• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvordan ser skilsmissebarn på kjærligheten?

Dersom begge parter i forholdet har skilte foreldre, har paret en tredoblet risiko for skilsmisse. Likevel lærer mange av foreldrenes feil og skaper et bedre liv for seg selv og sine nærmeste, skriver Sanna Sarromaa i boka «Skilsmissebarna».

SKILSMISSE: Sanna Sarromaa har intervjuet 40 skilsmissebarn til sin nye bok. Flere av informantene forteller at de som voksne kjenner på en redsel for å bli forlatt i eget parforhold. Foto: Unsplash.

Sanna Sarromaa

Sist oppdatert: 20.03.22  |  Publisert: 20.03.22

Skilsmissebarna – historiene som ikke er fortalt
Sanna Sarromaa
Res Publica, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Sanna Sarromaa

Sanna Sarromaa (f. 1979) er finsk, men bor på Lillehammer med sine fire barn. Sarromaa skriver jevnlig kommentarer i VG og har tidligere utgitt Norske tabuer (2016), Skilsmisseboken – en overlevelsesguide (2019) og Skilsmissebarna. Historiene som ikke er fortalt (2022).

En skilsmisse er ikke en enkelthendelse. Den går ikke over. Den vil alltid prege de berørtes liv.

Den største relasjonelle utfordringen for skilsmissebarn er hvordan de selv skal få til livslang kjærlighet. Det gikk igjen i alle samtalene med voksne informanter. Disse barna har sett på nært hold hvordan et forhold som var tenkt å vare, gikk i stykker. Da blir det nærliggende å se på hvordan de forholder seg til kjærlighet i sitt eget liv.

Jeg møtte utrolig mange skilsmissebarn som sa at de aldri ville skilles selv – samtidig som vi rent statistisk vet at det nettopp er de som har en forhøyet skilsmisserisiko. Det er et kjempeparadoks. En skilsmisse avler skilsmisse. Du har lært av dine foreldres eksempel at det finnes en vei ut. Gifter to skilsmissebarn seg med hverandre, har de en tredoblet risiko for skilsmisse. Har bare én av partene opplevd skilsmisse, er risikoen doblet.

En del skilsmissebarn er så redde for å oppleve skilsmisse selv at de ikke gifter seg, eller venter lenge med å inngå ekteskap.

Kan lære av foreldrenes feil

En mann i slutten av 40-årene fortalte at det hadde vært en lang vei for ham å tørre å gifte seg og lære å stole på en partner. «Min mamma tok et valg som hun mente alle ville få det bedre med. For meg og pappa var hennes valg bare egoistisk, og jeg har vært sint på henne i store deler av mitt liv», fortalte mannen.

Han kunne ikke forplikte seg til noen før «han hadde gjort seg ferdig med barndommen», som han uttrykte det selv – og det skjedde først helt i slutten av 30-årene. Han sørget nå for å ta kona med på samlivskurs med jevne mellomrom. De hadde nettopp hentet påfyll på et helgekurs. «Nå er det lettere å tro på dette prosjektet igjen», smilte han. «Jeg behøver ikke å gjenta mine foreldres feil.»

Ja, det finnes en statistikk, men statistikken kan aldri være en predeterministisk dom over hva som nå skjer. Vi kan i stor grad forme vårt eget liv, inkludert vårt forhold til potensielle livspartnere. Bare fordi foreldrene våre mislyktes et sted i ekteskapet (for en skilsmisse betyr nødvendigvis ikke at hele ekteskapet var mislykket), betyr ikke det at vi er dømt til å gjøre det samme.

Voksne skilsmissebarn kan lære av foreldrenes feil og skape et bedre liv for seg selv og sine nærmeste.

Å tro på kjærligheten

Et ungt skilsmissebarn, en gutt i tenårene, hadde en mer realistisk tilnærming til det hele. På den ene siden trodde han på «opplegget», som han kalte det, på den andre siden gjorde han det ikke.

Han trodde på kjærlighet, men den kjærligheten han trodde på, var ikke konstant. «Det kan jo forsvinne!»

Samtidig fremhevet gutten hvordan foreldrenes skilsmisse egentlig hadde forsterket hans syn på kjærlighet. Da tenkte han på kjærligheten han følte for familien. «Familie er det kjæreste jeg har, og det jeg elsker mest», sa han.

Han trakk også frem besteforeldrene sine. «Det er mulig å få det til på en konstant måte også», sa han. Besteforeldrene hadde møttes da de var 16 år og jobbet sammen hos en bilforhandler. «Bestemor er døv, og bestefar kan ikke tegnspråk. Likevel elsker de hverandre.» Det var noe å se opp til.

Vanskelig å stole på folk

Mange informanter som var i parforhold, spesielt i ekteskap, var inne på redselen for å bli forlatt. Den frykten er kanskje ikke unik for skilsmissebarn, men det kan hende at de føler den sterkere. De har jo erfaringen i kroppen. De har vært gjennom en skilsmisse som barn. De vet at det som regel er én som går, og en annen som vil bli.

De vet at man kan fort bli den forlatte. Det er heller ikke alltid mulig å forutse et brudd. De fleste parene som skiller seg, er enige om ekteskapets tilstand, men de færreste er enige om at skilsmisse er løsningen. Ofte er det en som «tar ansvar» for å gå, og den andre blir forlatt. Skilsmissebarn har opplevd dette i praksis og vet at det kan skje. Det er ikke bare teori for dem.

Tillit var et annet gjennomgangstema. Særlig skilsmissebarn som hadde mistet faren sin i skilsmissen, strevde med tillit til menn spesielt og til mennesker generelt. «Jeg har ikke så mye erfaring med gode, positive kontakter med menn», fortalte en kvinne i 40-årene. Faren hennes hadde forsvunnet fra hennes liv rett før puberteten.

«Jeg synes det er vanskelig å stole på folk, å tro på dem», sa hun. Foreldrenes skilsmisse, sammen med mobbingen hun opplevde som barn, hadde preget henne. «I perioder har det dominert hele livet mitt. Jeg har gått mye i terapi», innrømmet hun.

Statistikk er aldri en dom

«Men så har du sånne som meg, da», sa parterapeut Bjørk Matheasdatter. Hun mente skilsmissebarn som får eget ekteskap til å vare med sterk vilje og bevisst arbeid. Men også fordi man har flaks med den man treffer og får barn med, understrekte hun.

Statistisk sett stemmer det at skilsmissebarn skiller seg oftere, men statistikk er aldri en dom. Vi må ikke glemme at mange skilsmissebarn får det til, til tross for det motsatte eksemplet som foreldrene har servert. «Man vil jo ikke at barna skal oppleve det samme», understrekte Matheasdatter. «Og de har også i mange tilfelle sett at skilsmissen ikke har gjort de voksne lykkeligere, så de vil også unngå det for sin egen del.»

Veldig mange skilsmissebarn prøver derfor å skape noe annet både for barnas, kjærestens, sin egen og hele familiens skyld. De kan tenke: «Nå har jeg en ny sjanse til å skape en solid familie og virkelig gå inn for det», sa Matheasdatter. Hun presiserer at et slikt valg krever mange bevisste prioriteringer som ikke alltid er like enkle å gjennomføre – blant annet at man bruker mindre energi på den familien man kommer fra, og mer energi på den familien man ønsker å skape.

En informant med skilte besteforeldre fortalte hvordan skilsmissen i besteforeldregenerasjonen – både hos henne og hos mannen hennes – hadde skapt så mye trøbbel i slekten i årenes løp at mye måtte til for at hun skulle skilles selv. «Jeg har sett hvor ille det er. Det har gjort at jeg holder ut lenger.» Det kan være en god påminnelse at vi ikke er predeterminert til å gå i de samme fellene og gjøre de samme feilene som våre foreldre eller besteforeldre.

Både et ekteskap og et brudd skapes av den enkelte mann og kvinne, og ikke av deres skilte foreldre. En av informantene sa det så krystallklart: «Jeg har aldri sett på min mor og far som inspirasjon i mine egne parforhold.»

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026