Fortsatt i dag vil mange eldre personer som har en depresjon, ikke kalle sin tilstand for depresjon, men beskrive det som noe annet, gjerne som noe kroppslig. Det er viktig å få tak i disse bildene og de eldres egen forståelse slik de beskriver det med egne ord, for i det hele tatt klare å forstå hva personen sliter med.
Eldre fra forskjellige grupper i samfunnet, av ulikt kjønn og fra ulike kulturer og land vil også kunne beskrive og forstå en depresjonstilstand ulikt, og be om helt forskjellige former for tiltak eller behandling som en følge av deres forståelse.
Tre gjenkjennelige temaer
Fra en kunnskapsoppsummering over kvalitative studier fant en at eldre med depresjon beskrev tre temaer:
- Behovet for mot, styrke og tro på seg selv når de opplevde en så sterk fortvilelse som depresjon medfører.
- De strevde med å forstå seg selv og sin tilstand, og ønske om kunnskap om hva de selv kunne gjøre for å få tilbake balanse og kontroll i livet.
- De tok på seg en maske av normalitet for å gjemme bort skammen over å ha depresjon.
Disse forholdene var med andre ord felles for mange eldre som hadde fått depresjon.
Også fra enkeltstudier er det beskrevet hvordan eldre personer opplever det å få en depresjon. Selv om depresjon er en diagnose, kan den oppleves på så mange forskjellige måter når en spør den eldre om det.
Hvordan depresjon oppleves av den enkelte, blir også avgjørende for hvordan de beskriver sine symptomer på depresjon. Her er det – som vi skal se – stor variasjon.
Når alt blir et ork
Noen eldre personer opplever depresjon først og fremst som et funksjonsfall. Fra å være veldig aktive og ha vært i fullt arbeid, drevet med hagearbeid, hatt prosjekter på hytta eller i garasjen, blir dette som alltid har vært lystbetonte aktiviteter, gradvis tyngre og tyngre oppgaver.
En eldre mann som alltid har hatt en velklippet plen eller hekk å vise naboen, vil kunne oppleve at han ikke lenger makter dette. For noen kan dette oppleves som et fryktelig og pinlig nederlag.
Skamfølelsen ved å ikke klare å ta seg sammen og få gjort jobben kan for slike driftige personer lett bli en forsterkning av en depresjon under oppseiling og gi ytterligere nederlagsfølelse. Felles for disse personene er at de gjerne forstår den gryende indre urofølelsen, søvnvanskene og de økte bekymringene som forårsaket av at de ikke får gjort jobben. Et fallende funksjonsnivå blir gjerne det personen ønsker hjelp til å endre:
Hans er 74 år og har tidligere hatt en sjefsstilling og vært vant til å leve travle dager og å ha et aktivt liv. Han beskriver et godt ekteskap og ser ingen grunn til at nettopp han skulle utvikle en depresjon. Han er opptatt av alt han skulle ha gjort, og at alt har blitt et ork.
Også når det gjelder ønske om behandling for depresjonsplagene kan behovet for å bli «normal» igjen, å klare å fungere som før og å komme i gang igjen, være et klart mål. Det kan være ønske om en effektiv og rask løsning, og på spørsmål om hva det ønskes hjelp med hos en psykolog eller psykiater, kan svaret være:
«Jeg vet ikke… men jeg fungerer ikke som før! Jeg ligger bare på sofaen. Hagen trenger å bli stelt. Jeg klarer ikke å gjøre noe!»
Flere personer med depresjon kan oppleve det på samme måten som Hans. De er gjerne motivert for antidepressiv medikamentell behandling, eller samtalebehandling, bare behandlingen virker og er effektiv. Opplevelsen av om de er i stand til å komme i gang igjen, blir også et viktig mål for dem om behandlingen har effekt eller ikke.
Når alt er vondt og smertefullt
Det er ikke uvanlig at eldre personer med depresjon først og fremst opplever dette i form av smerter i kroppen. Et indre ubehag som vonde følelser har gjerne et kroppslig og fysisk avtrykk også, slik at engstelighet kan innebære en anspent muskulatur, som igjen kan gi fysiske smerter.
Muskelspenninger i kroppen og angst kan også medvirke til det mange beskriver som plager som svimmelhet, kvalme, ustøhet. Fordi disse personene først og fremst opplever seg fysisk plagede og syke, vil de naturlig nok oppsøke helsevesenet for å få hjelp med dette. Denne gruppen ønsker ofte ikke å bruke antidepressiv medikasjon eller psykoterapi fordi de ikke opplever å være deprimert, men nettopp somatisk syke. Ønsket om og behovet for smertestillende eller beroligende medisiner kan derimot være stort, fordi de opplever at de får mindre fysiske smerter og plager da.
Personer som opplever seg somatisk syke, må uansett få undersøkt grundig om de faktisk har en underliggende somatisk sykdom eller ikke. Men i noen tilfeller kan depresjon også gi symptomer. Det er ikke alltid enkelt å oppnå en behandlingsallianse for en psykiater eller psykolog om en depresjonsbehandling, når forståelsen til pasienten er at de sterke smertene og ubehaget ikke er depresjon, men en fysisk sykdom. Bedring vil i denne gruppen gjerne være knyttet til opplevelsen av mindre kroppslig ubehag.
Når forholdet til andre blir sårt og vanskelig
Eldre personer kan oppsøke hjelp til forhold de har til andre mennesker, men også for å få hjelp til å håndtere vonde følelser og tanker de måtte gå med, eller for å få hjelp til å håndtere og bearbeide vanskelige hendelser de har opplevd. De kan ha med seg en forståelse av at konfliktfylte relasjoner eller foranliggende hendelser i deres liv kan ha ført til at de har det slik de har det i dag, og derfor har utviklet en depresjon. De kobler gjerne sine negative eller stressende relasjoner eller hendelser til sin nåværende følelsesmessige tilstand av å være nedstemt og deprimert:
Sonja er en 78 år gammel kvinne som tidligere arbeidet som lærer. Hun har i perioder i livet følt seg nedstemt. Hun beskriver en oppvekst der hun var ensom, og har perioder i ekteskapet sitt der hun opplever konflikter med ektemannen. Nå har hun for første gang oppsøkt hjelp for dette og blir henvist til en poliklinikk for depresjon:
«… Jeg har faktisk tenkt mye på moren min i det siste… Jeg savner henne veldig. Mannen min har også vært så utrolig stresset og irritabel. Jeg kjenner at jeg har trukket meg tilbake fra alt og har blitt helt taus. Og så kom depresjonen.»
Personer som opplever depresjon som en følge av vanskelige følelser og konfliktfylte forhold til andre, ønsker gjerne psykoterapi, og kan ofte være mindre motivert for medikamentell behandling:
«Dette er livet mitt, piller kan ikke hjelpe meg med det! Jeg vil ikke stappe mer piller i meg, det gir meg så mange bivirkninger, og jeg blir så fjern.»
Å miste kontrollen
Felles for hva mange eldre personer sier om sin opplevelse av depresjon, er at de opplever å miste kontroll. Kontroll over sin egen kropp og helse, over det å klare å utføre daglige gjøremål, over livet sitt og på hvilken måte de ønsker å leve. De føler seg gjerne overveldet og at de ikke lenger klarer å styre seg selv og sitt liv.
Det fører også ofte til en følelse av å være selvkritisk, en taper, svak, mislykket og sårbar. De beskriver en tilstand av hjelpeløshet og maktesløshet siden de ikke makter å endre sin situasjon eller å hjelpe seg selv.
Bjørg er en enslig kvinne på 69 år som tidligere arbeidet som hjelpepleier. Hun utviklet for første gang en depresjon tre år etter at hun sluttet å jobbe:
«Jeg følte alltid at depresjonen var fordi jeg manglet kontroll over meg selv. Jeg følte at alle andre var sterke nok til å klare å holde kontroll på humøret sitt, mens jeg alltid følte jeg ikke hadde noen.»
Noen kan reagere på tap av kontroll i hverdagen ved å prøve å ta enda sterkere grep om sin situasjon. De kan gjerne være vant til å ordne opp selv og tar lett ansvar og ledelse i situasjoner der de ser det trengs. For disse personene kan det være ekstra vanskelig å be om hjelp selv, og det oppleves tungt å skulle være til bry eller belastning for andre mennesker, aller mest overfor sin egen familie.
Når så helsen svikter og hverdagen har blitt vanskelig å komme igjennom, kan det bli tungt å skulle klare alt selv. Til slutt kan tilværelsen kjennes overveldende og at man mister grepet og følelsen av kontroll i livet.
Man kan føle at man ikke duger og ikke strekker til overfor andre når man får depresjon. Dette kan utløse skamfølelse hos mange eldre. Ønsket om å gjemme seg og å trekke seg unna i det sosiale liv er ikke sjelden. Dette føles også ensomt og som å være helt alene og isolert.
Å sitte fast i det vonde
Når depresjonen noen ganger utvikler seg til å bli dyp og tung, forteller eldre personer at de føler seg helt fastlåst og er fullstendig uten krefter eller makt til å komme seg ut av det som oppleves som en ubeskrivelig og fortvilet vond tilstand.
Mange kan streve for å klare å sette ord på hva de føler eller tenker, alt kan oppleves kaotisk og forvirrende. Mange opplever sterk angst i tillegg til stort fysisk og psykisk ubehag og at de ikke makter å gjøre selv de minste ting av daglige rutiner eller gjøremål.
Å utvikle en alvorlig form for depresjon beskrives som å oppleve en tilstand av fastlåsthet som den eldre ikke selv greier eller makter å komme ut av. De alvorlige tilstandene krever sykehusinnleggelse.
Å ikke lenger klare å snakke sammen
Det å bli deprimert har ikke bare konsekvenser for den eldre som er rammet, men kan også bli tungt å bære for en ektefelle eller en annen pårørende.
Noen studier har undersøkt den opplevelsen ektepar har når den ene er deprimert. De viser at partneren som ikke er deprimert, ofte opplever følelser av forvirring og frustrasjon, mens ektefellen som er deprimert, kan oppleve seg isolert og misforstått:
Ida og Per-Olav har levd sammen i 43 år som ektepar. Ida har i perioder slitt med depresjon. Dette har vært vanskelig for Per-Olav å takle. Han synes Ida blir urimelig kritisk, og at hun vender og vrir på alt han sier. Etter hvert synes han det er best å si så lite som mulig når hun har slike perioder.
Det å være partner eller pårørende der et familiemedlem sliter med depresjon, kan være både vondt og veldig belastende.
På Aldringoghelse.no – nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse – kan du lese mer om depresjon hos eldre.
Kilder
Allan, J.& Dixon, A. (2009). Older women’s experiences of depression: a hermeneutic phenomenological study. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 16, 865–873. doi:10.1111/j.1365-2850.2009.01465.x
Bjørkløf, G. H. (2006). Differentiating in Psychotherapy – A systematization of experiences from treating depressed older adults. Nordic Psychology, 59(1), 75–92. doi:10.1027/1901-2276.59.1.75
Bjørkløf, G. H., Kirkevold, M., Engedal, K., Selbæk, G. & Helvik, A.-S. (2015). Being stuck in a vice: The process of coping with severe depression in late life. International Journal of Qualitative Studies on Health and Wellbeing, 10, 27187. doi:10.3402/qhw.v10.27187
Holm, A. L. & Severinsson, E. (2014). Surviving depressive ill-health. Nursing Health Sciences, 16: 131–140. doi:10.1111/nhs.12071
Sandberg, J. G., Miller, R. B. & Harper, J. M. (2002). A qualitative study of marital process and depression in older couples. Family Relations, 51(3), 256. doi:10.1111/j.1741-3729.2002.00256.x