Drømmer tar oss til en annen virkelighet – de kan beskrives som livaktige hallusinasjoner i tid og rom. Disse mentale forestillingene kjennes gjerne like ekte som den verden vi forholder oss til på dagtid.
Men personer som befinner seg dypt inne i drømmeland, virker frakoblet det livet vi opplever i våken tilstand. Er det like vel mulig å nå inn til dem? Kan de oppfatte spørsmål og svare på dem?
Svaret er ja, sier forskere i en studie nylig publisert i tidsskriftet Current Biology. Disse drømmeforskerne har nå klart å kommunisere med folk mens de drømmer.
Kommuniserte med øyebevegelser
– Man skulle kanskje tro at de som drømmer ville våkne eller ikke greie å svare, dersom de ble stilt spørsmål. Men vi har vist at personer i REM-søvn kan kommunisere i sanntid med våkne. Det sier psykologiprofessor Ken Paller i en pressemelding. Forskergrupper i fire land har jobbet med prosjektet.
Forskerne hentet inn 36 deltakere som hadde erfaring med bevisst drømming. Flere av dem forsto spørsmål, kunne svare ja eller nei og løse enkle matteoppgaver mens de drømte, ifølge forskerne.
Deltakerne kommuniserte ved å bruke øyebevegelser eller ved å bevege ansiktsmuskler. Dette hadde de lært før studien begynte. De ble instruert i hvordan de skulle besvare matteoppgaver ved å bevege øynene. De lærte også å forstå morsekoder.
Mens deltakerne drømte, presenterte forskerne matteoppgaver for dem enten verbalt eller ved å bruke morsekoder via signaler med lyd eller lys.
For eksempel kunne forskerne spørre «hva er 8 minus 6», og deltakerne beveget øynene frem og tilbake to ganger for å svare 2. Disse signalene ble videre fanget opp ved elektronisk registrering av øyebevegelsene, vist på en dataskjerm.
En hybrid tilstand av søvn og våkenhet
Roar Fosse er psykolog med doktorgrad på drømmer. Han jobber til daglig ved Vestre Viken helseforetak. Han mener det blir misvisende å si at disse forskerne kommuniserte med mennesker som drømmer i helt vanlig REM-søvn.
– Denne studien handler ikke om vanlige drømmer i ordinær søvn, men om en helt spesiell hjernetilstand, en blanding av søvn og bevisst tilstand, sier han til Forskning.no.
Fenomenet kalles lucid drømming, bevisst drømming eller klardrømming. Det vil si at du er klar over at drømmer. Under klardrømming befinner enkelte deler av hjernen seg i en våken tilstand, samtidig som resten av hjernen fremdeles er i REM-søvn.
Det kunne forskerne kunne vært tydeligere på, mener Fosse.
– Dette er et eksempel på forskere som har oversolgt resultatene sine noe, sier han.
Fosse påker at det var nokså sjelden at deltakerne klarte å svare riktig. Bare et fåtall fikk dette til:
– Forskerne rapporterte at kun seks av de 36 deltakerne klarte å svare korrekt på minst en matteoppgave i løpet av hele studieperioden, sier han.
Han synes likevel studien er litt spennende.
– Det blir spennende å se om ny kunnskap om drømmer kan oppnås ved at forskere samarbeider med personer som er gode på lucid drømming, sier Fosse.
Enkelte personer er i stand til å bli klar over at de drømmer ganske ofte. Tilstanden varer som regel i veldig kort tid, før de enten våkner eller faller tilbake i vanlig ubevisst drømmesøvn, ifølge Fosse. Bevisste drømmer kan inntreffe naturlig eller ved hjelp av metoder man lærer seg.
Kan gi kunnskap om minner og søvn
Du har kanskje opplevd at sanseinntrykk fra soverommet ditt har blandet seg inn i drømmene dine. Kanskje har vekkeklokka blitt til en flyalarm i drømmen din?
Deltakerne i studien kunne i våken tilstand fortelle om hvordan de hadde opplevd spørsmålene fra forskerne. Noen fortalte at lyssignalet hadde manifestert seg som en lampe i drømmen, eller som lysfasetter på himmelen som blinket i takt med morsesignalet. Deltakere som hadde fått spørsmål verbalt, hadde oppfattet dette gjennom en radio i drømmen deres.
– Det blir litt som å finne en måte å snakke med en astronaut i en annen verden på. Men i dette tilfellet er den andre verdenen fabrikkert på grunnlag av minner lagret i hjernen, skriver forskerne om studien sin.
De håper framtidige studier kan bruke lignende metoder for å undersøke hvordan vår kognisjon fungerer under drømming og i våken tilstand. Målet er å finne ut mer om drømming, hukommelse og hvordan lagring av minner avhenger av søvn.
Slike studier kan kanskje også belyse hvor nøyaktig drømmer blir gjenfortalt etter oppvåkning. Utenfor laboratoriet kan metodene muligens bli brukt for å hjelpe personer med ulike søvnproblemer, som de som lider av mareritt.