• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Stress endrer deg på godt og vondt

– Uten stress skjer det ikke noen utvikling, sier psykologspesialist Dag Øystein Nordanger under Schizofrenidagene 2019 i Stavanger.

STRESS: – Vi tåler veldig mye stress hvis vi har trygghet i bunn, sa psykologspesialist Dag Øystein Nordanger under Schizofrenidagene i dag. Foto: Lars Ravn Ølckers.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 06.11.19

Alle har et forhold til stress, og de fleste tenker nok på det som litt ubehagelig. Kanskje er siste flytoget forsinket, og man tramper utålmodig frem og tilbake på perrongen, usikker på om man rekker flyet.

Eller kanskje man skal forberede en viktig jobbpresentasjon, uten helt å vite hva man bør si.

Stress er den store fellesnevneren under Schizofrenidagene 2019 i Stavanger denne uka. Og en som kan mye om temaet er en av konferansens foredragsholdere, Dag Øystein Nordanger.

Han er forsker og psykologspesialist ved Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging – RVTS Vest, og professor 2 ved OsloMet.

Stress, påpeker Nordanger, er i utgangspunktet noe bra. Noe vi ikke klarer oss uten.

Det gode stresset

– Uten stress kan det ikke skje noen utvikling, sier Nordanger til Psykologisk.no.

«Stress på godt og vondt» var temaet hans i dag på Stavanger-konferansen.

– Utvikling handler om å utvide komfortsonene våre, tilegne oss nye ferdigheter, bli trygge på nye områder, og mestre nye ting. Hvis vi ikke oppsøker yttergrensene av komfortsonen, og dermed stresser oss selv, vil ikke utvikling skje.

Han ser først og fremst på stress i et barneperspektiv, og han påpeker at litt stress i oppveksten er en god ting.

– Et barns utvikling skjer i et dynamisk samspill mellom de behovene barnet signaliserer og hvordan vi møter dem. Selv om vi prøver, møter vi ikke barnets behov hele tiden, det oppstår hyppige brudd. Men etter bruddet skjer det en reparasjon, hvor vi på ny synkroniserer oss med barnets behov.

Det er særlig denne reparasjonen som er viktig, forklarer Nordanger. Den utvikler nervesystemet vårt, inkludert vår stresstoleranse. I tillegg lærer barnet seg å utløse den støtten de trenger, de utvikler seg som problemløsere og menneskekjennere.

– Så lenge situasjonen oppleves som utfordrende og på grensen til spennende, og så lenge vi hele tiden har mulighet til å vende tilbake til det trygge, er stress en god ting, sier Nordanger.

Stressets mørke sider

Stress er altså en nødvendig gode for at vi bli velfungerende mennesker. Samtidig finnes det en grense for hva som er godt stress, og hva som ikke er det.

Det er særlig når de trygge rammene fjernes, at stress kan bli farlig.

– Det vi bør passe på, er kronisk stress. Da er det ikke lenger snakk om situasjoner som er utfordrende. Store belastninger over lang tid svekker blant annet immunforsvaret vårt.

Nordanger forklarer at den typen stress endrer prioriteringene i kroppen vår. Hvis vi skulle støte på en bjørn i skogen, vil kroppen automatisk prioritere å komme seg ut av den situasjonen.

– Det vil oppstå en full mobilisering av hjerte- og karsystemet og muskulaturen, og kroppen vil starte en fight-or-flight-respons. Da oppstår en nedprioritering av langsiktige investeringer.

I møtet med en bjørn, vil ikke kroppen lenger prioritere å holde i gang immunforsvaret slik at vi ikke får karsykdommer senere i livet. Om man lever i en slik beredskap over lang tid, kan det gi en underutvikling av immunforsvaret, som kan gi store helsemessige konsekvenser senere.

– Her har vi klare indikasjoner fra forskning som har studert sammenhenger mellom ulike typer vold, overgrep og omsorgssvikt i oppveksten og helse i voksen alder. Personer som vokser opp med seks eller flere slike belastninger, dør i snitt 20 år før resten av befolkningen, sier Nordanger.

Trygghet er avgjørende

Her er det allikevel flere faktorer som spiller inn, som livsstil og ernæring senere i livet, men Nordanger understreker at man allikevel ser noen direkte sammenhenger.

– Vi kan blant annet anta at en konstant beredskap i oppveksten fører til en underutvikling av kroppens motstandsevne og immunforsvar. Derfor bør slike funn tas svært alvorlig.

Samtidig påpeker Nordanger at stress i det store og hele ikke er noe å bekymre seg for, så lenge vi opplever det under trygge omstendigheter.

– Vi tåler veldig mye stress hvis det er trygghet i bunn. Selv barn i krigssituasjoner har vist å klare seg bedre dersom foreldrene klarer å skape en illusjon av trygghet. Det er først når foreldrebeskyttelsen faller bort, og barn ikke lenger opplever trygghet, at stress kan bli alvorlig, avslutter han.

Schizofrenidagene 2019 pågår i Stavanger frem til fredag.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026