• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Tre psykologer forteller: Sånn jobber vi nå

Koronaviruset har snudd opp ned på hverdagen til mange psykologer. Tre Oslo-psykologer forteller hvordan den siste måneden har vært, og hvordan de jobber i tiden fremover.

KORONATIDEN: De tre Oslo-psykologene Jørgen Flor, Inga Gentile og Aksel Inge Sinding sier de alle gradvis vil vende tilbake til å ha fysiske klientmøter, men under de nye retningslinjene for smittevern. Foto: Jonas Sundquist / Inga Gentile.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 29.04.20

I over en måned har myndighetene oppfordret psykologtjenester til å holde stengte dører, og heller tilby behandling over video eller telefon.

Mandag 20. april løftet myndighetene de strengeste anbefalingene. Samtidig publiserte Folkehelseinstituttet nye retningslinjer for hvordan én-til-én-behandling bør foregå for å unngå smitte.

Psykologisk.no har snakket med tre Oslo-psykologer om hvordan arbeidshverdagen har vært den siste måneden, og hvordan den vil se ut i tiden fremover.

Begynte tidlig med videoterapi

– Jeg har kun jobbet hjemmefra siden 11. mars, forteller Aksel Inge Sinding.

Han er klinisk psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, og medvirker til nettstedet Følelseskompasset.no. I tillegg er han kjent som «vandrepsykologen».

– På arbeidsplassen min skjønte vi tidlig at hjemmekontor ville bli aktuelt i tiden fremover, så fra 12. mars var jeg klar med videokonsultasjon.

Han sier han har hatt mange timer over telefon og video den siste måneden, holdt flere webinarer, og vært med på en rekke podkaster.

– Det har vært annerledes. Jeg har mistet en del foredrag og kurs som krevde fysisk oppmøte, og som det var vanskelig å gjøre om til webinar. Samtidig har det vært mye administrativt arbeid på klikken, for å sikre at psykologene hos oss har nok å gjøre, sier han, og legger til:

– Vi har innført en rekke tiltak for å stable nye tilbud på plass, lage nye kurs og webinarer, søke om midler og støtte, og så videre. Og samtidig har jeg vært femti prosent barnepappa.

Å være og ikke være til stede samtidig

Inga Gentile er parterapeut og psykolog hos oslobaserte Psykologvirke.

– Jeg vil ikke si at arbeidsdagen har blitt vanskeligere, men den er annerledes, sier hun.

Gentile gikk også over til nettbasert konsultasjon, i tråd med myndighetenes anbefaling, og sier inntrykkene over den siste måneden har vært noe blandet.

– På den ene siden har det vært en fin mulighet til å utvide tjenestene våre ytterligere, og til å kunne være til stede for mine klienter under en uforutsigbar tid. Samtidig har jeg kjent på en slags kognitiv dissonans av å være til stede og ikke til stede på en og samme tid; sinnet lurer oss til å tenke at man er sammen, selv om kroppen ikke fysisk er det, sier hun.

Siden smittevernstiltakene ble innført har Gentile, sammen med kollegaer, også tilbudt gratis rådgivning til par som nå er mye mer sammen hjemme, gjennom webinar-serien Kjærlighet i koronaens tid.

– Video- og telefonkonsultasjon har alt i alt fungert veldig bra, men det er ikke for alle. Det kan være et fint supplement for de som av ulike grunner ikke kan møte på kontoret, som vi har fått oppleve så langt under Covid-19.  Det er en del utfordringer man må være bevisst på, men til syvende og sist har det vært en positiv opplevelse.

– Måtte trekke i nødbremsene

Jørgen Flor jobber til vanlig som klinisk psykolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han har i tillegg skrevet boken Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi, i samarbeid med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair.

Flor forteller at han er imponert over sykehusets respons til koronakrisen.

– Dette er jo en institusjon som er mer eller mindre skapt for å håndtere beredskapssituasjoner, men det skaper allikevel en større trygghet å se det selv, sier han.

Selv har han ikke fysisk møtt pasientene sine siden smittevernstiltakene kom, med unntak av noen få spaserturer.

– Det ble relativt raskt stopp for pasientoppmøtet på Lovisenberg, med smittevernhensyn som den generelle regelen. Man måtte trekke i nødbremsen og ta noen raske avgjørelser, så kunne man heller lempe på tiltakene etter hvert. Og det er som har skjedd, sier han.

Flor forklarer at både han og de fleste andre behandlerne ved sykehuset raskt gikk over til videokonsultasjon.

– Det har fungert veldig bra. De største utfordringene har i grunn vært rent tekniske.

Selv har han for det meste brukt telefon for å gjennomføre behandling.

– Samtidig har jeg hatt femti prosent skrivepermisjon i denne perioden, så jeg har kanskje vært forskånet noen utfordringer.

Ny kontakt med klienter

Både Sinding, Gentile og Flor sier at terapimøtene har bydd på nye utfordringer den siste måneden. Samtidig forteller de at de på mange måter har fått en ny kontakt med klientene.

– Jeg har opplevd at vi har vært litt mer i samme båt, og at jeg har kommet litt tettere på mange på grunn av dette, sier Flor.

Han legger til at det har vært krevende å skulle være til hjelp for andre, når rammene har vært begrensede.

– Særlig i tiden rundt og etter påske merket jeg at flere hadde det tungt og tøft, og da hadde det hjulpet å fysisk møte klienten. Det blir en lettelse å nå kunne gjenåpne fysisk konsultasjon.

– Klientmøtene har generelt sett fungert bra, forteller Gentile.

Hun sier særlig psykologisk rådgivning og pyskoedukasjon har passet til avstandskonsultasjonen. Samtidig er det nye terapiaspekter hun har måttet være mer bevisst.

– Å jobbe med enkeltpersoner har vært annerledes enn par, og hvert møte har krevd forskjellige tilnærminger. Særlig med par har det vært viktig å vurdere reguleringsevner i hver enkelt person og i parsystemet, og bygge en allianse eller avklaring tidlig i behandlingen. Vi jobber også med å skape tydelige rammer for hva vi skal jobbe med gjennom timen, og hvordan og når jeg skal intervenere mens vi har hatt møtene på avstand.

Sinding sier han fra før har erfaring med online-konsultasjoner, ettersom han blant annet var med å stifte Psykologenes forening for digital helse, bedre kjent som DigPsyk.

– Min erfaring er at noen synes videoterapi er behagelig, noen synes det ikke er så effektivt, og noen foretrekker telefon. Jeg er blant de siste; det er noe frigjørende ved å prate over telefon, og det funker særlig for den typen terapi jeg driver med, forklarer han.

Veien videre

20. mars løftet myndighetene de strengeste anbefalingene om at én-til-én-virksomheter bør tilby konsultasjon over nett eller telefon.

De tre psykologene forteller at de gradvis vil vende tilbake til fysiske møter med klientene, men med en del forholdsregler.

– Vi har først og fremst sikkerhet i tankene, og vi vil sørge for at alle retningslinjene for smittevern blir fulgt, sier Gentile.

– Når det kommer til parterapi, tar vi en helhetlig vurdering på like linje med individualterapi. Noen par fortsetter å foretrekke videokonsultasjon, mens andre ønsker personlig oppmøte. Vi utelukker ikke å ha et par inne til terapi, men vi sørger for at det skjer i tråd med retningslinjene.

Retningslinjene inkluderer avstand til pasienten, unngå flere pasienter på venterommet samtidig, og vask av overflater på kontorrom mellom hver terapitime.

Også Sinding og Flor bekrefter at de vil følge de samme smittevernstiltakene.

– Vi tilbyr nå én-til-én-møte med klientene igjen, samtidig som vi vil sørge for at oppmykningen er så trygg som mulig. Der det lar seg gjøre, oppfordrer vi fremdeles til video- og telefonkonsultasjon, sier Sinding.

– Fra og med denne uka er vi i gang med vanlig oppmøte, selvfølgelig under smittevernsregimet, sier Flor.

– Dette tror jeg kommer til å gå fint, selv om det er en logistikkutfordring av de sjeldne for å sikre at folk møter til riktig tid, i riktig etasje og på riktig kontor, legger han til.

Vanskelige tider eller vanskelig for alle

De tre psykologer forteller videre at de har lært en hel del av måneden som har vært.

– Personlig har jeg lært at det er ålreit å tilbringe mye tid med familien, å være mye ute, og å jobbe i effektive innspurter. Samtidig merker jeg at jeg trenger å møte andre mennesker, og jeg har blitt bevisst hvor mye som skjer ved et fysisk møte i terapirommet, nå som jeg har jobbet utenom det en stund, sier Sinding.

Gentile sier hun blant annet har blitt minnet på at vanskelige tider er vanskelig for alle.

– Det har gjort meg mer ydmyk som terapeut. Man må være enda mer bevisst hvordan man ivaretar seg selv for å kunne være der for andre, og samtidig være klar over hva slags utfordringer klientene står i, sier hun, og legger til:

– Jeg hørte noen si at «vi er alle i samme båt, men ikke nødvendigvis i samme storm,» som jeg syntes beskrev situasjonen godt.

– Jeg har blitt overrasket over hvordan vi alle har mobilisert ressurser. Det har vært særlig imponerende å se i klientene mine, sier Flor.

Han understreker at han har sett en tydelig solidaritet hos de klientene han har hatt kontakt med.

– De har omstilt seg, og ingen har surmult over situasjonen eller klagd over hytteforbud eller lignende. Jeg ser at i møte med kriser, anstiller vi oss, og det er imponerende, avslutter han.

Redaksjonen anbefaler

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026