Terrorhandlingene den 22. juli 2011 var en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunnet. På Utøya ble 69 mennesker drept, og 208 personer mistet sitt barn, sin bror eller søster.
Å få en akutt sorgreaksjon er normalt når man mister noen man er glad i. Hvor lenge og hvordan man sørger, er individuelt. De fleste etterlatte klarer seg fint etter en periode, men for noen kan reaksjonene fortsette over lang tid. Sorgen kan bli så intens og varig at man får store vansker med å mestre hverdagen etter tapet.
– Sorg er en naturlig del av menneskers liv og ikke noe vi ønsker å sykeliggjøre. Det finnes ikke ett universelt, «normalt» sorgforløp, men for de fleste vil sorgen og savnet avta med tiden, og etterhvert klarer man å fungere i hverdagen igjen, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien og Rakel Drønen Reigstad, to nyutdannede psykologer fra Universitetet i Bergen.
De forklarer at det kan være utfordrende hvis sorgen blir forlenget.
– Ved forlenget sorg er det som om sorgforløpet har stanset opp. Sorgen og savnet er tilnærmet like intenst over tid, og man klarer ikke å komme ordentlig i gang med livet igjen. Dette er svært vondt og belastende og medfører ofte et stort funksjonstap. Det kan da være snakk om en psykisk lidelse, og man kan ha behov for psykologisk hjelp.
Alkohol som mestringsstrategi
I en ny vitenskapelig artikkel i Scandinavian Psychologist har Bekkeheien, Reigstad og kolleger fra Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og fra Høgskulen på Vestlandet studert sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg blant etterlatte foreldre og søsken etter Utøya-terroren. De har sett nærmere på hvilken rolle alkoholbruk kan spille i sorgprosessen og om den eventuelt kan forstyrre eller forlenge den.
Et hovedfunn i den nye artikkelen er at bruk av alkohol for å mestre sorg og søvnvansker, er forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte.
– Intensiteten av sorgsymptomene forble høye over tid hos etterlatte som oppga å bruke alkohol på denne måten. De øvrige deltakerne opplevde derimot en nedgang i sorgskårer over tid, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien.
Studien er en del av prosjektet «Etterlatte etter Utøya-terroren 22. juli 2011», som er gjennomført ved Senter for krisepsykologi i perioden 2013–2016. Målet er å styrke kunnskapen om etterlattes situasjon og hva som påvirker sorgreaksjoner, slik at man utvikle et bedre hjelpetilbud i fremtiden.
Helsepersonell bør spørre om alkoholbruk
Mange forbinder alkohol med hygge, sosialt samvær eller avslapning – noe som påvirker humøret vårt i positiv retning. Men det er også vanlig å bruke alkohol som en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige tanker og følelser.
Bekkeheien og Reigstad anbefaler derfor at helsearbeidere spør om alkoholbruk hos personer som har det vanskelig.
– Hvis alkoholbruk som mestringsstrategi gir økt risiko for å utvikle forlenget sorg, blir det viktig å fange dette opp tidlig. Alkoholbruk kan utgjøre en av flere uhensiktsmessige mestringsstrategier for å unnslippe og nedregulere emosjonell smerte. Mange vil ha nytte av hjelp til å håndtere og møte dette ubehaget på en annen måte, slik at man ikke blir stående fast i sorgen og smerten.
Ønsker mer forskning om alkoholbruk blant sørgende
Sammenhengen mellom alkoholbruk og sorg er det forsket lite på, og det er behov for mer kunnskap på området.
– Ettersom dette er en korrelasjonsstudie, kan vi ikke trekke slutninger om årsak og virkning. Det kan være at alkohol brukt som mestringsstrategi har en skadelig effekt på sorgforløpet, eller at personer som har utviklet forlenget sorg, drikker alkohol for å håndtere symptomene. Det kan også ligge felles sårbarhetsfaktorer til grunn for utvikling av forlenget sorg og bruk av alkohol som mestringsstrategi. Årsakssammenhengen bør utforskes i longitudinelle studier der sorg og alkoholbruk kartlegges gjennom hele sorgforløpet, avslutter Rakel Drønen Reigstad.
Den vitenskapelige artikkelen «Sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg hos nære etterlatte etter terrorangrepet på Utøya i 2011» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.