Frem mot Stortingsvalget 2021 spør Psykologisk.no sentrale helsepolitikere hva de vil gjøre for psykisk helse-feltet.
1. Hva mener partiet Venstre er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?
– Det er uten tvil forebygging og tidlig innsats. Her dreier det seg også om rus og utfordringer knyttet til rus. Vi vet at mange av utfordringene som førte til 324 overdosedødsfall i fjor, har med psykiske utfordringer å gjøre, sier Carl-Erik Grimstad, stortingspresentant for Vestfold og medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Han er helsepolitisk talsperson i Venstre.
– Og vi må sørge for at barn og unge har gode oppvekstsvilkår, at de ikke blir glemt, og at en trøblete hverdag ikke går uoppdaget. Det kan skape utenforskap.
2. Hva vil dere gjøre med det?
– En av de store forskjellene på Høyre og Venstre i inneværende regjeringsperiode var uenigheter om en økonomisk forpliktende handlingsplan for barn og unge. Den fikk vi ikke gjennomslag for. Likevel har vi med Høyres støtte økt budsjettet betydelig, men ikke på langt nær den støtten vi ønsker. Men handlingsplanen ligger der, og vi vet retningen for den. Regjeringen har fremmet den, nå gjelder det å fylle på med midler.
3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?
– Vi er en del av regjeringens budsjett, så vi har ikke et alternativt statsbudsjett. Vi bevilget blant annet 170 millioner kroner til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, sier Grimstad.
4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?
– Innsatsen til de unge, definitivt. Venstre har i alle år kjempet for Fontenehus, og jeg har merket meg, med stor glede, at Erna har lekket informasjon om tre nye Fontenehus i budsjettet for 2022. Det er et utrolig godt tiltak for å få folk med psykiske problemer ut i arbeidslivet og gi dem sosiale relasjoner som gjør at de kan utvikle seg.
– Vi vil ha Fontenehus i alle norske kommuner og det må være ambisjonen vår. Det er et tiltak som er enkelt å tallfeste. Vi har nådd et tak når det kommer til behandlingsplasser i psykisk helsevern, og vi kan ikke bygge det ned mer, vi er nødt til å stikke fingeren i jorda og si at tilbudet vi har i dag ikke er så godt som vi kunne ønsket, sier han.
– Men jeg mener ikke at regjeringens satsing er feilslått, bare at utfordringene blir større, og at vi trenger flere døgnplasser.
5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?
– Det ville vært oppskriften på det gode samfunn. Dette er et ekstremt sammensatt tema, og det handler om oppvekstsvilkår, helt tilbake til selve fødselen. Det hadde vært flere tiltak i skolen for å hindre utenforskap – og tilrettelagte arbeidsplasser. Og ikke minst hadde vi tatt vare på den psykiske helsen til de eldre.
– Psykisk uhelse er ikke noe som er forbeholdt de unge. Det er mange eldre som sliter med ensomhet og har mistet sine nærmeste, og det kan vi ikke overse. Jeg nærmer meg pensjonsalder selv og ser dette tydelig. Det er vanskelig å gå ut av arbeidslivet og til en tilværelse der du blir overlatt til deg selv og dine hobbyer, avslutter Carl-Erik Grimstad i Venstre.