Denne evnen har alle mennesker, men den må oftest vekkes ved regelmessig øvelse. Eksempler på avspenningsøvelser er pusteøvelser, autogen trening, progressiv avspenning, visualisering, meditasjon og mindfulness.
Ordet avspenning forbindes ofte med en bestemt øvelse der musklene vekselvis spennes og slapper av, men dette er bare en av mange ulike avspenningsøvelser. Jeg velger å bruke avspenning som et paraplybegrep for alle øvelser der hensikten er å oppnå avspenning og stressreduksjon.
Psykologisk leksikon beskriver avspenning som en «minking av spenning i muskulaturen». Dette betyr altså at avspenning gjør at musklene slapper bedre av. Jeg synes denne beskrivelsen blir litt for enkel. Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av.
Avspenning har et stort bruksområde og anvendes for eksempel innenfor idrettspsykologien og for å dempe kronisk stress, redusere eksamensangst, lindre kroniske smerter og så videre. Avspenningsteknikker kan altså brukes til en rekke ulike formål. For noen kan det rett og slett handle om velvære: De fleste er enige om at det er behagelig å slappe av.
Avspenningsøvelser gir mer velvære
Mange vegrer seg for å lære seg avspenning fordi det virker vanskelig, tidkrevende, at man må delta på dyre kurs, eller at det assosieres med new age eller noe alternativt. Mange tror også at avspenning kun kan gjøres liggende, på en spesiell type matte med et teppe over seg. Men faktisk kan avspenning gjøres de fleste steder.
Da jeg skrev boken «Avspenning», tok jeg ofte pauser der jeg gjorde korte avspenningsøvelser foran datamaskinen. Å drive regelmessig med avspenning er helt gratis, innebærer ingen bivirkninger og er helsefremmende. Faktisk er de fleste øvelsene enkle å lære seg. Avspenning er ikke noe mystisk eller alternativt. Flere studier har bekreftet effekten av avspenning. Mange fysioterapeuter, leger, psykologer, sykepleiere og andre helsearbeidere bruker avspenning i sitt arbeid med pasienter.
Jeg har høstet noen positive erfaringer med avspenning, for å oppnå velvære og dempe stress. Jeg er egentlig en person som lett lar meg stresse, og som fort blir engasjert. Ved hjelp av ulike avspenningsøvelser har jeg klart å oppnå mer ro og bedre stressmestringsevne enn jeg hadde før. Jeg har rett og slett blitt en roligere person.
Selvsagt kan jeg fortsatt føle stress, men jeg lar meg ikke lenger overmanne av en stressende situasjon. Og når det ikke er noen grunn til å stresse (for eksempel når jeg går en tur eller spiser en god middag), så slapper jeg bedre av enn jeg gjorde før, fordi jeg har drevet med avspenning regelmessig over tid.
Avspenningsøvelser motvirker stress og uro
For flere år siden la jeg på meg mange kilo. Jeg spiste for mye søtsaker og snacks. En stressende hverdag gjorde det vanskelig for meg å ta de nødvendige grepene for å gå ned i vekt. Utallige ganger forsøkte jeg å kutte ut godteri, boller og brus. Resultatet ble alltid kortvarig, fordi jeg raskt fikk et sterkt søtsug. Hver gang jeg gikk i butikken, kom jeg hjem med mye mer godteri enn planlagt.
Søtsuget mitt skyldtes stress. Jeg følte alltid at jeg hadde så mye å gjøre, og selv små bagateller stresset meg. Når jeg var stresset, følte jeg alltid at jeg fortjente å kose meg litt ekstra. Jeg bestemte meg for å gjøre en avspenningsøvelse hver kveld før jeg la meg. Jeg brukte ti minutter på dette, uansett om jeg hadde lyst eller ikke.
Etter flere uker med daglig avspenning klarte jeg å dempe stresset. Søtsuget begynte gradvis å minke, og jeg klarte å kutte ned på usunn mat. Jeg klarte å gå ned de kiloene i vekt som jeg ønsket.
For meg ble avspenning en måte å dempe stress på, noe som gjorde at søtsuget ble mindre. Videre gjorde avspenningen at jeg ikke lenger ble stresset av bagateller, samtidig som jeg merket en økt form for velvære.
I tillegg merket jeg at jeg sov bedre om natten.
En ferdighet som kan trenes opp
Jeg erfarte også nytten av avspenning da jeg var student. Jeg ønsket å bli psykolog. For å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi måtte jeg kun ha toppkarakterer fra årsstudiet i faget. Jeg var litt over middels skoleflink, men hadde nesten aldri hatt karakterer i toppsjiktet.
Folk smilte til meg (og sikkert av meg) når jeg fortalte at jeg skulle komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg hadde lagt listen høyt og hadde noe å bevise – både for meg selv og de rundt meg. Jeg var motivert, men samtidig redd for å mislykkes. Derfor kjente jeg på et voldsomt stress i flere måneder før jeg skulle ta de avgjørende eksamener.
Jeg hadde lært avspenning på et kurs noen år tidligere. For å klare å konsentrere meg, kjenne mer ro og få nok søvn slik at jeg kunne gjennomføre studiene, bestemte jeg meg for å praktisere avspenning regelmessig.
Jeg bruker avspenning spesielt i perioder med litt ekstra stress.
Nå bruker jeg avspenning litt sporadisk, spesielt i perioder med litt ekstra stress. Noen ganger bruker jeg avspenning fordi det er behagelig, en form for velvære. Jeg har lært meg noen avspenningsøvelser godt, noe som gjør det lett for meg å bruke dem når det trengs.
Avspenning trenger ikke å være som en livsstil eller et regime som må praktiseres over en bestemt tid hver dag resten av livet, men kan betraktes som en ferdighet som må beherskes.