• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Få en parterapeut rett hjem i stua

Å være mer hjemme nå enn før, kan by på utfordringer i parforholdet. – Mange er under mye press, og press løfter frem sårbarhetene i oss, sier psykolog Inga Gentile. Nå tilbyr hun og kolleger ved Psykologvirke gratis online-seminarer for par og familier.

PARTERAPI: Jeg-tenkning kan gå hardt utover parforholdet når man er under press. Noen blir mer høylytte, og «skrur opp volumet», mens andre blir stille og trekker seg tilbake, sier parterapeut Inga Gentil i Psykologvirke. Foto: Charles Deluvio, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 02.04.20

De siste ukene har bydd på en ny hverdag for de fleste. Mange er stresset og bekymret, og i tillegg langt mer hjemme enn de pleier.

Det kan sette parforholdet og familielivet på prøve.

Nå tilbyr den Oslo-baserte psykologbedriften Psykologvirke støtte og råd gjennom en egen webinar-serie, under tittel Kjærlighet i koronaens tid.

– For tiden hører vi om flere utfordringer par står i. Felles for dem alle, er at det er mye press, sier parterapeut Inga Gentile, en av psykologene bak webinaret.

– Samtidig er det viktig å huske at i press finnes det også muligheter, understreker hun til Psykologisk.no.

Alle har forskjellige utfordringer

Kjærlighet i koronaens tid, som først ble holdt mandag 30. mars, er en webinar-serie hvor parterapeuter tar imot spørsmål fra folk hjemme, og bistår med tips og råd om hvordan pleie forholdet i usikre tider.

Gentile påpeker at utfordringene de hører om, varierer ut ifra familiesituasjonen.

– Noen familier sliter med økonomien, mens andre er enslige med flere barn. Noen jobber hjemmefra, og må samtidig trøste barn som er redde, mens andre synes det er krevende å måtte prestere på jobb, og samtidig være lærer for barnet sitt, sier hun.

Når hele familien er hjemme over langt tid, kan det bli trangt om plassen. Det utgjør for eksempel en forskjell om man har ett toalett, eller flere; om man har en liten bopel, eller en mer romslig en.

– Så har du de familiene der foreldrene jobber i helsevesenet, og som ser en helt annen hverdag igjen. Listen over forskjellige utfordringer bare fortsetter og fortsetter, men for de fleste er det en økende grad av stress og press.

Gentile legger til at press er noe vi alle har til felles for øyeblikket, men at dette også åpner for nye muligheter.

– Press løfter frem sårbarhetene våre. Og hvordan vi møter hverandres sårbarheter, kan ha mange følger, sier hun.

Invester i samarbeid

Under økt press er det vanlig at hjernen fokuserer på overlevelsesstrategier, altså en form for jeg-tenkning, forklarer Gentile.

– Det kan forståes som en refleksiv og automatisk måte å reagere på, og den kan se forskjellig ut fra person til person, sier hun, og legger til:

– Noen blir mer høylytte, og «skrur opp volumet», mens andre blir stille og trekker seg tilbake. Og denne jeg-tenkningen kan gå hardt utover parforholdet.

Hun anbefaler alle å heller bevisst investere i en vi-mentalitet. Dette innebærer å aktivt samarbeide med de rundt deg, og være koblet på andres behov.

Man bør også lage avtaler med partneren om hvordan man skal håndtere karantenen, og andre stressfaktorer som kan oppstå i koronatidene.

– Dersom man er klar over sine egne og partnerens strategier, samtidig som man tar ansvar for dem, er det lettere å ikke ta dem personlig, sier Gentil.

– Det gjelder å lese hverandre med empati. Samtidig er det viktig å ta vare på seg selv, ved å spise riktig, få nok søvn, og bevege kroppen. Dette gir oss krefter til å forholde oss til oss selv og andre.

Følg med på stresset i forholdet

En annen fallgruve for mange par i disse tider, er å kreve usannsynlig mye av partneren sin.

– Noe av det vanskeligste i verden å forholde seg til, er andre mennesker på nært hold – metaforisk og bokstavelig talt. Dette gjelder spesielt i karantetider, hvor vi må forholde oss til hverandre mer enn noen gang før. Men husk at det ikke er meningen at alle skal mestre alt – og i hvert fall ikke alene.

Gentile sier det er viktig at man som par definerer hva som er stressende for forholdet.

– Man bør vite hvordan partneren reagerer på stress. Den umiddelbare reaksjonen er ofte dette jeg-fokuset, så prøv å identifiser det, og styr deg selv videre med empati.

Et råd til par som nå er sammen stort sett hele døgnet, er å begynne dagen i fellesskap. Da er det lettere å oppdage om den andre stresset eller sliter, og hjelpe dem derifra.

– Sett også av tid til å fokusere på det positive. Fortell hverandre hva dere er takknemlige for, og hva den andre har gjort som har vært hjelpsomt for deg.

Hvordan reparere forholdet?

Jo mer tid vi bruker i nærheten av partneren vår, desto større er sjansen for at vi gjør noe feil.

– Selv i de beste omstendigheter er det lett å tolke folk feil, og vi tror ofte vi forstår hva andre mener når vi egentlig ikke gjør det. Ting som minner og persepsjon påvirker kommunikasjonen vår, og jo mer vi kommuniserer uten å følge nøye med, desto større er sjansen for at vi misforstår.

En tommelfingerregel bør være at man gjør fem positive ting for hver negative.

– Hjernen vår er rask til å reagere på negativ stimuli, som er bra for overlevelsesevnen vår, men ofte trøblete for parforholdet, sier Gentile, og legger til:

– Man bør hele tiden følge med på hvordan man kommuniserer. Med en gang man registrerer at man har gjort noe som sårer den andre, bør man forsøke å reparere det.

Reparering kan være å be om unnskyldning, korrigere det man mente, eller gi en klem. Jo snarere man reparerer noe negativt, desto mindre sjanse er det for at det fester seg til langtidsminnet.

– Over tid vil dette øke tryggheten i hjemmet, og når man er trygg, er det større sannsynlighet for at man handler logisk. Så er trygghet generelt sett også bedre for helsen og immunforsvaret vårt.

Stress fasiliteter stress, legger Gentile til. Dette er spesielt relevant i en krisesituasjon.

– Jo mer stress vi føler, jo større er sannsynligheten for at det rakner for oss, og vi sier eller gjør det vi ikke skal gjøre. Det er viktig å vite hva som er tendensene dine under stress, ta ansvar for dem og jobbe med å reparere og hjelpe hverandre.

Håper folk føler seg mindre alene

Gentile sier Psykologvirke vil ta opp flere temaer knyttet til familie- og parliv gjennom webinar-serien de kommende ukene.

– Vi skal blant annet snakke om tilknytning, og biologiske bånd med andre mennesker. Så ønsker vi å ta opp forskjellige responser i hjernen når vi føler oss trygge og utrygge, og hvordan man kan regulere stress, sier hun.

PARTERAPEUT: Jo snarere man reparerer noe negativt, desto mindre sjanse er det for at det fester seg til langtids­minnet, sier psykolog Inga Gentile.

Hun håper webinar-serien kan gjøre at folk føler seg mindre alene, i en tid med mye fysisk og psykisk isolasjon. Samtidig håper hun serien kan belyse den sentrale rollen av trygge relasjoner i vår mentale og fysiske helse.

– Alle er velkomne til å sende inn spørsmål. Vi håper å hele tiden nå ut til nye folk som er interessert i denne tematikken.

Webinarene er gratis, og vil bli gjort tilgjengelig på nett i etterkant.

– Håpet er at folk får nye tanker om hva det er de går gjennom akkurat nå. Nå er vi her for å støtte fellesskapet vårt, avslutter Inga Gentile.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025