuint tverrfaglig og sektorovergripende tilbud til voldsutsatte barn.
Barnehusene binder sammen politiets etterforskning, barnevern, skole/barnehage og helsetilbud på en måte som løfter alles blikk ut over egen sektor. På barnehusene legges det til rette for et samarbeid basert på barnas behov for trygghet, heller enn på instansenes vanlige måte å gjøre ting på.
Under barnehusenes tak får voldsutsatte barn en sømløs og sammensatt vifte av tilbud som de tidligere måtte dra fra sted til sted for å få.
Det doble samfunnsoppdraget
NOVA har sett dette, og peker i evalueringsrapporten på det som er barnehusenes viktigste kjennetegn og suksessfaktor – det doble samfunnsoppdraget. Kjernen i barnehusenes suksess er at det jobbes både politi- og etterforskingssporet, og i oppfølgings- og behandlingssporet.
Men NOVA peker også presist på det som er den største trusselen mot barnehusmodellen: «barnehusmodellen (trues) av en straffesaksdominans som kan bidra til å underminere barnehusmodellen som et helhetlig og samordnet tilbud (…).
Barnehusene presses mot å bli mer rene avhørssentraler for politiet, og svekke sitt oppfølgings- og behandlingstilbud.
Trusselen kommer både fra flere hold. Styringslinja til barnehusene er et samarbeid mellom tre direktorater: Politidirektoratet, barne- ungdom- og familiedirektoratet og helsedirektoratet.
Klassisk silotenkning
I alle stilles spørsmål som er klassisk silotenkning: Oppfølging og behandling av barn i politiet, hvorfor det? Kan ikke helsevesenet få ta seg av de oppgavene, så kan politiet gjøre det de egentlig skal? Svaret er enkelt, det er fordi det er det de voldsutsatte barna trenger.
Voldsutsatte barn trenger en hjelpekjede som henger sammen, fra avdekking, etterforskning og avhør, via trygghets- og sikkerhetstiltak til oppfølging og behandling av konsekvenser.
Barnehusene bidrar til nettopp dette i dag, men står ved et veiskille – styrkes eller svekkes det doble mandatet? Ballen ligger hos de ansvarlige direktoratene.
De må klare å samarbeide om barnehusenes framtid. Med NOVA-rapporten som grunnlag kommer de til duk og dekket bord. Spørsmålet er om de ønsker å forsyne seg av menyen og fortsette suksessen, eller om de skrur av lyset i barnehuset.