Ved starten av koronapandemien stupte henvendelsene til Psykiatrisk legevakt i Oslo

– Vi var forberedt på en drastisk økning i antall henvendelser da pandemien begynte, men i stedet stupte det, sier leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, Ewa Ness, til Psykologisk.no.

Studien, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, undersøkte hvordan koronapandemien i akuttfasen påvirket tilstrømningen av pasienter til Psykiatrisk legevakt i Oslo.

Et forsker-team, med Ness i spissen, sammenlignet alle pasientjournaler fra Psykiatrisk legevakt i Oslo i perioden 13. mars til 1. april 2020, med pasientjournalene fra samme periode i 2019.

Om pasienten oppga korona som grunn til henvendelse, ble dette registrert som covid-19-relatert.

Flere følte økt angst og uro grunnet pandemien

Psykiatrisk legevakt er et poliklinisk akuttilbud i regi av Oslo universitetssykehus. Tilbudet er lokalisert ved Legevakten i Oslo sentrum, med åpningstider på kveldene og i helger.

Tilbudet betjener omtrent en million innbyggere fra Stor-Oslo-området.

Funnene viste at Psykiatrisk legevakt i Oslo hadde 63 henvendelser ved akuttfasen til pandemien, noe som er nedgang på rundt 40 prosent, fra 105 henvendelser på samme tid året før.

Antall covid-19-relaterte henvendelser var 14 av 63, så omlagt 22 prosent.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hvorfor det var sånn, men vi tror blant annet det skyldtes at folk var redde for å bli smittet, og at de dermed ikke oppsøkte legevakten, sier Ness.

Halvparten av disse henvendelsene gjaldt økende plager med angst og uro knyttet til isolasjon og bekymring for smitte. Andre covid-19-relaterte plager var blant annet ensomhet, økonomiske bekymringer og fortvilelse over ikke å få den samme oppfølgingen i spesialhelsetjenesten.

– For folk som var engstelige i utgangspunktet, ble covid-19 en ekstra belastning som forverret tilstanden deres, sier Ness, og legger til:

– Riktignok var ingen av de pasientene som kom til oss smittet, eller vært i kontakt med noen som var det, men flere av dem hadde utpreget smitteangst, til det punktet hvor enkelte hadde problemer med å spise.

Færre konsultasjoner om livskriser og depresjon

Sammenlignet med tilsvarende periode i 2019, var antall henvisninger knyttet til rusproblemer og personlighetsforstyrrelser bortimot uendret i akuttfasen av pandemien.

– Det var en del snakk om hvor utsatte de sårbare gruppene var, som rusmisbrukere, men vi opplevde lite endring, sier Ness.

– Det kan skyldes at de har lite kontakt med den øvrige befolkningen, og er derfor mindre utsatt for smitte, men her trenges mer data før vi kan trekke konklusjoner, legger hun til.

Videre opplyser Ness at de så en betydelig nedgang i antall konsultasjoner angående livskriser og depresjon. Det samme gjaldt antall konsultasjoner rundt selvmordsproblematikk, selv om nedgangen var mindre.

Antall tvangsinnleggelser var stabil, mens antall frivillige innleggelser gikk fra ni i 2019 til én i den samme perioden i 2020.

– Jeg tror en forklaring på hvorfor vi hadde færre frivillige innleggelser, skyldtes at vi ble strengere i vurderingen av indikasjon for innleggelse i akuttfasen av pandemien, sier Ness.

– Samtidig unnlot nok folk med mindre alvorlige, psykiske plager å ta kontakt, av frykt for å overbelaste helsevesenet.

Selv om Psykiatrisk legevakt i Oslo så en stor nedgang i antall henvendelser, påpeker Ness at andre helsetjenester, som hjelpetelefoner, var overbelastet.

Hun understreker at ved en tilsvarende krisesituasjon i fremtiden, er det viktig å trappe opp bemanningen av slike tilbud tidlig.

– Ettersom pasientene kommer direkte til oss, og ikke via legevakten, er denne rapporten en interessant temperaturmåler på situasjonen i spesialhelsetjenesten i den akutte fasen av pandemien, avslutter Ewa Ness.