Deprimerte foreldre sliter oftere med barneoppdragelse, skriver forskning.no.
Det kommer frem i en amerikansk studie gjennomført på 591 hvite adoptivforeldre fra middelklassen, hvor en av foreldrene slet med depresjon. De hadde alle adoptert et barn kort tid etter fødsel.
I studien kom det frem at flere slet med å være gode foreldre, at de kunne være for strenge, og reagere for sterkt på små ting, skriver forskning.no videre.
Støtte hjelper
Å vokse opp med en deprimert forelder kan gi utslag på barnets adferd allerede i toårsalderen, men støtte fra andre utenom kjernefamilien kunne kompensere for sykdommen til den ene forelderen.
Dersom den friske forelderen sa seg fornøyd med støtten utenfra, påvirket ikke lenger sykdommen barneoppdragelsen.
Forsker og seksjonsleder ved RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse, John Kjøbli, sier til forskning.no at han er imponert over studiens design.
– For det første har ikke forskerne bare studert relasjonen mellom barnet og den syke moren eller faren. De har sett på hele familierelasjonen og deres nettverk. Det er litt originalt, sier han til avisa.
For det andre påpeker han at de studerer adoptivforeldre, noe som gjør at en eventuell genetisk disposisjon ikke blir en faktor.
Mye å lære
I studien vurderte forskerne symptomene på depresjon hos forelderen da barnet var ni måneder. Samtidig kartla de foreldrenes sosiale nettverk.
Da barnet var halvannet år vurderte forskerne hvordan foreldrene oppdro barnet, og da barnet var to år spurte forskerne om barnet hadde problemer med å regulere følelsene sine, eller adferdsproblemer.
Kjøbli mener vi har mye å lære av denne studien i behandlingen av foreldre med depresjon.
– Vi kan rett og slett ikke overdrive hvor viktig det er å ta fatt i hele familiesituasjonen når vi skal hjelpe disse familiene. Det er ofte ikke nok å bare jobbe med foreldre og barn, sier han.
Han sier besteforeldre eller venner i stor grad kan være til nytte i barneoppdragelsen, dersom en av foreldrene sliter.
– Det som skjer når en mor eller far er deprimert, er ofte at de ikke klarer å være de gode foreldrene de gjerne vil være. De klarer ikke å rose barnet. Og de klarer ikke å sette grenser. De blir bare en passiv figur som bare sitter der, avslutter John Kjøbli i forskning.no.