• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Vit hva du vil ha før dere hopper til sengs

Det er ingen selvfølge å føle glede etter sex. Evolusjonsteori kan forklare hvorfor, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

DAGEN DERPÅ: Noen negative følelser går igjen etter sex. Menn føler oftere at partneren blir litt for klengete, mens kvinner oftere føler at partneren blir litt for unnvikende, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Men av og til blir det klaff. Foto: Alexandra Stewart / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 13.02.16  |  Publisert: 13.02.16

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Hva gjør vi etter sex…?

Vel, etter sex strekker enkelte seg etter sigaretten, som om de var en femme fatale eller hardbarket antihelt i en film noir. Enkelte er utslitt, og trenger å få igjen pusten. Enkelte er fremdeles frustrert, mens noen er lettet over at det endelig er over. Mange av oss sovner. Andre lurer på hvorvidt det er greit å forlate åstedet straks, eller om de må bli værende litt for høflighetens skyld. Kanskje til frokost.

I de siste eksemplene snakker vi om korttidsseksuelle forhold. Man kan selvsagt få lyst til å flykte fra langtidsforhold også, men da er nok ikke motivasjonen den samme. Ifølge seksuell strategiteori har menn og kvinner evolvert spesifikke tilpasninger for korttids- og langtidsforhold: Vi har strategier for å vurdere relevante partnerpreferanser, for å vurdere fordeler og ulemper med sex i forskjellige kontekster, og for å vurdere forskjellige former for utroskap som truer parforholdet. Eksemplene er mange.

I tidligere spalter har vi sett på en rekke studier basert på seksuell strategiteori. I de to siste spaltene har vi sett på grunner for å ha sex, og på hvem som tar initiativ i henholdsvis langtidsforhold og kortidsseksuelle møter. I denne spalten ser vi på de negative følelsene som (litt overraskende?) kan oppstå etter korttidssex.

Dagen derpå i seksuallivet

Vi antar ofte at det er følelser som motiverer tanker og atferd. Og de fleste antar jo at følelser evolverte for å hjelpe oss å løse adaptive oppgaver: det er ikke tilfeldig hva vi føler i bestemte situasjoner eller hva vi får lyst til å gjøre når vi er i spesifikke følelsestilstander. Dette gjelder også etter sex. Enkelte er svært glad i den andre, vil holde rundt den andre og kjenne på nærhet og varme følelser. Andre kjenner på kicket, gleden over orgasme, og preges av nytelse. Noen ganger er begge parter stormende forelsket. Ofte er det vel også slik at begge to går hvert til sitt, da de begge to hadde en korttidsorientert sosioseksualitet; de var primært motivert av sex for sexens skyld, fremfor sex som del av et forpliktet forhold eller uttrykk for kjærlighet. Dette er jo typisk for folk som har mye korttidssex. Men enkelte har korttidssex med noen som egentlig er, eller blir, forelsket. Og andre har sex med noen de er forelsket i, men som ikke er forelsket i dem. Og andre våkner kanskje dagen derpå og angrer på hvem de har hatt sex med…

Når slike ubalanser oppstår, forventer vi negative følelser. Vi antar at følelsen utløses adaptivt, som en evolvert respons, for å motivere personen til å endre den uønskede situasjonen til mer ønskverdig. På samme måte som når smerte får deg til å ta steinen ut av skoen, eller angsten får deg til panisk å børste edderkoppen av armen.

Evolusjonspsykologene Anne Campbell og Martie Haselton har begge, hver for seg, sett på hva slags responser man får overfor partneren dagen derpå. De fant endrede oppfatninger av partnerene, der kvinner generelt følte seg mer knyttet til mannen, mens mannen følte seg mindre knyttet til kvinnen etter sex. Faktisk opplever han henne ofte som mindre attraktiv, om korttidssex var formålet hans. Det er kanskje ikke overraskende. Noen ganger binder vi oss nærmere folk, andre ganger endrer vi følelser og opplevelser slik at det er lettere å komme seg unna.

En grunnleggende ubalanse mellom kjønnene

Konklusjonen av denne forskningen er kanskje ikke hyggelig, men den er i det minste tydelig. Dersom man ønsker å være i et forhold med en mann, bør man kanskje ikke satse på å ha sex med ham straks. I hvert fall ikke som en strategi for å kapre ham. Det er ikke slik det virker, dersom Campbell og Haselton har rett. Det vil sannsynligvis gjøre at han revurderer deg i negativ retning, da det bare var sex han ville ha, ikke et forhold. I det han har fått sexen vil han sannsynligvis motiveres til å komme seg unna.

Heri ligger nemlig en grunnleggende ubalanse i mellom kjønnene når det gjelder korttidssex: Flere menn vil ha korttidssex enn det er kvinner som vil det samme. De mest attraktive mennene har også flere kvinner å velge mellom. Det som er problemet er at disse samme mennene da er mindre kresne med hvem de er villig til å ha korttidsforhold med, enn det de er i valg av partner til langtidsforhold. Menn er altså generelt svært mye mindre kresne når de bare vil ha sex, faktisk er det slik at vurderingene av langtidspartner og korttidspartner kan sprike veldig.

Det er altså statistisk sannsynlig at han som er så deilig at en kvinne faller for ham, egentlig ikke er opptatt av mer enn sex. Vit derfor hva du vil ha før du hopper til sengs. Men for all del, dette er bare et spørsmål om taktikk, ikke om moral: om du ikke vil ha et forhold, men bare ønsker sex med en svært attraktiv mann som du ikke ville ha klart å ha sjans på i et forhold uansett, så for all del, bare sett i gang! Det kan likevel hende, spesielt om sexen var god, at man får lyst på mer enn man hadde tenkt i utgangspunktet. Da vil man kanskje likevel plages av negative følelser etter sexen. Faktisk er det noe forskning som tyder på at selv kvinner som er positiv til sex og har mange forhold, fremdeles har mer negative følelser etterpå. Når det er sagt er ikke korttidssex knyttet til større grad av sykdom eller lidelse.

En studie av negative følelser etter sex

Basert på teori og tidligere forskning antok vi at det ville være to klare hovedtyper av negative følelser etter sex. Den ene typen vil bestå av følelser som handler om at man føler seg avvist, og at man ønsker mer nærhet, eller rett og slett er mer tilknyttet den andre enn vedkommende er knyttet til deg. Den andre gruppen er knyttet til motsatt motivasjon, nemlig ønsket om å komme seg unna, opplevelsen av at den andre er litt klam og klengete, rett og slett opplevelsen av å være mindre tilknyttet.

Basert på en av atferdsvitenskapenes mest innflytelsesrike teorier, Robert Trivers foreldreinvesteringsteori, kan man slutte seg til stabile kjønnsforskjeller på gruppenivå, også for mennesker, når det gjelder hvilke negative følelser man kan få etter sex. Det har nemlig konsekvenser over evolusjonær tid at kvinner har hatt større risiko for graviditet og større minimal investering i barnet, og at menn har hatt potensielt økt reproduktiv suksess med flere partnere.

Slike grunnleggende forskjeller former ulike seksuelle psykologier over dyp tid. Derfor antok vi at kvinner ville ønske at mannen skulle knytte seg mer, mens menn skulle ønske at han kunne slippe unna.

I vår studie undersøkte vi utvalg fra Brasil, Nordamerika og Norge (pluss et anglo-amerikansk internettutvalg). Vi fant støtte for at kvinner har høyere frekvens av følelser knyttet til nærhets- og tilknytningsbehov, i alle utvalgene utenom det norske. Menn har flere unnvikelsesfølelser enn nærhetsfølelser i alle utvalgene (helt på grensen i internettutvalget). Når det gjelder følelsesintensitet, var bildet stort sett likt: kvinner hadde sterkere følelser som motiverer til større grad av nærhet enn unnvikelse i alle utvalgene. Mennene hadde sterkere ønske om å komme seg bort, enn behov for nærhet og tilknytning i alle utvalgene utenom det anglo-amerikanske internettutvalget.

Noen følelser går igjen etter sex

Norske menn følger altså hovedmønsteret i studien. Om norske menn får negative følelser etter one-night-stands, er de altså primært motivert for å komme seg unna. I motsetning til kvinner i Brasil eller vårt nordamerikanske utvalg, har unge norske kvinner ikke helt det samme mønsteret. For kjønnsforskjeller bør man nok helst se på interaksjoner, og der virker mønsteret å være stabilt for alle utvalgene. Kvinner plages mer enn menn av følelser som tyder på at de ønsker mer nærhet og tilknytning, mens menn oftere enn kvinner plages av følelser som tyder på at de ønsker å komme seg unna.

Hvis man ønsker å være i et forhold med en mann, bør man kanskje ikke satse på å ha sex med ham straks.

For tiden forsker vi blant annet på seksuell anger. Dette er et spennende tema som også kan utvide forståelsen vår av negative følelser etter sex. Inntil videre er det viktig for oss å fastslå at på tross av at det er typisk i psykiatrisk litteratur å anta at disse negative følelsene er uttrykk for patologi, altså maladaptive uønskede følelser, virker dette lite troverdig fra vårt perspektiv. De virker heller å være forutsigbare reaksjoner som motiverer kjønnene til å løse delvis kjønnsspesifikke adaptive oppgaver knyttet til korttidssex. Som andre normale følelser er de funksjonelle, motiverende tilstander.

Det er kanskje uansett greit å vite at det er mulig å få negative følelser etter sex. Og at det ikke er helt unormalt. Det er kanskje greit å vite hva som ofte skjer relasjonelt hos mannen og hos kvinnen etter korttidssex. Dette er ikke moralisering, som sagt; for all del. Selvsagt ikke. Det er bare grunnlaget for å vurdere om følelsene faktisk sier noe om situasjonen du er i – og om du bør følge dem opp på noen måte, for din egen skyld.

Kilder

Buss, D. M., & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204–232. doi:10.1037/0033-295X.100.2.204.

Campbell, A. (2008). The morning after the night before: Affective reactions to one-night stands among mated and unmated women and men. Human Nature, 19, 157–173. doi:10.1007/s12110-008-9036-2.

Fernandes, H. B. F., Kennair, L. E. O., Hutz, C. S., Natividade, J. C. & Kruger, D. J. (2015). Are negative postcoital emotions a product of evolutionary adaption? Multinational relationships with sexual strategies, reputation and mate quality. Evolutionary Behavioral Sciences. doi: 10.1037/ebs0000050.

Haselton, M. G. & Buss, D. M. (2001). The affective shift hypothesis: Emotional reactions following first-time sexual intercourse. Personal Relationships, 8, 357–369. doi:10.1111/j.1475-6811.2001.tb00045.x.

Hughes, S. M. & Kruger, D. J. (2010). Sex differences in post-coital behaviors in long- and short-term mating: An evolutionary perspective. The Journal of Sex Research, 48(5), 496–505. doi:10.1080/00224499.2010.501915.

Townsend, J. M., Kline, J. & Wasserman, T. H. (1995). Low-investment copulation: Sex differences in motivations and emotional reactions. Ethology and Sociobiology, 16(1), 25-51. doi.org/10.1016/0162-3095(94)00027-5.

Trivers, R. L. (1972). Parental investment and sexual selection. I B. Cambell (red.), Sexual selection and the descent of man: 1871–1971 (s. 139–179). Chicago, IL: Aldine Press.

Vrangalova, Z. (2015). Does casual sex harm college students’ well-being? A longitudinal investigation of the role of motivation. Archives of Sexual Behavior, 44(4), 945–959. doi:10.1007/s10508-013-0255-1.

Redaksjonen anbefaler

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026