Henrik Haaland Jahren fra Lillehammer har bakgrunn som profesjonell alpinist, men avsluttet denne karrieren for å bli psykolog. Etter et studieopphold i Australia fikk han ideen om å utvikle nettbasert psykologisk behandling i Norge.
I dag er han tilknyttet Olympiatoppen som konsulent innenfor idrettspsykologi, i tillegg driver han selskapet Braive AS sammen med kona Hermine Bonde Jahren. Det kreative ekteparet er neste personer ut i Psykologisk.no sin serie om gründere i norsk psykologi.
Braive er en nettjeneste som tilbyr behandlingsprogrammer helt uten at man trenger å ha kontakt med en psykolog. Nettsiden ble lansert høsten 2017, og her kan hvem som helst kjøpe et terapiprogram og gjennomføre det på egen hånd, eller med veiledning. Til nå finnes programmene på norsk, svensk og engelsk.
Ser mange bruksområder
Haaland Jahren og Bonde Jahren har kommet langt i utviklingen av e-terapi og har store planer videre for konseptet.
‒ Vi har mye på gang! sier Bonde Jahren.
‒ Programmene er i høyeste grad tilgjengelig for privatpersoner, men for tiden jobber vi mest med å samarbeide med foretak, både private og offentlige.
Flere har fattet interesse. Blant samarbeidspartnerne har ekteparet med seg Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Forskningssenteret for barne- og ungdomsidrett og Gjensidige forsikring. Paret har også inngått et samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus som skal gå over tre år. Her testes de nettbaserte programmene ut i kombinasjon med veiledning fra personalet på sykehuset.
Jahren ser mange bruksområder for nettpsykologi.
‒ Vi ser ikke internettbasert terapi på noen måte som en konkurrent til den samtalebaserte psykologien, men vi har i dag utrolig mange mennesker som ikke får noen behandling, og nettbasert terapi kan være et alternativ for disse. Da Henrik formidlet ideen sin, så var det åpne dører overalt, sier Bonde Jahren.
Konseptet e-psykologi er enda ikke så utbredt, men vi kan vente å høre mer om dette i årene som kommer.
‒ Foreløpig er det forsket mest på e-terapi i Australia og Sverige, samt en del i Nederland, sier Haaland Jahren.
‒ Vi anser produktet vårt å være det beste som finnes på markedet innenfor internettbasert behandling i dag, fortsetter kona.
Fikk ideen i Australia
Henrik Haaland Jahren studerte psykologi ved Federation University Australia, og det var her han først ble kjent med e-psykologi.
‒ Jeg så den utviklingen som skjedde der blant annet ved et sykehus i Sydney. Jeg begynte selv å henvise klienter til e-terapi program når jeg hadde privat praksis.
Jahren brukte programmet i kombinasjon med vanlig terapi og opplevde dette som en god støtte.
‒ Dette gav meg muligheten til å fokusere mer på individuelle utfordringer heller enn psykoedukasjon, og pasientene synes det var fint å kunne lære ting på egenhånd i sitt eget tempo.
Jahren ønsket først å få til et samarbeid med det australske sykehuset om å ta programmet internasjonalt, men da dette ikke ble mulig, bestemte han seg i 2010 for å starte opp noe lignende hjemme i Norge. Han arbeidet lenge med prosjektet for seg selv, og etter hvert fikk han flere med seg på laget, Hermine Bonde Jahren gikk også inn i prosjektet.
‒ Jeg har alltid støttet og elsket Braive, men har tenkt at det ikke var mitt område. Så begynte jeg å hjelpe litt til og vi så at jeg hadde en del kunnskap som var relevant for prosjektet, sier Bonde Jahren.
Hun har bakgrunn i bedriftsøkonomi og markedsføring, og har drevet et distribusjonsforetak i Bangkok som hun fortsatt er deleier i. Nå tar Henrik seg av det psykologifaglige, mens Hermine har god kontroll på finansiering og markedsføring.
‒ Det at Hermine ble med i prosjektet, tror jeg har hatt mye å si for at vi har kommet såpass langt. Hermine har en veldig annen bakgrunn enn det jeg har, og har tatt hånd om kommersialiserings-delen samt rollen som daglig leder.
‒ Vi er veldig forskjellige, og jeg trodde at vi kanskje ikke ville samarbeide så bra i en jobbsammenheng, men vi har hatt en veldig smooth reise så langt, istemmer kona.
Algoritmer og fiffige animasjoner
‒ Vi må fortelle om «den mentale helsesjekken», sier Bonde Jahren og ser bort på mannen.
«Den mentale helsesjekken» gir en indikasjon på ens psykiske helsetilstand og kan gjennomføres på nettstedet braive.no.
‒ Helsesjekken er basert på en nokså avansert algoritme som velger ditt neste spørsmål avhengig av hva du svarte på det forrige. Tilslutt vil algoritmen kunne anbefale et behandlingsprogram som er tilpasset dine symptomer. Kanskje har du depresjonsplager, men også symptomer på sosial angst og panikkangst. Da vil du få et program som inneholder behandling for alle disse komponentene.
‒ Man har også mulighet til å skrive ut det fullstendige resultatet og ta med seg dette til fastlegen sin eller til psykologen, sier Haaland Jahren.
Tanken er at brukerne av programmene skal kunne mestre sine psykiske vansker bedre gjennom å lære mer om symptomer og trene på teknikker. Kommunikasjonen skjer gjennom lettforståelig tekster og animerte videoer.
‒ Vi la ut noen videoer på YouTube relativt tidlig for å se responsen på denne måten å kommunisere, sier Bonde Jahren.
Og responsen har vært bra.
‒ Vi blir kontaktet nesten ukentlig av organisasjoner som vil bruke videoene i undervisningssammenheng. For eksempel har spesialstyrkene til det canadiske forsvaret og politiet i Baltimore meldt sin interesse.
[Teksten fortsetter under videoen.]
Samarbeider med Lovisenberg Diakonale Sykehus
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo drives det et tiltak, «Raskere tilbake», for personer som er sykmeldte eller står i fare for å bli det. Ved sykehuset holdes det kurs i det som kalles «biofeedback», og her kom Braive inn som en samarbeidspartner i fjor.
Pasientene har kunnet benytte seg av Braives videoer og informasjon mellom kursdagene, og nå har man også startet opp et rent nettbasert kurs. Pål Nystuen er psykolog ved og arbeider med prosjektet ved Lovisenberg.
– Jeg tenker at e-terapi har et stort potensial. Selv om tiltaket heter «Raskere tilbake», så er det fremdeles en ventetid på 12–16 uker, sier Nystuen til Psykologisk.no.
Jahren ønsker at programmet skal kunne tas i bruk innen den offentlige helsetjenesten med tiden, men det er noen utfordringer, forklarer Pål Nystuen.
– Foreløpig er det et tapsprosjekt, sykehuset eller Braive blir ikke kompensert nok for å tilby e-psykologi.
– En annen utfordring er å få folk til å gjennomføre programmene. Det kan være lett å falle av når man holder på for seg selv.
Likevel har han troa på konseptet.
– Forskningen peker mot at de som faktisk fullfører programmet, får like god bedring som de som går i vanlig terapi. Kanskje vil dette fungere spesielt godt for den yngre generasjonen, som er oppvokst med å bruke nettet.
Nå skal Braive også gå inn i et større, treårig prosjekt med Lovisenberg og et svensk selskap. Dette går ut på å utvikle en såkalt «stepped care»-modell hvor Braive sin mentale helsesjekk og de nettbaserte programmene kommer til å spille en viktig rolle. Målet er at pasienter skal få raskere tilgang til riktig type og nivå av behandling.
Tilrettelagt for forskning
Hvor godt fungerer egentlig terapi på nett? Haaland Jahren sier resultatene fra eksisterende forskning er gode, men de vil studere dette nærmere.
– Norge blir det laboratoriet vi har. Fokuset blir absolutt å jobbe med private aktører og så videre, men det er forskning som fremover blir mest sentralt. Vi må finne ut hva som fungerer godt og hva som ikke gjør det. Både fra brukerperspektiv og også fra klinikerperspektiv.
Det er ikke forsket så mye på moderne e-psykologiløsninger i Norge foreløpig. Måten Braive er utformet på egner seg til dette formålet. Deltakerne i programmet svarer på undersøkelser underveis, man kan følge med på progresjonen, og alle dataene samles digitalt og anonymt.
– Vi jobber for tiden med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo på en søknad til Regional etisk komité om en bredere godkjenning til å drive forskning. Ellers blir det blir veldig spennende å se resultatene av de prosjektene vi er i gang med nå.