• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Vi driver alle med flexing i sosiale medier. Hva gjør det med selvforståelsen?

Jeg kan huske det eksakte øyeblikket da jeg oppdaget Facebook. Da fikk jeg en digital persona som åpnet for flexing, skriver Eirik Hørthe.

MASKENS TIDSALDER: Vi lever i maskens tidsalder, og iscenesetter vår digitale persona. Skillelinjene mellom det digitale og det analoge blir mer og mer utydelige, skriver Eirik Hørthe. Foto: Aurora Nordnes.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 13.02.20

Sent på kvelden 5. mars 2007 mottok jeg en e-post fra Facebook, som oppfordret meg til å bekrefte en venneforespørsel fra en av jentene i klassen.

Jeg hadde ingen anelse om hva Facebook var, men jeg var svært smigret over at denne jenta ville bli en slik Facebook-venn med meg.

Jeg ventet til den stasjonære datamaskinen var ledig, slik at jeg kunne opprette en profil, og akseptere den uventede æren. Det tok ikke lang tid før det begynte å tikke inn forespørsler om digitalt vennskap, både fra kjente og mindre kjente.

Jeg skjønte ikke helt hvordan alle hadde fått greie på at jeg hadde skaffet meg en slik Facebook, men jeg skjønte fort at denne nye greia ikke var like perifer som jeg først hadde trodd.

Spol 13 år fremover i tid, til 2020, og det er vanskelig å forestille seg en verden uten Facebook. I løpet av de siste ti årene har Facebook økt fra 360 millioner månedlige brukere, til 2045 millioner månedlige brukere (Facebook, 2012; 2019).

Plattformen benyttes til utallige formål av diverse mediehus, bedrifter, politikere og privatpersoner. Andre kolossale delingsplattformer har meldt sin ankomst, for eksempel YouTube (ca. 2 milliarder brukere hver måned) og Instagram (over 1 milliard brukere hver måned) (Instagram, 2019; YouTube, 2019).

Den nye digitale virkeligheten

Sosiale medier er ikke lenger bare en uskyldig kuriositet hvor man deler bursdagsgratulasjoner og søte kattebilder, men har utviklet seg til å bli en integrert del av vår felles hverdag – en digital virkelighet. Dette faktumet medfører at dagens sosiale medier er sammenflettet med enorme økonomiske og politiske interesser.

Boken Mining the Social Web beskriver Facebook som et av de mest omfattende og velorganiserte datasettene som noen gang har eksistert (Russell, 2014). Slike enorme datamengder gir uante muligheter innenfor statistisk prediksjon og atferdsmessig manipulasjon.

I 2018 ble det for eksempel avdekket at massive mengder persondata fra Facebook, ble benyttet til å påvirke Brexit-valget i Storbritannia (Hern, 2019), og det amerikanske presidentvalget i 2016 (Cadwalladr, Confessore & Rosenberg, 2018). Vi har fått praktiske eksempler som demonstrerer hvor stor makt den digitale virkeligheten utøver på vårt analoge liv.

Den nye digitale virkeligheten har interessante følger for psykologien. Hva vil skje med selvforståelsen vår, i en verden hvor skillelinjene mellom det digitale og det analoge blir mer og mer utydelige?

Det digitale selvet

Jeg tilhører en generasjon som har vokst opp i en brytningstid: Min barndom var analog, min ungdomstid var digital. Jeg har dermed et bein plantet i hver leir. Ofte lurer jeg på hvordan det er å vokse opp med begge beina plantet i en verden hvor den digitale virkeligheten tidvis oppleves som mer virkelig enn den analoge.

Den populærvitenskapelige podkasten Invisibilia utforsker dette spørsmålet gjennom historien til Brandon, en 15 år gammel gutt som bodde i Wilmington, Delaware (Rosin & Spiegel, 2019). Brandon ble angivelig drept på bakgrunn av ett enkelt innlegg på sosiale medier. Hvordan i all verden kunne dette skje?

Journalistene i Invisibilia avdekket en påfallende uoverensstemmelse mellom Brandons digitale liv og hans virkelige liv. I det virkelige liv fremstod Brandon som en veltilpasset og ressurssterk gutt. Han var godt likt blant sine medelever og hadde et talent for idrett. På sosiale medier postet Brandon verbale trusler og bilder av skytevåpen. Dette beskrives som flexing, det vil si at man publiserer iscenesatte fotografier på sosiale medier for å manipulere hvordan man fremstår overfor andre.

Vi driver alle med flexing i en eller annen form på sosiale medier. Ved å kringkaste enkelte hendelser, og redigere vekk andre, fremstiller vi en nøye kuratert versjon av vårt eget liv. På denne måten former vi forskjellige digitale selvrepresentasjoner.

Brandons versjon av flexing fikk tragiske følger. Grensene mellom hans virkelige selv og hans digitale selv ble fullstendig utvisket. Dette bidro til at han fremstod som en trussel for noen svært farlige individer. Det var den digitale Brandon som ble skutt våren 2016, men det var hans virkelige kropp som absorberte kulene.

Digital persona: Maskene vi bruker

De digitale selvrepresentasjonene vi former på internett har store likhetstrekk med det psykologiske begrepet persona.Persona stammer fra latin og betyr maske (Caprona, 2013). Carl Gustav Jung benyttet begrepet for å betegne de delene av selvet som vi velger å presentere for omverdenen. En persona er nøye regulert og kan være mer eller mindre i tråd med vår autentiske personlighet, altså den personligheten som eksisterer under masken (Jung & Hull, 1972).

Den nye digitale virkeligheten er en perfekt arena for å forme og manipulere digital persona. Vi kan kultivere forskjellige masker på forskjellige digitale plattformer. En og samme person kan fremstå som syrlig kommentator på Twitter, reiselysten eventyrer på Instagram og jordnær friskus på Tinder.

En blankpolert persona vil alltid innebære at vi redigerer bort enkelte sider ved selvet, som ikke stemmer overens med hvordan vi ønsker å fremstå (Jung & Hull, 1972). Dette kan, ifølge Jung, føre til en problematisk diskrepans mellom selvet og selvrepresentasjonen. Vi begynner med andre ord å identifisere oss sterkere med maskene vi bruker, enn med den sammensatte og uperfekte personligheten som befinner seg under maskene. Dette kommer sannsynligvis til å bli en mer utbredt problemstilling innenfor rammene av den nye digitale virkeligheten.

Maskens triumf

Å dyrke en persona er selvfølgelig ikke et nytt fenomen. Litteraturviteren Stephen Greenblatt (2005) har vist at møysommelig regulering av persona var utbredt blant makthavere og kulturpersonligheter i renessansen, et fenomen han referer til som self-fashioning.

PERSONA: George Gowers portrett av dronning Elizabeth I av England, ca. 1588. Oljemaleri på panel. Kilde: Wikipedia.

Dette fenomenet fremkommer tydelig i George Gowers portrett av Elizabeth I av England. Kunstneren valgte å portrettere dronningens persona, fremfor hennes personlighet. Dronningens høyre hånd hviler på en globus som representerer Englands raske ekspansjon som kolonimakt. Utsikten fra vinduet forestiller slaget ved Gravelines, et avgjørende øyeblikk som sikret Englands posisjon som verdens fremste sjømakt (Hagen & Hagen, 2018).

Dronning Elizabeth I forvaltet en usedvanlig velregulert persona. Som en kvinnelig monark på 1500-tallet var hun avhengig av å nedtone sin naturlige kropp, til fordel for en ukjønnet politisk kropp. Elizabeth I valgte derfor å fremstille seg selv som en rettskaffen jomfru som var gift med fedrelandet, nærmest som en sekulær Maria-skikkelse. På denne måten ble hennes naturlige kropp og hennes politiske kropp smeltet samme til en mystisk enhet som legitimerte hennes krav på den engelske tronen (Schulte, 2005).

Det unike ved dagens samfunn er altså ikke at regulering av persona forekommer, men at det forekommer i så stor grad, og på tvers av så mange forskjellige samfunnslag. Self-fashioning var forbeholdt en selektert elite på 1500-tallet, mens regulering av digital persona er en aktivitet som er tilgjengelig for de aller fleste i 2020.

Vi lever altså i maskens tidsalder, og digital persona er blitt «big business». Det er for eksempel mange mennesker i dagens samfunn som betaler sine regninger ved å være profesjonell influencer. En artikkel fra Business Insider rapporterer at Kylie Jenner, en av verdens mest berømte influencere, angivelig tjener over 1,2 millioner dollar per innlegg på sosiale medier (Hanbury, 2019). Jeg regner med at hennes digitale persona er forvaltet med samme nennsomhet som det norske oljefondet.

Selvet i en digital fremtid

Hvordan selvet vårt kommer til å interagere med den digitale virkeligheten i årene som kommer, er et interessant spørsmål. Filmen Ready Player One, av Steven Spielberg (2018), er et interessant og fantasifullt innlegg i denne debatten.

Ready Player One beskriver et dystopisk framtidssamfunn hvor den digitale virkeligheten er foretrukket fremfor den analoge virkeligheten. Filmen beskriver et framtidssamfunn hvor innbyggerne investerer all sin tid, og alle sine ressurser, i digitale relasjoner og digitale opplevelser.

Enkelte studier indiker faktisk at noen mennesker allerede har begynt å «outsource» basale psykologiske behov til den digitale virkeligheten på en lignende måte. Personer som lider av gaming disorder, altså vedvarende avhengighet knyttet til dataspill, støtter seg ofte til digitale erfaringer for å dekke behov knyttet til selvtillit, mestring og sosial tilhørighet. Blant annet ved å forme digitale vennskap, skaffe seg digitale mestringserfaringer og samle gjenstander som er verdifulle innenfor rammene av en spesifikk spillverden (King & Delfabbro, 2014).

Det blir interessant å se om en slik overopptatthet av den digitale virkeligheten fortsatt blir kategorisert som en psykisk lidelse i fremtiden, eller om dette utvikler seg til å bli en naturlig del av livet, slik Spielberg foreslår.

Min barndom var analog, min ungdomstid digital.

Sannsynligvis kommer ikke fremtiden til å utspille seg akkurat som en Spielberg-film. Det er tross alt utrolig vanskelig å forutsi virkeligheten (vi venter fortsatt på de flyvende bilene og de fryktsomme marsboerne).

Vi burde likevel være oppmerksomme på hvordan den nye digitale virkeligheten kommer til å forme vårt forhold til oss selv og til hverandre. Hvis det stemmer at det er en forbannelse å leve i interessante tider, så har vi alle trukket et meget kort strå.

Kilder

Cadwalladr, C., Confessore, N. & Rosenberg, M. (2018, 17. mars). How Trump consultants exploited the Facebook data of millions. Hentet fra https://www.nytimes.com/2018/03/17/us/politics/cambridge-analytica-trump-campaign.html

Caprona, Y. C. d. (2013). Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Oslo: Kagge.

Facebook (2012). Annual report 2012. Hentet fra https://s21.q4cdn.com/399680738/files/doc_financials/annual_reports/FB_2012_10K.pdf

Facebook (2019, 30. oktober). Facebook reports: Third Quarter 2019 results. Hentet fra https://s21.q4cdn.com/399680738/files/doc_financials/2019/q3/FB-Q3-2019-Earnings-Release.pdf

Greenblatt, S. (2005). Renaissance self-fashioning: From More to Shakespeare. Chicago: University of Chicago Press.

Hagen, R. M. & Hagen R. (2018). What great paintings say: Faces of power. Köln: Taschen.

Hanbury, M. (2019, 23. juli). The 35 celebrities and athletes who makes most money per Instagram post, ranked. Hentet fra https://www.businessinsider.sg/kylie-jenner-ariana-grande-beyonce-instagrams-biggest-earners-2019-2019-7/

Hern, A. (2019, 30. juli). Cambridge Analytica did work for Leave.EU, emails confirm. Hentet fra https://www.theguardian.com/uk-news/2019/jul/30/cambridge-analytica-did-work-for-leave-eu-emails-confirm

Instagram (2019). Instagram statistics. Hentet 6. desember 2019 fra https://instagram-press.com/our-story

Jung, C. G. & Hull, R. F. C. (1972). Persona as a segment of the collective psyche. I H. Read, M. Fordham, G. Adler & W. McGuire (red.), The collected works of C. G. Jung: Two essays in analytic psychology (Volume 7). Princeton: Princeton University Press.

King, D. & Delfabbro, P. (2014). The cognitive psychology of internet gaming disorder. Clinical Psychology Review, 34(4), 298–308. doi:10.1016/j.cpr.2014.03.006

Rosin, H. & Spiegel, A. (2019). Invisibilia: Post, shoot [podkast]. Hentet fra https://www.npr.org/2019/03/06/700738025/post-shoot

Russell, M. (2014). Mining the Social Web (2. utg.). Sebastopol, California: O’Reilly.

Schulte, R. (2005). The body of the queen: Gender and rule in the courtly world, 1500–2000. New York: Berghahn Books.

Spielberg, S. (regissør) (2018). Ready Player One. California: Warner Bros. Pictures.

YouTube (2019). YouTube for press. Hentet 6. desember 2019 fra https://www.youtube.com/about/press/

Redaksjonen anbefaler

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025