22. desember i fjor skjedde noe historisk – en sak om seksuell trakassering ble behandlet i Høyesterett. Saken handlet om en kvinne som var mekanikerlærling. Hun opplevde uønskede tilnærmelser fra kunder på verkstedet hun jobbet på.
Ved ett tilfelle skal kvinnen ha sittet på kne på gulvet og jobbet på en kran, da en mann kom bakfra og la hendene sine på ryggen hennes, under genseren. En annen mann skal ha klapset henne på baken. Hendelsene foregikk over flere år.
Kvinnen vant saken i Høyesterett. Arbeidsplassen og de to mennene ble dømt til å betale erstatning på tilsammen 71.000 kroner.
– Seksuell trakassering skjer i varierende grad. Vi har de mest alvorlige formene, som forsøk på og trusler om overgrep, til gjennomføring av det. Også har vi tilfeller som det vi fikk i Høyesterett nå. Saken viser omverdenen at det man kanskje skulle tro ikke er særlig straffbart, likevel kan være det, sier Brita Bjørkelo, som er psykolog med doktorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi.
Unge kvinner mest utsatt
Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krenkende, skremmende, nedverdigende eller plagsom. Bjørkelo har tidligere forsket på temaet i norsk arbeidsliv.
– Det kan være uønskede kommentarer med seksuelt innhold, som vitser eller uttalelser. Eller det kan være blikk, stirring og også fysisk kontakt. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, og særlig unge kvinner, sier hun.
Den som trakasserer, kan være en kollega eller en overordnet. Men det kan også være mennesker man kommer i kontakt med i sin stilling, sier Bjørkelo.
– I serveringsbransjen kan det for eksempel være kunder som oppfører seg ubehagelig. I hjemmetjenesten kan det være dem man drar hjem til for å hjelpe.
Seksuell trakassering er ikke bare et spørsmål om hvilke handlinger som blir utført. Det handler også om å forstå settingen rundt det som skjer, forklarer Bjørkelo.
– I eksemplet fra Høyesterett la dommerne vekt på at kvinnen var i en sårbar situasjon på en mannsdominert arbeidsplass, sier hun.
Hvor går grensen?
Jørgen Burdal er advokat i Bull & Co Advokatfirma og jobber med arbeidsrett.
– Høyesterett var tydelig på at dette lå innfor det som regnes som ulovlig, sier han.
– Hvorfor er dette første gang en slik sak når Høyesterett?
– Ofte er det et spørsmål om ressurser. Både rent økonomisk, men det vil også typisk være en belastning for de involverte å ta en slik sak gjennom tre instanser i domstolene, sier han.
Burdal tror saken kom såpass langt i rettssystemet fordi kvinnen hadde juridisk bistand fra fagorganisasjonen LO, og dermed ikke sto i fare for å selv måtte betale saksomkostningene.
Fra 2020 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle klager om seksuell trakassering og avgjøre spørsmål om erstatning. Burdal mener dette gir ansatte et styrket vern.
– For arbeidstakere vil dette være en vesentlig billigere og enklere prosess, sammenliknet med en ordinær sak for domstolene, sier han.
Burdal tror saken i Høyesterett vil få betydning for videre rettspraksis.
– Nå vil det bli lettere for retten å definere en nedre grense for hva som ansees som seksuell trakassering. Det vil få betydning både for domstolene og denne diskrimineringsnemda, som vil se til Høyesterett når de håndterer sine saker, sier han.
Terskelen for å nå igjennom med saker om seksuell trakassering normalt sett har vært høy, sier juristen.
– Det kan være vanskelig å legge frem bevis, ofte blir det ord mot ord. Dessuten har det manglet klare retningslinjer for en nedre grense av seksuell trakassering, sier Burdal.
Bruker humor for å avreagere
Bjørkelo mener grensen for hva som er akseptabelt kan være vanskelig å definere.
– I enkelte arbeidsmiljøer brukes humor for å avreagere etter en intens dag på jobb. Det kan for eksempel være blant ansatte på sykehus, der døden står tett på hver dag. Eller blant ansatte i politiet, der kollegapraten ofte kan ha en litt røff sjargong. Ved å bruke humor kommer de seg gjennom ekstreme opplevelser sammen. Det kan være bra for det sosiale samholdet. Men det kan også virke ekskluderende og skadelig, fordi innholdet i vitsene ikke er ok, sier Bjørkelo.
Hva som er innenfor og utenfor det akseptable, påvirkes av utviklingen i samfunnet, sier hun.
– Hva som er greit å tulle med og ikke er dynamisk, det er ikke statisk.
Politidirektøren ba i fjor høst om en arbeidsmiljøundersøkelse, etter at en studie avdekket en sex-ukultur i politiet. I desember ble det dermed kjent at 904 ansatte i politiet hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet minst én gang de siste tolv månedene. Siden det har flere historier om drøy humor og en usunn maskulinitetskultur i politiet dukket opp i media.
– Jeg er ikke overrasket over at dette også foregår i politiet. Seksuell trakassering skjer i alle deler av arbeidslivet, sier Bjørkelo, som jobber som professor ved Politihøgskolen.
Få velger å varsle
Konsekvensene av å oppleve systematisk negativ atferd på arbeidsplassen slik som seksuell trakassering, kan i verste fall være svært belastende for den utsatte.
– Det kan gi symptomer på depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Det kan også gjøre at den utsatte trekker seg tilbake og unngår å delta i sosiale arrangementer med jobben, i frykt for å havne i en slik situasjon igjen.
En norsk studie viser at kvinner som har opplevd seksuell trakassering har signifikant økt risiko for psykiske plager i etterkant av hendelsene.
Bjørkelo har nylig gitt ut den forskningsbaserte boka Varsling i arbeidslivet (Cappelen Damm Akademisk), sammen med advokat Birthe M. Eriksen.
– Veldig få nordmenn oppgir at de ser kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel finansiell kriminalitet, miljøforurensing eller trakassering. Av de få som er vitne til noe slikt, er det bare rundt halvparten som sier ifra, sier Bjørkelo og fortsetter:
– I media fremstår det som alle løper rundt og varsler hele tiden. Men forskningen tyder altså på at dette ikke er tilfelle.
– Hvorfor er det slik, tror du?
– De tenker kanskje at noen andre varsler. Eller så tror de ikke saken vil bli gjort noe med, selv om de sier ifra. Folk er også redde for å bli straffet for å ta opp saken, sier Bjørkelo.
– Et felles ansvar
Burdal sier alle arbeidsplasser bør ha en klar rutine for forebygging og håndtering av seksuell trakassering.
– Loven pålegger alle virksomheter å ha skriftlige varslingsrutiner. Her bør det være tydelig hvordan varsling gjøres og hvordan dette skal mottas og håndteres på arbeidsplassen. Det er også viktig å skape forståelse for hva som utgjør seksuell trakassering og ha en policy på at dette er uakseptabelt, sier han.
Arbeidsgivere og ledere plikter til å undersøke saken dersom noen varsler, opplyser Burdal.
Det er mulig å bruke organisasjonspsykologer og bedriftshelsetjenester for å forebygge. Burdal foreslår også praktiske øvelser.
– Simuler en tenkt varslingssak og hvordan denne vil bli løst. Det vil være som en slags sikkerhetskjekk for ledelsen, en form for brannøvelse for virksomheten for å avklare om man har en form for plan, sier han.
Brita Bjørkelo oppfordrer dem som opplever seksuell trakassering om å si ifra.
– Bruk de formelle representantene for ansatte. Det kan være tillitsvalgte eller et verneombud. Norsk arbeidsliv har på papiret et veldig godt arbeidsvern. Snakk med noen som er i stand til å gjøre noe med saken.
Det er ikke nødvendigvis rutinene som mangler, mener hun.
– Vi har veldig ofte gode rutiner og et godt lovverk, men så er det å benytte dette i praksis. Det bør jobbes i det daglige med å skape et godt og trygt miljø på arbeidsplassen. Det holder ikke å sette opp seksuell trakassering som tema på årets HR-dag, uten å gjøre konkrete tiltak videre, sier hun.
Bjørkelo understreker at det ikke er enkeltansatte som har ansvaret for arbeidsmiljøet alene.
– Ansvaret for å sikre en forsvarlig arbeidsplass deles mellom de formelle representantene, ledelsen og hele kollegafelleskapet, avslutter hun.