• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mindfulness utenfor helsetjenestene virker ikke, ifølge stor forsknings­gjennomgang

Mindfulness er bedre enn ikke å gjøre noe for redusere og forebygge stress og psykiske helseplager – men dette skyldes trolig i alt vesentlig placebo-effekten, skriver Arne Holte.

MINDFULNESS: Folkehelsefolk leter stadig etter metoder som kan brukes allment til å styke befolkningens psykiske helse. Men mindfulness ser ikke ut til å være like virksomt på dette området som mange har antatt, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 04.02.22  |  Publisert: 14.01.22

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

Kurs i mindfulness, også kalt «oppmerksomt nærvær», er på full fart inn i barnehager, skoler, arbeidsliv, kultur, idrett – og i noen helsetjenester. Formålet med programmene er å øke mental tilstedeværelse, finne indre ro og redusere og forebygge stress og psykiske helseplager.

Men har slike programmer noen effekt og viker de på tvers av arenaer? Nei, viser en ny litteraturoppsummering med analyse av alle de internasjonalt publiserte vitenskapelige forsøkene på feltet.

Mindfulness er opprinnelig en gammel buddhistisk form for meditasjon. Via motkulturer i USA på 1950-tallet, hippikulturen på 1960-tallet og siden «alternativmiljøene» i Europa, har teknikken spredt seg til ulike samfunnarenaer også i Norge.

Flere forskningsprosjekter, både i Norge og mange andre land, mener å ha vist positive effekter som økt indre ro, vennlighet, akseptering av seg selv og mindre stress og psykiske helseplager. Ja, i noen tilfeller påstås effekten å være like god som av antidepressiver og psykoterapi.

En ny forskningsgjennomgang

Folkehelsefolk leter stadig etter metoder som kan brukes allment til å styke befolkningens psykiske helse. Grunnen er at psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer. Av de ikke-smittsomme sykdommene, som kreft, hjerte-karlidelser, kols, diabetes og psykiske, står de psykiske lidelsene for hvert tredje tapte friske leveår og 60 prosent av helsetapet.

Halvparten av dette helsetapet skyldes depresjon og angstlidelser. Vi kan ikke behandle oss ut av dette. Lidelsene må forebygges, og det meste må skje der folk lever livet sitt, utenfor helsetjenestene.

Som med fysisk trening for å forebygge fysiske helseplager, har mange sett mindfulness som en treningsmetode for å forebygge psykiske helseplager, og slik en nyttig metode i det psykiske folkehelsarbeidet.

Men er det mindfulness som virker, eller er mindfulness bare et nytt placebo? Kan disse teknikkene virkelig brukes på tvers av arenaer som verktøy i folkehelsearbeidet? En internasjonal forskergruppe ved Cambridge-universitetet har nå oppsummert forskningslitteraturen på feltet (Galante mfl., 2020).

Analyserte data fra 136 større studier

Med data fra 13 internasjonale databaser har Julieta Galante og kolleger utført en samlet analyse av 136 randomiserte kontrollerte forsøk fra 29 land med i alt 11 605 deltakere i alderen 18 til 73 år.

Utfallsmål er endring i ubestemte psykiske plager, angst, depresjon og å føle seg mentalt frisk (well-being), en til seks måneder etter avsluttet program. Forskerne har så sammenlignet virkningen av mindfulness med virkningen av ikke å gjøre noe, virkningen av uspesifikke tiltak (at man gjør noe aktivt, men ikke rettet spesifikt mot å endre utfallsmålene), og virkningen av spesifikke tiltak rettet mot utfallsmålene.

Resultatene viser at mindfulness ga litt bedre effekt på alle utfallsmålene enn å ikke gjøre noe. Men sammenlignet med uspesifikke tiltak var det ingen effekt, unntatt en liten effekt på depresjon. Det tyder på at det ikke er mindfulness som gjør utslaget, men at man i det hele tatt gjør noe, nesten samme hva – altså placebo. Når man så sammenlignet mindfulness med andre spesifkke tiltak, forsvant også effekten på depresjon. Mindfulness gjorde det ikke bedre på noe mål enn det vi oppnår med allerede etablerte metoder.

Bedre enn ikke å gjøre noe

Mindfulness er primært ment som et universelt tiltak for folk flest. I en analyse fjernet forskerne derfor studiene som var rettet mot høyrisikogrupper, i praksis de med høyt psykisk symptomnivå. Også da forsvant alle effektene av mindfulness, bortsett fra en liten effekt på ubestemte psykiske plager. Som universelt tiltak på tvers av arenaer, som barnehager, skoler, arbeidsplasser, kultur og idrett, ser mindfulness derfor ut til å være praktisk talt uten nytte.

Forskerne fant i tillegg at mindfulness virker best utenfor USA. I USA har mindfulness en lengre historie. Nyhetseffekten er derfor svakere enn hos oss. Metoder virker som kjent best når de er nye. Siden avtar den tiltaksspesifikke placeboeffekten. Slik er det for benzodiazepiner, for antidepressiver og antakelig også for mindfulness.

Cambridge-gruppen sår óg tvil om de få positive resultatene de fant. Det skyldes at den vitenskapelige kvaliteten på undersøkelsene ble gradert som moderat til svært lav med stort sprik mellom undersøkelsesoppleggene og kontekstene og høy risiko for metodisk fordreide resultater (bias) i mange studier.

Størst sjanse for å oppnå genuine effekter er ved høye psykiske symptomnivåer.

For å konkludere: Mindfulness er bedre enn ikke å gjøre noe – dette skyldes i alt vesenlig placebo. Utover dét støtter forskning ikke mindfulness som et folkehelsetiltak på tvers av arenaer utenfor helsetjenestene. Størst sjanse for å oppnå genuine effekter er ved høye psykiske symptomnivåer.

Om man likevel vil benytte mindfulnessprogrammer allment utenfor helsetjenestene, bør det skje sammen med forskere som kan undersøke hvilke tilnærminger som mest sannsynlig vil være til nytte.

Kilde

Galante, J., Friedrich, C., Dawson, A. F., Modrego-Alarcón, M., Gebbing, P., Delgado-Suárez, I., mfl. (2021). Mindfulness-based programmes for mental health promotion in adults in nonclinical settings: A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials [Mindfulness-baserte programmer for mental helsefremming hos voksne i ikke-kliniske omgivelser: En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier]. PLoS Medicine, 18(1), e1003481. doi:10.1371/journal.pmed.1003481

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025