• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

Et internasjonalt forskerteam har brukt avansert røntgenstråling for å avdekke nerveforskjeller i schizofreni-hjernen.

NERVECELLER: Disse 3D-bildene viser forstyrrelser i nerveceller hos personer med schizofreni, noe som kan tyde på at lidelsen er knyttet til formen på cellene. Foto: Advanced Photon Source/Ryuta Mizutani.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 25.02.21  |  Publisert: 25.02.21

Schizofreni betyr «splittet sinn», og regnes per definisjon som et syndrom – altså, en samling ulike sykdomstrekk, uten en klart avgrenset sykdomstilstand, skriver Norsk helseinformatikk.

Det er allikevel vanlig å omtale schizofreni som en psykisk lidelse, eller en samling psykiske lidelser, som blant annet kjennetegnes ved perioder med psykose. Det er en sinnstilstand preget av en brist mellom personens opplevelser og den virkelige verden.

Typiske eksempler er hallusinasjoner og vrangforestillinger. Pasienter kan oppleve å høre stemmer eller se skikkelser som ikke er der, eller tro at andre kan lese eller styre tankene deres.

Schizofrenipasienter har òg en høyere selvmordsrate enn den øvrige befolkningen, og i snitt dårligere helse og lavere forventet levealder. Pasienter med schizofreni kan bli helt friske, men tidlig diagnostisering og behandling er viktig, sier overlege ved Oslo universitetssykehus, Jan Ivar Røssberg, i et tidligere oppslag i Psykologisk.no.

En nøkkel for å utvikle bedre behandling, ligger i å forstå den schizofrene hjernen, ifølge professor i biokjemi ved Tokai University, Ryuta Mizutani.

Det skriver Argonne National Laboratory i en pressemelding.

Mye vi ikke vet

For å nærmere undersøke hvordan schizofreni oppstår har Mizutani sammen med et internasjonalt forskningsteam studert nerveceller fra hjernen til schizofrene pasienter.

Helt spesifikt har de sammenlignet nervecellevevet til personer med og uten lidelsen ved hjelp av 3D-bilder.

Nerveceller, også bare kalt nevroner, er cellene som bygger opp hele nervesystemet. De kommer i forskjellige varianter og størrelser, på under en millimeter til lengden på hele låret ditt, og de sender elektriske signaler til hverandre slik at hjernen blant annet kan kommuniserer med resten av kroppen.

Dermed er nerveceller helt avgjørende for hvordan vi mennesker fungerer, men det er fortsatt mye vi ikke vet om dem – som nøyaktig hva slags rolle de spiller i schizofreni.

– De nåværende behandlingene for schizofreni er basert på en rekke hypoteser vi ikke vet hvordan vi skal bekrefte, sier Mizutani ifølge pressemeldingen.

– Det første steget er derfor å analysere hjernen, og se hvordan den er bygget opp annerledes, legger han til.

For å gjøre dette samlet Mizutani og kolleger åtte prøver med nervecellevev, fire fra friske personer, og fire fra personer diagnostisert med schizofreni. Alle prøvene var samlet inn post mortem (etter døden) med tillatelse fra den nærmeste pårørende, og tatt med til det USA-baserte Argonne National Laboratory.

Avansert røntgenfotografering

Ved laboratoriet brukte forskerne svært kraftig røntgenstråling, kombinert med høyoppløsningsoptikk, for å ta tredimensjonale bilder av nervecellevevet.

Oppløsning av bildene kan være så høy som ti nanometer når de er tatt med denne teknologien. Det er omtrent 700 ganger mindre enn bredden på en gjennomsnittlig blodcelle – og det er rundt fem millioner blodceller i én dråpe blod.

– Det er bare noen få steder i verden hvor man kan gjennomføre denne forskningen. Uten 3D-analyser av nervecellevevet ville ikke dette arbeidet vært mulig, sier Mizutani.

Men presisjonen til røntgenstrålingen var faktisk en utfordring i seg selv. Siden synsfeltet i røntgenmikroskopet er cirka like smalt som bredden på et hårstrå, er det krevende å følge og skanne nerveceller som kan bli opptil flere centimeter lange.

Videre forskning

Forskerne klarte allikevel å lage 3D-fremstillinger av nervecellevevet fra de åtte prøvene. Med disse svært høyoppløselige bildene kunne de så sammenligne forskjeller i materialet.

Og forskerne oppdaget at det var unike, strukturelle forskjeller i nervecellene til personene med en schizofrenidiagnose. Nervene var riktignok ikke bare forskjellig fra de friske personene – de var også forskjellig fra hverandre.

På den andre siden hadde de friske personene nokså likt nervecellevev.

Dette tyder på at schizofreni er en lidelse som oppstår helt nede på nervecellenivå.

– Vi trenger mer forskning for å forstå akkurat hvordan disse nervestrukturene er forbundet med lidelsen, slik at vi kan finne behandling som kan lindre symptomene på schizofreni, sier Mizutani.

Mulighetene ligger allikevel klare. Argonne National Laboratory har planlagt en massiv oppgradering av røntgenteknologien sin, slik at videre skanning av nervecellevevet blir både raskere og mer presist.

Da kan forskerne også studere strukturene i synapsespalten, som er bindeleddet mellom nerveceller hvor signalene sendes og mottas. Dette er den hellige gral for å forstå den helhetlige sammensetningen av nervecellevevet, avslutter Mizutani ifølge pressemeldingen.

Studien er publisert i Translational Psychiatry.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025