• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Åpenhet er ikke for pyser

Vi må kjenne vår egen bruks­anvisning. Være bevisst på hva som driver oss, og ta ansvar for badass dårlige tilbøyeligheter, skriver Kathrine Aspaas.

EN MODIGERE TID: Ved å bruke tiden til godlynt rydding i oss selv, i stedet for å kritisere andre, er vi i gang med å skape en modigere og rausere tid, skriver Kathrine Aspaas i dette utdraget fra boken Raushetens tid. Foto: Aurora Nordnes.

Kathrine Aspaas

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 11.05.16

Raushetens tid
Kathrine Aspaas
Aschehoug Forlag,
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Kathrine Aspaas

Kathrine Aspaas er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, med en master i internasjonal økonomi og politikk fra New School University i New York. Hun har lang fartstid som finansjournalist, er kjent som kommentator og lederskribent i Aftenposten, og har skrevet bøkene Raushetens Tid og Rosa er den nye pønken.

Vi er på vei mot en tid der åpenhet er en sterk sosial driver.
 Du og jeg bidrar til å åpne mer opp, dele mer og våge mer. Dette gjelder hjemme, på jobben, og i vennegjengen – i politikken, i næringslivet og i akademia.

Vi begynner å bli tilstrekkelig mange som ikke lenger holder sekundmålbar effektivitet og kvartalsvis økonomisk vekst for hellige størrelser. Disse målene begeistrer oss ikke. Vi tror ikke på dem lenger. Vi forventer større visjoner fra oss selv, lederne våre og organisasjonene vi jobber i. Slik beveger vi oss sakte mot mer sofistikerte verdisystemer, der også vennlighet og medmenneskelighet løftes frem og verdsettes – også økonomisk.

Hvor jeg enn går – hvor jeg enn leter, finner jeg nye uttrykk for åpenhet og personlig mot. Til tross for kriger, organisert kriminalitet, overvåkning, mobbing, finanskriser, terrorceller og dårlige værmeldinger: De store utviklingstrekkene peker i retning av at vi sakte beveger oss mot et samfunn basert på tillit og åpenhet.

Det betyr ikke at vi skal slutte å beskytte oss, for det er sannelig mange grunner til å frykte åpenheten, men det er enda flere grunner til å frykte det skjulte. Min egen erfaring er at det krever enormt med energi å holde noe skjult.

Min bok Raushetens tid er ment som en oppfordring til å ta personlig ansvar, og en hyllest til alle dem som gjør det. Til alle dem som tar ansvar for egne følelser og tilbøyeligheter. Som våger å feile og dele. Som har sluttet å skylde på andre. De er forskere, ledere, sjakkspillere, politikere og kunstnere. De er hverdagens historiefortellere. De er hvem som helst av oss.

Menneskesamfunnet

«Vi er i ferd med å gjennomgå en bevissthetsrevolusjon,» sier New York Times-spaltist David Brooks. «Når vi analyserer alt det som skjer, får vi til slutt et nytt syn på den menneskelige natur. Det vokser frem en ny humanisme.»

Brooks peker på hjerneforskningen, som blant annet viser at kroppen belønner oss kjemisk når vi tar sosial kontakt med intensjon om å hjelpe. Gjentatte studier viser også at aktiviteten i hjernens belønningssentere lyser opp når vi utfører en vennlig handling – bare ett av mange funn som peker i samme retning.

Selv trenger jeg ikke elektroder festet til hodet for å måle at jeg blir glad når jeg gjør noe hyggelig mot noen. Det holder å kjenne på følelsen når jeg slipper noen foran meg i bilkøen. Jeg blir glad. Stolt av min egen raushet. Tro meg – det skal rørende lite til for en økonom fra ironigenerasjonen å kjenne seg rørt over egen godhet.

Til alle tider har mennesket utforsket den ytre verden. Nå går reisen for alvor innover. Mennesket står i sentrum – i næringslivet, i vitenskapen, i politikken og i privatlivet. Vi kan kalle det menneskesamfunnet – et samfunn som blir utviklet av de som våger å vise hvem de er.

Dette høres kanskje snilt og ufarlig ut, men åpenhet er ikke for pyser. Vi risikerer å vise frem det vi ikke er så stolte av. Dette gjelder også bedrifter og organisasjoner, ja også land. Da heter det transparancy. Gjennomsiktighet. Avsløringene rundt skatteparadisene fra Panama Papers viser oss dette. Det samme gjelder avsløringene i FIFA og Fotballforbundet. Vi kommer til å se mange slike avsløringer fremover, for i en verden der mange nok ønsker åpenhet, blir det stadig vanskeligere å være en kødd.

Selvinnsikt er gull

Menneske­samfunnet krever også noe annet av oss. Vi må bli kjent med oss selv. Være sannere. Erkjenne ubehagelige tilbøyeligheter og ta ansvar for dem. Misunnelse, forfengelighet, arroganse, skadefryd – hele paletten. I stedet for å plassere disse følelsene utenfor oss selv, fraskrive oss ansvaret og kalle dem bygdedyret eller janteloven, kan vi rydde i egne kjellere. Innse at det er oss det handler om. Ta ansvar, og bli friere mennesker. Vi trenger ikke skamme oss, for vi har disse følelsene, alle sammen. De er en del av det å være menneske.

Det er ikke tilfeldig at menneskelige relasjoner er på vei inn som et styrende prinsipp i næringslivet. Menneske­samfunnet trenger ledere som er – ja, mennesker – med alt hva det innebærer av oppturer, nedturer, gleder og sorger. Menneske­samfunnet trenger også mennesker som våger å løfte frem andre. De fleste av oss er topptrent på konkurranse. Nå skal vi for alvor lære å samarbeide.

Vi er blitt så effektive og metodiske at vi kan stoppe opp – løfte blikket, og begripe helheten. Mens vi tidligere definerte samfunnet ut fra menneskets funksjon, hva vi gjør – vi var jegere og samlere – vi var bønder i jordbrukssamfunnet – vi var industriarbeidere i industrisamfunnet – vi var kommunikasjonsarbeidere i informasjonssamfunnet – merker jeg en bevegelse mot å definere det ut fra hva vi er – vår fellesmenneskelige erfaring. Fra humanDoings til humanBeings. Ta for eksempel programmet til Verdens Økonomiske Forum i Davos de siste årene, der verdens toppledere blant annet ble tilbudt følgende foredrag:

  • Tilknytning – hvordan vi hører sammen.
  • Følelsesmessig mestring – en vitenskap.
  • Feilenes fortrinn.
  • Healing gjennom musikk.

Det dufter nyorientering og helhetstenkning lang vei.

I menneskesamfunnet er det ikke nok å lese tekniske bruksanvisninger. Vi må kjenne vår egen bruksanvisning. Være bevisst på hva som driver oss. Hva som provoserer oss – og hvorfor. Reflektere over egne preferanser. Hvor kommer de fra? Fra venner? Foreldre? Kulturen vi lever i? Og vanskeligst av alt, ta ansvar for ubehagelige tilbøyeligheter. Da snakker jeg ikke om de «svake sidene» vi vanligvis kommer luskende med under jobbintervjuer. Som at «jeg har problemer med å levere fra meg en jobb før den er helt perfekt». Eller «jeg har nok en tendens til å jobbe for mye». Jeg mener skikkelig badass dårlige tilbøyeligheter – som at «jeg blir ofte sur på kolleger som får skryt av sjefen», eller «jeg blir ofte irritert og negativ når andre er begeistret», eller «jeg er skikkelig misunnelig på søsteren min».

Nå skal vi for alvor lære å samarbeide.

Vi kan ha så fine strategier og mål vi bare vil. Det hjelper ikke hvis kulturen vår er preget av mennesker som ikke er bevisst sine egne tilbøyeligheter. Som bedriver skittkasting og baksnakking. Vi kan ha så avansert teknologisk utstyr vi bare vil. Det hjelper ikke når ingen lærer seg å bruke det fordi opplæring har lav status. Ved å bruke tiden til godlynt rydding i oss selv, i stedet for å kritisere andre, er vi allerede i gang med å skape en modigere og rausere tid.

Ta disse tankene slik de er ment: Som ett av mange innspill til den store samtalen om hva slags verden vi ønsker oss. Hva slags mennesker vi ønsker være, og hva slags virkelighet vi ønsker å leve i. Jeg er glad for at du vil være med på det store, aldri hvilende prosjektet – å skape en gladere og fredeligere verden.

Redaksjonen anbefaler

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025