• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Teksten fikk stor respons. Nå har den blitt sang

– Jeg er lettet, glad, takknemlig og ydmyk for både sangen, kommentarer og tilbakemeldinger, sier Ranveig Lovise Bungum, psykologi-skribent og pedagogisk-psykologisk rådgiver i Øygarden kommune.

LÅT-COVER: Bodø-musiker og psykiatrisk sykepleier Lars Knutsen plukket opp teksten til Ranveig Lovise Bungum: – Det var en fin anledning til å skrive en sang om nettopp dette temaet, sier han. Foto: Knut Kielland.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 12.05.22  |  Publisert: 25.02.22

I november publiserte Psykologisk.no teksten «Eit levd liv og alle tinga som ligg att», skrevet av Ranveig Lovise Bungum, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Øygarden kommune. En tekst som handler om den vemodige ryddeprosessen en står overfor når en du er glad i har gått bort.

«Det er ein tung og vemodig jobb å rydde etter eit levd liv. Det kjennes som om eg aldri skal bli ferdig. Nokre gonger grin eg, andre gonger er eg sint. Inni mellom snakkar eg halvhøgt til han som er borte og spør han kvifor han tok vare på alt dette», skriver hun.

For snart fire år siden mistet hun mannen sin i selvmord. Hun beskriver teksten som en form for «taus erfaring». Med det mener hun at vi alle en gang i livet opplever å miste noen som vi også gjerne må rydde opp etter. Men det er ikke så ofte vi snakker om denne ryddeprosessen.

– Det er det jeg har prøvd å gjøre her, sier Bungum og fortsetter:

– I starten var det jo terapeutisk. Den ble i utgangspunktet skrevet som en bearbeidelse av en veldig vanskelig situasjon. Deretter har den blitt knadd og gjort om, slik at den skal være lesbar for andre.

Til hjelp for de som ikke finner ordene

ÅPENHET: – Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord, sier Ranveig Lovise Bungum. Foto: Vigleik Brekke.

Responsen på teksten har vært stor, ikke bare i Psykologisk.no, men også i Bergens Tidende, der den også ble publisert.

– Det var jeg nok ikke helt forberedt på, at det var så mange som lot seg berøre.

Hun har mottatt mange private meldinger fra folk som har opplevd det samme eller kjent på de samme følelsene. De deler sine erfaringer med henne.

Men én ting er de som har ordene til å kommentere, sende melding og sette ord på situasjonen, mener Bungum. Hva med de som ikke finner ordene?

– Jeg håper de ordene jeg bruker kan være til hjelp for de som kan synes det er vanskelig å finne ord. Jeg ønsker å være åpen som etterlatt etter selvmord, sier hun og legger til:

– Jeg håper at det kan bety noe for dem. Å kunne snakke om det som er vanskelig, det som kjennes mørkt og tungt, det er livsnødvendig.

Hun husker den første morgenen etter mannen hadde gått bort. Hun sto opp og begynte å plukke opp tingene hans fra soveromsgulvet. Det var en tung jobb hun hadde foran seg, og hun tok seg selv i å tenke «Dette burde noen skrive en sang om».

«Det er ein vemodig jobb å rydde etter eit liv. Nokon burde skrive ein song om nettopp dette. Eg skriv ikkje songar – eg skriv dette.», skriver hun.

– Og plutselig en dag får jeg melding av en som sier han er i gang med å skrive en sang. Det synes jeg var utrolig fint. For meg betyr det svært mye, forteller Bungum.

Det var Lars Knutsen som hadde tatt tanken videre. Han er musiker og psykiatrisk sykepleier i Bodø.

– Jeg leste artikkelen og synes den var veldig fin. Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.»

Etter et liv

– Da jeg leste artikkelen, berørte den meg, og jeg tror at mange har opplevd det hun beskriver og kan kjenne seg igjen i det. Det var en fin anledning til å skrive en sang om nettopp dette temaet, forteller Knutsen.

Tidligere har han skrevet en sang om en nevø som tok sitt eget liv. Den het «Æ sku ønske du kunne bli». Han synes fokuset på ryddeprosessen som følger var en viktig side han ikke hadde reflektert ordentlig over tidligere.

– Det er jo en stor jobb å skulle rydde etter en ektefelle, foreldre eller andre man står nært. Jeg har selv gjort det for mine gamle foreldre, og det var litt av en jobb, forteller han.

Han gikk i gang med låtskrivingen med en gang han hadde lest artikkelen.

– Jeg sendte en melding til Ranveig og spurte om jeg kunne lage en sang, hun sa tvert ja, sier Knutsen og fortsetter:

– Jeg gikk gjennom teksten og prøvde etter beste evne å plukke ut de setningene som hun hadde skrevet. Det ble en ny tekst, men med flere setninger hentet ut fra selve artikkelen. Så måtte jeg dikte litt selv for takt og rytme.

Han merket fort at hele den røde linjen i artikkelen kunne skrives rett ut, og ønsket å være tro mot Ranveig sin tekst. De har hatt tett kontakt gjennom prosessen.

– Vi ble enige om at vi begge to skulle stå som tekstforfatter for sangen, forteller han.

NY SANG: – Hun skrev at noen burde skrive en sang om det og jeg tenkte «Ja, kanskje det kan være meg.», forteller Lars Knutsen. Foto: Trond-Erlend Willassen.

Den har fått navnet «Etter et liv» og ble sluppet på Spotify fredag 25. februar.

– Vi har ikke glemt deg

– Nå kommer ordene mine i et nytt uttrykk. Det er så fint at ett kulturuttrykk skubber i gang en annen måte å uttrykke dette på. Med litt andre ord, men med klar link til mine, og med en utrolig vakker melodi og arrangement, sier Bungum.

Sangen er produsert av Are Simonsen, og det er Kari Bremnes sin gitarist, Børge Pettersen Øverleir, som har arrangert sangen og spiller gitar.

Bungum synes det er fantastisk at teksten har hatt en reise på tvers av landet, fra Bergen til Bodø.

– Nord-Norge er en så fin landsdel og har en så vakker dialekt. Det var en flink mann som grep mine ord, og han har dyktige folk rundt seg. Det ble veldig bra, og det er jeg svært glad og takknemlig for.

Det er snart fire år siden mannen til Ranveig gikk bort. Hun holder fortsatt på å rydde.

– Livet går jo videre, og det skal det. Men det er også sårt når livet går videre. Det går kanskje videre på arbeidsplassen, blant venner og familie, men for de som står personen nærmest går det ikke like fort. Kanskje holder noen fortsatt på å rydde eller finner fortsatt ting fra den de har mistet 5, 10 eller 30 år etter de har gått bort, sier Ranveig Lovise Bungum og legger til:

– Det er sårt å sitte igjen, og jeg håper noen kan finne trøst både i min tekst og i Knutsen sin sang om at de ikke er alene, at de føler seg sett. En beskjed om at «Vi har ikke glemt deg».

Redaksjonen anbefaler

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026