Hva er kjedsomhet, og hva forteller denne følelsen oss?

Alle kjenner til følelsen av å kjede seg. Den er veldig gjenkjennelig og hyppig forekommende. Ekstra vanlig kan den oppleves i dagens koronasituasjon, hvor mange er permitterte og arbeidsledige, noe som fører til at mange får mye tid for seg selv og har lite å gjøre. Kjedsomhet er også relevant som følge av dagens teknologiske verden med mye input og stimuli fra alle bauger og kanter, noe som kan gjøre det vanskelig å velge en aktivitet som ikke oppleves som kjedelig.

For to uker siden satt jeg hjemme og så på en serie som jeg syntes var kjedelig. Jeg ble så nysgjerrig på denne emosjonen at jeg bestemte meg for å ta et dypdykk. Hvordan kan vi respondere på kjedsomhet på en god måte, både i hverdagslige situasjoner og på et mer eksistensielt plan? To ukers lesing og undring resulterte i denne teksten om kjedsomhet, som sannelig ikke er et kjedelig tema.

To europeiske forskere, Wijnand van Tilburg og Eric Igou (2017a), skriver at det i gjennomsnitt ble publisert én artikkel i året om kjedsomhet mellom 1926 og 1980. Mellom 2010 og 2015 ble det derimot publisert 1422 artikler om dette i psykologiske tidsskrift. Det har også i nyere tid blitt utviklet egne skåringskjema som måler kjedsomhet på jobb, i fritiden og blant studenter. Forskningen og interessen for fenomenet er med andre ord økende.

Hva er kjedsomhet?

van Tilburg og Igou (2017a) undersøkte hvordan kjedsomhet skiller seg fra tristhet, sinne, frustrasjon, frykt, avsky, depresjon, skyld, skam, anger og skuffelse. Resultatene viste at kjedsomhet ofte er kjennetegnet av lav affektiv valens, dvs. det er en moderat negativ følelse. I tillegg er den forbundet med lav aktivering, lav opplevd utfordring, lav opplevd mening og lav oppmerksomhet.

Ikke alle de fem komponentene er like relevante for å skille kjedsomhet fra de andre negative emosjonene Aktivering er et aspekt som har blitt mye diskutert, med motstridende funn. Noen har funnet at kjedsomhet er karakterisert ved lav aktivering (van Tilburg & Igou, 2017a), mens andre forskere finner høy aktivering (London, Schubert & Washburn, 1972). To komponenter skiller seg imidlertid vesentlig fra de andre emosjonene, det er at kjedsomhet blir karakterisert ved lav grad av opplevd mening og lav grad av oppmerksomhet.

Flere forskere har sett nærmere på betydningen av disse to komponentene. En av dem er amerikaneren Erin Westgate (2020), som ser kjedsomhet i lys av Meaning and attentional components (MAC)-modellen, som forener forskning på oppmerksomhet og mening for å forstå hva kjedsomhet er og hvorfor vi erfarer det. MAC-modellen sier at vi kjeder oss når vi ikke er i stand til å finne mening i, og vie oppmerksomhet til, det vi gjør. Som alle andre emosjoner, gir kjedsomhet informasjon om noe. På samme måte som frykt forteller oss at vi er redd for noe, gir kjedsomhet oss informasjon om at vi ikke klarer å vie vår oppmerksomhet til den aktiviteten vi holder på med, eller at vi ikke finner mening i det vi gjør. Den underliggende beskjeden er altså at vi ønsker å holde på med noe annet.

Hva har kjedsomhet sammenheng med?

Man kan kjede seg når noe er for vanskelig (for mye utfordring) og for enkelt (for lite utfordring) fordi begge deler gjør det vanskelig å opprettholde oppmerksomheten (Westgate, 2020). Man kan f.eks. kjede seg av å spille et spill man har spilt 1000 ganger (aktiviteten krever lite oppmerksomhet), og man kan kjede seg av å lese en veldig vanskelig tekst (fordi det krever for mye av vår oppmerksomhet). På samme måte kan vi kjede oss hvis vi ikke opplever mening i det vi holder på med, f.eks. dersom aktiviteten ikke samsvarer med våre mål. Så både oppmerksomhet og opplevd mening har en betydning i definisjonen av kjedsomhet. Mangel i opplevd mening og redusert oppmerksomhet kan hver for seg være tilstrekkelig i å utløse kjedsomhet. De fungerer uavhengig av hverandre (Westgate, 2020).

Videre kan mangel på oppmerksomhet og mening utløse minst tre ulike opplevelser av kjedsomhet (Westgate, 2020). Man kan oppleve oppmerksomhetskjedsomhet, som er karakterisert ved vansker med å konsentrere seg. Meningsløs kjedsomhet er på sin side karakterisert ved høy aktivering, tristhet, ensomhet og mangel på engasjement. Mikset kjedsomhet handler om at både mening og oppmerksomhet mangler.

Forskere har undersøkt sammenhengen mellom kjedsomhet og ulike negative atferder og emosjoner. I skolesammenheng har kjedsomhet vist seg å ha en sammenheng med dårlige karakterer og tidlig frafall (Elpidorou, 2018). Westgate (2020) skriver at kjedsomhet har sammenheng med redusert jobbtilfredshet, manglende produktivitet og utbrenthet. Westgate (2020) nevner også at kjedsomhet kan ligge under mange destruktive atferder, som selvskading og rusmisbruk. Korrelasjonelle studier tyder på at det har sammenheng med aggresjon, patologisk gambling, angst, depresjon, ensomhet, sinne og risikofylt atferd (for en oversikt, se Elpidorou, 2018; van Tilburg & Igou, 2017a).

Relativt nye studier viser at kjedsomhet også har sammenheng med positive atferder og emosjoner, som kreativitet, interesse og prososial atferd (Adesola, Li & Liu, 2019; Hunter, Abraham, Hunter, Goldberg & Eastwood, 2016; van Tilburg & Igou, 2017b). Og det er nettopp disse positive sidene ved kjedsomhet jeg nå vil at vi skal utforske litt nærmere, spesielt hvordan vi kan bruke meningskomponenten i kjedsomhetsbegrepet til noe positivt.

Hva kan kjedsomhet brukes til på et eksistensielt plan?

Hvordan kan vi utnytte kjedsomhetens potensial til noe positivt? Jeg tror en løsning ligger i kjedsomhetens budskap: om at det vi holder på med ikke gir noen mening. Og i dette budskapet ligger et ønske om å gjøre noe annet. Et ønske om forandring.

Forskere har knyttet kjedsomhet til selvregulering, hvordan vi justerer på oss selv for å oppnå mening (Elpidorou, 2018; van Tilburg & Igou, 2017b). Selvregulering kan ses på som en prosess som har til hensikt å minimere uoverensstemmelsen mellom ens nåværende tilstand og ønsket tilstand. Vi kan fullføre mål eller tenke, føle og handle på en måte som er mer i tråd med våre ønsker og standarder (Elpidorou, 2018). Studier viser at når vi møter på utfordringer i livet, f.eks. påminnelser om død, usikkerhet eller sosial ekskludering, så kjenner vi på motivasjon til å gjenoppta en opplevelse av mening. Når vår opplevelse av mening er truet, vil vi prøve ulike strategier for å få en opplevelse av mening i livet igjen.

Kjedsomhet kan altså skape bevegelse, som igjen kan skape velvære og trivsel (Elpidorou, 2018). Selv om opplevelsen av smerte er ubehagelig, er evnen til å kjenne smerte godt for oss. Bare se for deg hva som kunne ha skjedd om vår evne til å føle smerte ikke hadde eksistert. Vi hadde sannelig hatt korte liv da. Smerte signaliserer at vi har det vondt og motiverer oss til å endre atferd for å beskytte oss selv. Det samme gjelder kjedsomhet. Kjedsomhet kan signalisere at situasjonen vi er i ikke er i tråd med våre ønsker og mål, og dermed motivere oss til å gjøre noe annet. Hvis vi ikke hadde evnen til å kjenne på kjedsomhet, ville vi ikke merke når vi gjorde en aktivitet som var ikke var stimulerende eller tilfredsstillende. Og vi ville heller ikke ha gjort noe for å komme oss ut av den. Derfor er kjedsomhet nyttig for oss i og med at det skaper bevegelse, ved å bringe oss nærmere der vi ønsker å være. Kjedsomhet kan potensielt hjelpe oss i retning av å leve et godt liv.

Men selv om kjedsomhet gir oss informasjon om at vi ønsker å gjøre noe annet, er det ikke alltid at vi vet hva alternativet skal være. Og selv om vi engasjerer oss i en mer spennende aktivitet, vil det ikke nødvendigvis føre til et liv med mer trivsel. Studier viser at personer som ofte har tilbøyelighet til å kjede seg sammenlignet med personer som ikke har en slik tilbøyelighet, oftere utfører farlige aktiviteter (Dahlen, Martin, Ragan & Kuhlman, 2005).

Fire måter å redusere kjedsomhet på

Hvordan kan vi håndtere kjedsomhet i hverdagen? Erin Westgate (2020) foreslår fire metoder.

1. Juster kognitive krav
Vi kan gjøre aktiviteten vi holder på med, vanskeligere eller enklere. Hvis man leser en for lite kognitivt utfordrende bok og man må lese den til eksamen, kan man gjøre aktiviteten (det å lese boken) mer utfordrende ved å høre på en podkast samtidig. Men hvis boken oppleves som for kognitivt utfordrende, kan man gjøre aktiviteten enklere, f.eks. ved å fjerne eksterne distraksjoner som å lukke vinduet for å fjerne støy. Vi kan altså gjøre aktiviteter mindre kjedelig ved å gjøre dem enklere eller vanskeligere.

2. Juster kognitive ressurser
På samme måten som vi kan regulere de kognitive kravene, kan vi også regulere de kognitive ressursene. Dette tipset er særlig relevant dersom en aktivitet oppleves som meningsfull, men man mangler de kognitive ressursene for å håndtere en for krevende oppgave. Korttidsløsninger kan f.eks. være å drikke kaffe eller å sove for å gjenoppta de kognitive ressursene igjen. Langtidsløsninger kan være å praktisere og oppøve ferdigheter for å kunne holde på med den aktiviteten vi ønsker.

3. Juster målet
Å regulere oppmerksomheten nytter ikke dersom kjedsomheten ikke skyldes problemer med oppmerksomheten. Dette tredje tipset er særlig relevant hvis vi opplever meningsløs kjedsomhet. Her kan man tilpasse aktivitetene eller målene slik at de samsvarer, enten ved å endre på målet, tilpasse aktiviteten slik at de passer bedre med målet vi ønsker å nå eller å øke den opplevde meningen i en aktivitet hvis både mål og aktivitet allerede samsvarer. Eksempelvis kan studenter minne seg selv på nytteverdien av å lese en kjedelig bok fordi de da får fullført utdanningen.

4. Endre aktiviteter
Et fjerde tips er rett og slett å endre aktiviteten, og dermed fikse problemet med mangel på både oppmerksomhet og mening. Men hvilke aktiviteter skal man da velge? Det er avhengig av hva man ønsker å føle istedenfor kjedsomhet. Dersom man ønsker å kjenne på interesse, krever dette oppmerksomhetsressurser. Hvis man ønsker glede, handler det om å gjøre familiære ting som har vært belønnende i fortiden, men som ikke behøver høy grad av oppmerksomhetsressurser. Noe kan altså være interessant, men ikke gledelig (f.eks. å se på en dokumentar om pedofile). En aktivitet kan også gi en følelse av glede, men ikke interesse (f.eks. å spille et mobilspill man har spilt mange ganger før). Siden interesse er kognitivt krevende, bør man velge en interessant aktivitet når man opplever at man har ressursene til det, i og med at oppmerksomhetskjedsomhet er et resultat av for lite utfordring.

Westgate (2020) skriver at aktiviteter som gir nytelse, er som «junk food», de gir korttidstilfredshet på bekostning av langsiktig trivsel. Å endre til en enkel aktivitet som gir glede (som å spille Candy Crush på mobilen) istedenfor en mer krevende, men interessant aktivitet (som å se på en lærerik dokumentar) reduserer kjedsomhet, men fører ikke til at man bygger oppmerksomhetsressurser som kan hindre kjedsomhet i lignende situasjoner i fremtiden.

Bør kjedsomhet alltid unngås?

Se for deg at du står i kø eller at du tar ut av oppvaskmaskinen. Slike situasjoner kan anses som kjedelige aktiviteter for folk flest, men de må gjøres. Så er kjedsomhet noe vi alltid må unngå? Nei, ikke etter min mening. Vi kan tenke oss at forfedrene våre var så opptatt med å prøve å sikre nok mat og husly, at de ikke hadde tid til å kjede seg. I dagens samfunn derimot, er vi på en måte overstimulert, med lett tilgang til uendelige underholdningsalternativer. Jo flere alternativer vi har, desto vanskeligere blir det å velge. Vi blir redde for å være velge feil aktivitet.

Jeg tror vi må lære oss å tåle og stå i denne emosjonen. Man trenger ikke alltid jage etter noe nytt og spennende, spesielt i dagens samfunn hvor det er masse muligheter og forventinger om hvordan man bør være. Man kan få en opplevelse av at man ikke er en interessant person dersom man f.eks. ikke seiler, er ute med venner hver helg, klatrer, osv. På samme måten som vi av og til bør akseptere bekymringstanker, som kommer og går og som forsvinner helt av seg selv, så bør vi i noen situasjoner også akseptere kjedsomhet. I noen situasjoner kan vi med fordel utvikle en større toleranse for å kjede oss.

Det bør være plass for ubehagelige emosjoner i livet. Vi skal ikke jakte på ubehagelige emosjoner, men vi bør kunne gi rom for dem. Å forstå kjedsomhetens funksjon kan hjelpe oss å oppdage hva denne emosjonen forteller oss. Det kan være et godt utgangspunkt for å leve et mer meningsfullt liv, i tråd med våre ønsker og mål.

Kilder

Adesola, S. A., Li, Y. & Liu, X. (2019, mars). Boredom in Learning. I Proceedings of the 2019 8th International Conference on Educational and Information Technology (s. 86–91). doi:10.1145/3318396.3318409

Dahlen, E. R., Martin, R. C., Ragan, K. & Kuhlman, M. M. (2005). Driving anger, sensation seeking, impulsiveness, and boredom proneness in the prediction of unsafe driving. Accident Analysis & Prevention, 37(2), 341–348. doi:10.1016/j.aap.2004.10.006

Elpidorou, A. (2018). The good of boredom. Philosophical Psychology, 31(3), 323–351. 10.1080/09515089.2017.1346240

Hunter, J. A., Abraham, E. H., Hunter, A. G., Goldberg, L. C. & Eastwood, J. D. (2016). Personality and boredom proneness in the prediction of creativity and curiosity. Thinking Skills and Creativity, 22, 48–57. doi:10.1016/j.tsc.2016.08.002

London, H., Schubert, D. S. & Washburn, D. (1972). Increase of autonomic arousal by boredom. Journal of Abnormal Psychology, 80, 29– 36. doi:http://dx.doi.org/10.1037/h0033311

van Tilburg, W. A. & Igou, E. R. (2017a). Boredom begs to differ: Differentiation from other negative emotions. Emotion, 17(2), 309. doi:10.1037/emo0000233

van Tilburg, W. A. & Igou, E. R. (2017b). Can boredom help? Increased prosocial intentions in response to boredom. Self and Identity, 16(1), 82–96. doi:10.1080/15298868.2016.1218925

Westgate, E. C. (2020). Why boredom is interesting. Current Directions in Psychological Science, 29(1), 33–40. doi:10.1177/0963721419884309