Schizofreni betyr «splittet sinn», og regnes per definisjon som et syndrom – altså, en samling ulike sykdomstrekk, uten en klart avgrenset sykdomstilstand, skriver Norsk helseinformatikk.
Det er allikevel vanlig å omtale schizofreni som en psykisk lidelse, eller en samling psykiske lidelser, som blant annet kjennetegnes ved perioder med psykose. Det er en sinnstilstand preget av en brist mellom personens opplevelser og den virkelige verden.
Typiske eksempler er hallusinasjoner og vrangforestillinger. Pasienter kan oppleve å høre stemmer eller se skikkelser som ikke er der, eller tro at andre kan lese eller styre tankene deres.
Schizofrenipasienter har òg en høyere selvmordsrate enn den øvrige befolkningen, og i snitt dårligere helse og lavere forventet levealder. Pasienter med schizofreni kan bli helt friske, men tidlig diagnostisering og behandling er viktig, sier overlege ved Oslo universitetssykehus, Jan Ivar Røssberg, i et tidligere oppslag i Psykologisk.no.
En nøkkel for å utvikle bedre behandling, ligger i å forstå den schizofrene hjernen, ifølge professor i biokjemi ved Tokai University, Ryuta Mizutani.
Det skriver Argonne National Laboratory i en pressemelding.
Mye vi ikke vet
For å nærmere undersøke hvordan schizofreni oppstår har Mizutani sammen med et internasjonalt forskningsteam studert nerveceller fra hjernen til schizofrene pasienter.
Helt spesifikt har de sammenlignet nervecellevevet til personer med og uten lidelsen ved hjelp av 3D-bilder.
Nerveceller, også bare kalt nevroner, er cellene som bygger opp hele nervesystemet. De kommer i forskjellige varianter og størrelser, på under en millimeter til lengden på hele låret ditt, og de sender elektriske signaler til hverandre slik at hjernen blant annet kan kommuniserer med resten av kroppen.
Dermed er nerveceller helt avgjørende for hvordan vi mennesker fungerer, men det er fortsatt mye vi ikke vet om dem – som nøyaktig hva slags rolle de spiller i schizofreni.
– De nåværende behandlingene for schizofreni er basert på en rekke hypoteser vi ikke vet hvordan vi skal bekrefte, sier Mizutani ifølge pressemeldingen.
– Det første steget er derfor å analysere hjernen, og se hvordan den er bygget opp annerledes, legger han til.
For å gjøre dette samlet Mizutani og kolleger åtte prøver med nervecellevev, fire fra friske personer, og fire fra personer diagnostisert med schizofreni. Alle prøvene var samlet inn post mortem (etter døden) med tillatelse fra den nærmeste pårørende, og tatt med til det USA-baserte Argonne National Laboratory.
Avansert røntgenfotografering
Ved laboratoriet brukte forskerne svært kraftig røntgenstråling, kombinert med høyoppløsningsoptikk, for å ta tredimensjonale bilder av nervecellevevet.
Oppløsning av bildene kan være så høy som ti nanometer når de er tatt med denne teknologien. Det er omtrent 700 ganger mindre enn bredden på en gjennomsnittlig blodcelle – og det er rundt fem millioner blodceller i én dråpe blod.
– Det er bare noen få steder i verden hvor man kan gjennomføre denne forskningen. Uten 3D-analyser av nervecellevevet ville ikke dette arbeidet vært mulig, sier Mizutani.
Men presisjonen til røntgenstrålingen var faktisk en utfordring i seg selv. Siden synsfeltet i røntgenmikroskopet er cirka like smalt som bredden på et hårstrå, er det krevende å følge og skanne nerveceller som kan bli opptil flere centimeter lange.
Videre forskning
Forskerne klarte allikevel å lage 3D-fremstillinger av nervecellevevet fra de åtte prøvene. Med disse svært høyoppløselige bildene kunne de så sammenligne forskjeller i materialet.
Og forskerne oppdaget at det var unike, strukturelle forskjeller i nervecellene til personene med en schizofrenidiagnose. Nervene var riktignok ikke bare forskjellig fra de friske personene – de var også forskjellig fra hverandre.
På den andre siden hadde de friske personene nokså likt nervecellevev.
Dette tyder på at schizofreni er en lidelse som oppstår helt nede på nervecellenivå.
– Vi trenger mer forskning for å forstå akkurat hvordan disse nervestrukturene er forbundet med lidelsen, slik at vi kan finne behandling som kan lindre symptomene på schizofreni, sier Mizutani.
Mulighetene ligger allikevel klare. Argonne National Laboratory har planlagt en massiv oppgradering av røntgenteknologien sin, slik at videre skanning av nervecellevevet blir både raskere og mer presist.
Da kan forskerne også studere strukturene i synapsespalten, som er bindeleddet mellom nerveceller hvor signalene sendes og mottas. Dette er den hellige gral for å forstå den helhetlige sammensetningen av nervecellevevet, avslutter Mizutani ifølge pressemeldingen.