• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Studerer endring i psykoterapi

Det går an å følge utviklingen i terapi ved å identifisere grunntemaer og skifter i samtalen, sier Jan Skjerve og Sissel Reichelt.

GRUNNTEMAER: Klientens fortellinger består av grunntemaer, som kan skifte gjennom et behandlings­forløp, skriver Jan Skjerve og Sissel Reichelt i en ny vitenskapelig artikkel. Illustrasjon: Joan Dragonfly / Flickr.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 26.07.19  |  Publisert: 26.07.19

Psykolognestorene Jan Skjerve og Sissel Reichelt har i en lang karriere forsket på terapeutiske samtaler og endringsprosesser i terapi.

Over tid har de utviklet en unik metode for prosessanalyse av enkeltkasus for å kartlegge emneskifter og endringer i måten emnene blir omtalt på.

Skjerve er professor emeritus ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, og Reichelt er professor emerita ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

I sin nyeste artikkel, som nå er publisert i Scandinavian Psychologist, har de oppsummert funn fra fire kasusstudier som har sett på samspillet mellom terapeut og klient.

Ideen deres fikk støtte

Skjerve forteller at de hadde en idé om at klientens fortellinger består av grunntemaer, og at disse temaene kan skifte gjennom et behandlingsforløp. De så for seg at noen temaer blir borte, mens andre dukker opp på nytt flere ganger. Hvordan utvikler og endrer disse temaene seg i samtalene?

Skjerve og Reichelt lagde så narrativer for hvert enkelt tema, ut ifra hvordan det ble omtalt og behandlet i gjennom terapiforløpet.

– Vi så også på hvordan samtalen påvirker klientens fortellinger. På denne måten kunne vi følge både grunntemaet og samspillet, og få en innfallsvinkel til studere terapiprosessen. Vi så på hva i behandlingen som påvirket endringer i hvordan klienten tenkte om temaene på, sier Jan Skjerve til Psykologisk.no.

Analysen av kasus-studiene tyder på at det går an å identifisere grunntemaer og følge utviklingen.

Nyttig inngang til terapiforskning

Skjerve mener at det er en nyttig inngang til terapiforskning.

– Måten klienter og terapeuter snakker sammen på har et mangfold av utforminger. Tilnærmingen vår gjør det mulig å se hva som er typiske måter å snakke på hos den enkelte klient og behandler, sier Skjerve.

Han forteller videre at man først og fremst får et konkret bilde av hva som skjer i behandlingen og får tak i variasjoner og ulikheter.

– Det hadde vært spennende å se nærmere på hvordan terapeutene varierer måten de snakker på avhengig av hva slags klient de har. Altså hvordan terapeuter kan tilpasse sin væremåte, sier Skjerve.

Klinikere kan bruke tilnærmingsmåten

– Ved å se på flere saker vil man kunne få et bedre bilde av ulike måter som terapien kan ha innflytelse på og påvirke klinetes tenkning og opplevelser, sier Skjerve.

– Terapeuten sin væremåte kan endre seg ut ifra hva slags kommunikasjon som klienten trives med, sier Skjerve.

En terapeut hadde to ulike saker og oppførte seg svært ulikt overfor de to klientene.

Skjerve tror at klinikere kan ta i bruk det nye analyseredskapet Topic Change Process Analysis (TCPA) uten å være fullt så detaljerte som de selv har vært.– Terapeuter kan man gjøre dette ved å velge ut noen temaer som man selv kan følge forløpet til, og få en tilbakemelding fra klienten om hvordan samspillet har fungert, sier Skjerve.

Vil du vite mer? Les artikkelen «Endringer i samtaleemnene i løpet av psykoterapi: En metode for prosessanalyse med funn fra fire kasusstudier» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026